Sif80as: Empiri i programvareutvikling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Systematisk HMS arbeid
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9-10 nov 2013 Risikoanalyse
Internkontroll i kommuner
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Forbedringsprosjektet
<PROSJEKT NAVN OG NR.> <DATO>
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Mal: Risikoanalyse med veiledning
Konsekvenser ved samlokalisering av IKT-systemer
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Tromsø 10. okt Eva Henriksen, Eva Skipenes,
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Risk identification Risk analysis
Skisse til løsningsforslag
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kvalitativ metode i markedsforskning
Skisse til løsningsforslag
Grunnleggende testteori
Grunnkurs Arbeidsmiljø Våren 2014
Introduksjon til systemutvikling
Jakten på kvaliteten.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Konstruksjoners sikkerhet
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
Teknikker for å bedre design- prosessen -Design by contract -Prototyping design -Fault-tree analyses.
Klare mål for kvalitets- og miljøarbeidet Nye utfordringer krever nye tanker: Skal vi sertifisere oss? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Risikostyringsprosessen
ERISK på 1, 2, 3… Risikovurdering for å redusere omfang av byggefeil i elektriske og tekniske installasjonsleveranser mot boligmarkedet
Konfigurasjonsstyring Configuration Management
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Skjemaendringer i systemer bestående av XML-data i relasjonsdatabaser Høgskolen i Gjøvik Master i Medieteknikk, Marianne Brattrud.
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Mosjøen 17
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Page 1 WE MOVE THE INDUSTRY THAT MOVES THE WORLD RISK MANAGEMENT Fra operatørenes ståsted Solakonferansen 2014 Øivind Solberg, PhD.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Planlegge og prioritere tiltak
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Hovedoppgaveforberedende seminar
Innføring til forskningsmetode - fra spørsmål til design
N ORWEGIAN U NIVERSITY OF S CIENCE AND T ECHNOLOGY D EPARTMENT OF C OMPUTER AND I NFORMATION S CIENCE Risk Assessment of Safety Critical Systems An approach.
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Hasardidentifikasjon
Definisjon av ulike HMS-begreper
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
ROS-analyse.
Flytryggingsseminar ’11 Kan vi unngå ulykker? Menneskelige faktorer Holdninger Holdninger Vi må tørre å bry oss Vi må tørre å bry oss Opplæringen Opplæringen.
6. des “Trussel- og risikoanalyse av IKT- systemer med mobile brukere” Prosjekt - TTM4705, ITEM, NTNU Sept. – Nov John H. Embretsen
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
M&L2 Kap. 4 - ver.1 Markeds- undersøkelser Oslo, sept 2010.
Kvalitet, risiko og avvik
ROS-analyse.
Kvalitative og kvantitative metoder
Brukbarhetstesting og feltstudier
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Mal: Risikoanalyse med rettleiing
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Utskrift av presentasjonen:

Sif80as: Empiri i programvareutvikling Samling 3 Høsten 2002 Risikoanalyse Siv Hilde Houmb

Innhold Generelt om sikkerhetsstrying og risikoanalyse Grovanalyse HazOp FTA FMEA/FMECA

Sikkerhetsstyring Risikoanalysens plass i sikkerhetsstyring Alle systematiske tiltak en bedrift iverksetter for å oppnå og opprettholde et sikkerhetsnivå i overenstemmenlse med de målene en har satt seg.

Sikkerhetsstyring forts. Spesifisere mål og akspetkriterier for risiko Kartlegge hvordan man ligger an Korrigere kursen Risikoanalyse

Risikoanalyse Norsk Standard NS5814 ”Krav til risikoanalyser” I prosjekteringsfasen kan risikoanalyser benyttes Som ”design”-verktøy Som et ”kontoll”-verktøy I driftsfasen kan risikoanalyser benyttes Analysere effekten av forandringer Analysere årsaker til oppståtte problemer

Risk Management Process (sikkerhetsstyringsprosess)

Grovanalyse Preliminary Hazard Analysis Hva er det? Systematisk kartlegging av farer Hvor kommer det fra? Bygger på metodikk utviklet av det amerikanske forsvaret Formål Avdekke potensielle farer tidlig i prosjektutviklingen

Grovanalyse forts. Hvorfor? Eliminere, minimalisere eller kontrollere farene Dess tidlig det oppdages – dess billigere blir det antakelig å reparere...

