Halsmusklene.

Presentasjon om: "Halsmusklene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Halsmusklene

2 Halsmusklene Overfladiske halsmuskler Tungebensmuskler
Dype halsmuskler

3 Overfladiske halsmuskler
Platysma og M. Sterno-cleidomastoideus. Platysma ligger i subcutis utenpå den overfladiske halsfascien. I det kraniale festet går den ut fra mandibula medialt og mimiske muskler lateralt. Nedtil fester den seg i hud over acromion, clavicula og huden over brystet. Innerveres av n facialis.

4 Musculus sternocleidomastoideus
M. Sternocleidomastoideus, skrå halsmuskel, fester seg kranialt til processus mastoideus og nærliggende del av linea nuchea inferior. Går nedover og medialt på halsen, og fester seg med en medial del på manubrium sterni og en dypere lateral del fra mediale klavikula. Ensidig kontraksjon bøyer hodet til samme side og dreier ansiktet til motsatt side. Bilateral kontraksjon trekker hodet frem og bøyer cervikalkolumna. Innerveres av n accessorius og C2.

5 Tungebensmuskler Inndeles i infra- og suprahyoide muskler.
Suprahyoide muskler ligger over os hyoideum og danner gulvet i munnhulen. Kontraksjon fører til at kjeven senkes, alternativt at tungeben og strupehodet løftes (ved svelging). Består av m. digastricus, m. stylohyoideus, m. mylohyoideus og m. geniohyoideus.

6 M digatricus M digastricus, den tobukete underkjevemuskel, består av to avlange muskler adskilt av en tynn senestreng. Bakre buk går ut fra incisura mastoidea på os temporale. Fremre buk fester seg til innsiden av mandibula like til siden av midtlinjen. Mellomsenen er festet til øvre rand av tungebenet via en fascieslynge. Fremre buk innerveres av n mylohyoideus. Bakre buk innerveres av n facialis.

7 M stylohyoideus M stylohyoideus, griffeltungebensmuskelen, går fra proc. styloideus til corpus os hyoidei. Danner to deler som griper rundt digastricus’ mellomsene. Trekker tungebenet bak og oppover under svelging. Innerveres av n facialis.

8 M mylohyoideus M mylohyoideus, kjevetungebensmuskelen springer ut fra mandibulas innside, fra linea mylohyoidea. Fester seg til corpus os hyoidei og senet bindevevsstripe i midtlinjen. Danner bunnen i munnhulen. Løfter tungebenet og skyver tungen opp- og bakover. Innerveres av n mylohyoideus.

9 M geniohyoideus M geniohyoideus, haketungebensmuskelen, ligger på oversiden av mylohyoideus. Går fra innsiden av mandibula og bak til corpus os hyoidei. Trekker tungebenet opp og frem. Innerveres av 1. cervikalnerve via n. hypoglossus.

10 Infrahyoide muskler Går fra sternum og skulderbue opp til os hyoideum.
Ligger foran trachea og larynx. Et overfladisk lag med to muskler. Et dypt lag med to muskler.

11 M sternohyoideus M sternohyoideus, brystben-tungebensmuskel, er en overfladisk, smal og flat muskel fra bakflaten av manubrium sterni, sternoklavikulær-leddet og mediale del av klavikula som går til os hyoideus. 1.-3. cervikalnerve via ansa cervicalis n. hypoglossi.

12 M omohyoideus M omohyoideus, skulderblad-tungebensmuskel, er en flat tobuket muskel. Nedre buk fra lig. transversum scapula og øvre rand av scapula. Går medialt og oppover, mellomsenen ligger bak sternocleido- mastoideus. Øvre buk går fra mellomsenen og opp til festet på os hyoideus lateralt for m sternohyoideus. 1.-3. cervikalnerve via ansa cervicalis n. hypoglossi.

13 M sternothyroideus M sternothyroideus, dyp muskel dekket av de to overfladiske. Springer ut fra manubrium sterni, medialt og nedenfor sternohyoideus. Fester seg oventil og medialt til skjoldbrusken. Fortsetter lateralt dels over i m thyrohyoideus, og går dels over i m constrictor pharyngis inferior. 1.-3. cervikalnerve via ansa cervicalis n. hypoglossi.

14 M thyrohyoideus M thyrohyoideus, skjoldbrusktungebensmuskelen, dyp muskel som går fra skjoldbrusken til tungebenet. 1.-3. cervikalnerve via ansa cervicalis n. hypoglossi.

15 Dype halsmuskler Danner en medial og en lateral gruppe.
De dype, laterale halsmuskler kalles scalenusmusklene (trappemusklene) Mm. scalenus anterior, medius og posterior. Avgår fra cervikale tverrtagger først og fremst C4-6, og går ned og lateralt til feste på 1. og 2. costa.

16 Scalenusmusklene M scalenus anterior fester seg på scalenusknuten på 1. costa. M scalenus medius fester seg på 1. costa bak furen for a subclavia. Mellom festet for anterior og medius dannes scalenusporten der a subclavia og de store nervene til armen går. M scalenus posterior fester seg til 2. ribbe. Scalenusmusklene løfter ribbene når halsvirvlene fikseres. Evt kan ensidig kontraksjon bøye cervikalvirvlene til siden. Innerveres av grener fra plexus cervikalis.

17 Mediale dype halsmuskler
Mediale dype muskler, kalles også den prevertebrale gruppen, ligger rett foran virvelsøylen inn mot midtlinjen og fyller furen mellom virvellegmene og tvertaggene. M longus colli M longus capitis M rectus capitis anterior og lateralis

18 M longus colli M longus colli, den lange halsmuskel går fra atlas ned til 3. thorakalvirvel. Nedre skrå del; fra corpora på Th1-3 tverrtaggene på C5-6. Øvre skrå del; fra tverrtagger på C2-5. til fremre knute på atlas. Medial del ligger på virvellegmene. Innerveres av grener fra cervikalnerve.

19 M longus capitis M longus capitis, lange hodemuskel kommer fra tverrtagger på C3-6 og fester seg på utsiden av pars basilaris occipitalis. Innerveres av grener fra1.-8. cervikalnerve. Kontraksjon av longus colli og capitis bilateralt bøyer hodet og hals fremover, unilateral kontraksjon gir sidebøying.

20 M rectus capitis M rectus capitis anterior, fremre rette hodemuskel, avgår fra tverrtagger og sidedeler på atlas og går fremover til os occipitale Bøyer hodet fremover. M rectus capitis lateralis, laterale rette hodemuskel, går fra tverrtagg på atlas opp til os occipitale. Bøyer hodet frem og til siden Innerveres av n suboccipitalis