Metodebeskrivelse Grovanalyse gjennomføres i tidlig design-fase Grovanalyse gjennomføres ved å liste opp farer, mulige årsaker, effekter, alvorligheten av potensielle utlykker og mulige forebyggende tiltal. Tre faser Innsamling av nødvendig informasjon Gjennomføring av analysen Dokumentasjon av resultatene

Innsamling av nødvendig info. Skaff til veie informasjon om systemet du skal analysere Systembeskrivelse Design-dokumenter Prosessbeskrivelse Tidligere erfaringer med liknende systemer Tidligere analyser gjennomført på systemet

Gjennomføring av analysen Identifiser farer Identifiser kritiske hendelser og hendelser som kan føre til en uønsket konsekvens Identifiser designkriterier eller alternativer som kan elimenere eller redusere farene

Dokumentasjon av resultatene Bruk grovanalyseskjema Identifiserer farer Årsaker Potensielle konsekvenser Forbedrende eller forebyggende tiltak

Grovanalyseskjema

Fordeler og begrensninger Utgjør et nødvendig første skritt i en risiko/sikkerhetsanalyse Gir anbefalinger om risikoreduserende tiltak/konstruksjonsendriger Rask og enkel metode Og kan utføres av nesten hvem som helst...

HazOp Hazard and Operability Analysis Forstudie risikoanalyse Fullstendig risikoanalyse Hva er det? Strukturert brainstorming ved bruk av ledeord (guidewords) og sjekklister Hvor kommer det fra? Prosessindustrien

HazOp forts. Formål Identifisere mulige sikkerhetsmessige eller operasjonelle problemer som kan oppstå under drift eller vedlikehold av prosessanlegget Når? Utføres vanligvis i prosjekteringsfasen av et prosessanlegg Når design på det nærmeste er fastlåst og i alle senere faser

HazOp forts. Hvem? HazOp-gruppe HazOp leder Sekretær 4 – 6 fagspesialister

HazOp forts. Sukssesskriterier Fullstendig og nøyaktig system og prosessbeskrivelse Gruppens tekniske dyktighet og innsikt Gruppens evne til å konsentrere seg om de alvorlige farene som blir identifisert

Ledeord

Ledeord og prosessparametre

Metodebeskrivelse 5 trinn (faser) Definere hensikten, angrepsmåte og spillerom for studien Eks. Sjekke driftens sikkerhetsprosedyrer Viktig med fokus. Hva skal undersøkes, er det de ansattes sikkerhet eller tap av produksjon? Valg av medlemmer Gruppen bør bestå av 4 – 7 personer Erfaren HazOp-leder Felteksperter (prosessteknikk, dirftsteknikk osv.)

Metode forts. Forberede studiet Anskaffe nødvendig data Omforme dataene, og planlegge studiesekvensen Dette gjøres av lederen og det er derfor viktig at vedkomne vet hva han/hun gjør Velger ut lederord og hvordan systemet skal ”angripes”

Metode forts. Arrangere nødvendige møter Utføre analysen Ikke for lange (maks 3 timer), heller flere Utføre analysen Kombinere ledeord i en bestemt rekkerfølge Mer informasjon trengs Utvikling av dens årsaker og konsekvenser Dokumentering av resultatene HazOp-tabell (rapportskjema)

Rapportskjema

Fordeler og begrensinger HazOp er avhengig av en god HazOp-leder Ikke konkurrere med medlemmene Ta seg tid til å høre på alle Ikke la noen komme på defensiven Sammensetningen av medlemmene Ikke send stedfortredere Sett av tid Settet av ledeord!

Fordeler og begrens. forts. HazOp avdekker ukjente farer! men tar ikke hensyn til ikke forutsette farer Kreativ aktivitet

Feiltreeanalyse (FTA) I dag den mest brukte analysemetoden i risikoanalyse og pålitelighetsanalyse Størt suksess innen romfartsindustri og kjernekraftverk Kvalitativ og kvantitative analyser Hvor kommer det fra? Bell Telephone Laboratories i 1962

FTA fort. Hensikt? Illustrere (ved hjelp av et logisk diagram) sammenhengen mellom en uønsket hendelse i et system og årsakene til denne hendelsen Årsakene kan innebefatte miljøfaktorer, menneskelige feilhandlinger, normale hendelser og rene komponentfeil Når? Designfasen Driftsfasen

FTA forts. Hva får vi? En liste over mulige kombinasjoner av årsaker som gir uønsket hendelse Sannsynnlighet for at den uønskede hendelsen vil inntrekke i løpet av en bestemt tidsperiode

Feiltresymboler

Metodebeskrivelse 5 trinn (faser)efinisjon av problem og randbetingelser Konstruksjon av feiltreet Bestemmelse av minimal kutt- og stimengde Kvalitativ analyse av feiltreet Kvantitativ analyse av feiltreet

Definisjon av problem og randbetingelser Definisjon av den uønskede hendelsen (TOPP-hendelsen) som skal analyseres Hva, hvor og når Definsjon av randbetingelsene for analysen Definisjon av systemets fysiske grenser Definisjon av initial-betingelser (hvilken tilstand er systemet i når TOPP-hendelsen oppstår) Avgrensing mht eksterne belastninger Fastsettelse av detaljeringsnivå

Konstruksjon av feiltreet Deduktiv metode Arbeider oss ”nedover” Hva er årsakene? Knytter sammen årsaker med logiske porter

Minimal kutt- og stimengder Basis for kvalitativ og kvantitativ analyse En kuttmengde i et feiltre er en mengde av basishendelser som ved å inntreffe sikrer at TOPP- hendelsen inntreffer. En kuttmengde sies å være minimal hvis den ikke kan reduseres uten å miste status som kuttmengde En stimengde er en mengde av basishendelser som ved ikke å inntreffe sikrer at TOPP- hendelsen ikke inntreffer.

Ressursbehov Kan gjennomføres av en analytiker (vanligvis en gruppe på 2-4 personer) Analysearbeidet krever Grundig kjennskap til systemets virkemåte Kjennskap til feilmodene i system og feilmodenes effekt på systemet -> FMEA

Fordeler og begrensninger Klar og oversiktlig bilde av hvilke kombinasjoner av feil og andre hendelser som kan lede til en bestemt uønsket hendelse Feiltreet er grafisk og enkelt å formidle Gir kun et statisk bilde av feilkombinasjonene Håndterer ikke avhengige feil (common cause failure) Mer informasjon http://www.ipk.ntnu.no/fag/SIO3050/notater/Feiltre%20og%20intervalloptimalisering.pdf

FMEA/FMECA Feilmodi- og feileffektsanalyse En av de første systematiske metodene for å analysere feil i tekniske systemer Utviklet på slutten av 50-tallet for militære systemer Pålitelelighets-, vedlikeholdes- og risikoanalyse av tekniske systemer Bilfabrikker krever bl.a. at underleverandørene dokumenterer sikkerhet (safety) i sine produkter ved bruk av FMECA FMECA Rangerer i tillegg alvorligheten til de ulike feilmodiene

FMECA forts. Hensikt Når? Identifisere deler eller egenskaper ved systemet som bør forberedes for å møte fastsatte krav til sikkerhet eller pålitelighet Når? Konstruksjonsfasen (designfasen)

Metodebeskrivelse Kvalitativ analyse 3 trinn (faser) Forberede analysen Fastlegge randbetingelser Utføre og dokumentere resultatene i FMECA skjema

FMECA skjema

Fordeler og begrensninger Svært effektiv for systemer som mest sannsynlig vil svikte pga feil i enkeltkomponenter Analyseprosessen har stor verdi fordi man tvinges til å tenke igjennom og dokumentere alle feilmuligheter

Fordeler og begrensinger forts. Ingen god analysemetode for systemer der fellesfeil (Common cause failures) ansees som et betydlig problem Tar mye tid Avhengig av analytikeres kunnskaper

Oppgave To og to grupper sammen Sett sammen HazOp-gruppe Ta utgangspunkt i et av prosjektene Utfør HazOp som beskrevet i boken 5 trinns prosess Lag ett feiltre for en av avvikene