Pikareskroman Cervantes: Don Quijote Trykkekunsten LoB1 – 12.03.12 – HR

pícaro: en omflakkende tigger, desperat overlever, svindler, bløffmaker og tyv

Nøden gjør pikaroen oppfinnsom og utspekulert Falskhet blir en livsstil Rotteperspektiv Samfunnskritikk Utnytting, smerte og lidelse framstilles som det normale Fortellingen er episodisk Minner om en selvbiografi (jeg-fortelling og gjenkjennelig geografi) Hovedpersonen gjør opp status over livet sitt (à la «hva livet lærte meg») etter å ha gjennomstreifet på kryss og tvers en hard og nådeløs verden

Lille Lasarus fra Tormes (1554), ukjent forfatter

Det spanske samfunnet framstilles som korrupt og skaper korrupte sjeler Mennesker som ikke har ”råd” til å oppføre seg moralsk godt Lasarus kommer til en munk som driver handel med avlatsbrev og som arrangerer et falsk mirakel for å få de troende til å punge ut Ingen solidaritet mellom den blinde tiggeren som er hans «læremester» og Lasarus Flere ganger ønsker han å dø Boka ble utsatt for sensur i Spania

Romanene viser hva fattigdommen gjør med mennesker når den griper dem helt inn i margen Pikaroen mangler en personlig kjerne og justerer seg alltid etter situasjonen Subjektet skifter med tid og omstendighet, jeget er løst og episodisk, fragmentert og amoralsk (umoralsk i andres øyne)

Mateo Alemán: Guzmán de Alfarache (1599 og 1604) Francisco de Quevedo: Buscón Ilamado Don Pablos’ liv og eventyr (1603) López de Úbeda: Justina, den kvinnelige pikaro (1605) Saul Bellow: The Adventures of Augie March (1953) John Barrington Wain: Hurry on Down (1953) James Patrick Donleavy: The Ginger Man (1956) Kjartan Fløgstad: Dalen Portland (1977) Sarah Waters: Tipping the Velvet (1998)

Garci Rodriguez de Montalvo 1508 Ridderroman påvirket at Arthur-legenden Inneholder beskrivelser av trolldom

Miguel de Cervantes: Don Quijote (første bind 1605, andre bind 1615)

Metafiksjon: Lek med fiksjonen: teksten peker på seg selv som tekst Illusjonsbrudd Spill med sannferdighet

D.Q. forholder seg mer til litteratur enn til virkeligheten Parodi på en ridderroman Tvinger omgivelsene til å leve med i fiksjonen

Hovedpersonen har forlest Seg Biblioman Bokbål I kamp med speilridderen

Første bind 1605, andre bind 1615 Spanjolen Alonso Fernándes de Avellaneda i 1614 – uten at Cervantes visste eller hadde godkjent det – ut en oppfølger til første bind av Cervantes’ roman I sitt andre bind av romanen lar Cervantes sin egen Don Quijote møte Avellanedas «falske» Don Quijote En konkurrerende oppfølgerroman Litterær kamp om å «eie» den lukrative ridderen

«Knoppskytning» som litterær praksis Additiv struktur Romansjangerens dynamiske og integrerende egenskaper

Terry Gilliam og Jeff Bridges: Lost in La Mancha (2002)

Perspektivisme og pluralisme Sammenstøt mellom det gamle Spania (inkvisisjonens Spania) og det nye (renessansens og humanismens Spania)   D.Q. er både sinnssyk og klok Kirken: det er bare én sannhet Humanismens virkelighet = mangefasettert og med gradvise overganger

Johann Gutenberg (1397 – 1468) Gullsmed Edelsteinsliper Speilprodusent Solgte speil som «magiske gjenstander» til mennesker som var på pilegrimsreise

Summen som Gutenberg trengte for å opprette en effektiv trykkeribedrift, tilsvarte verdien av flere store bondegårder Juristen og forretningsmannen Johannes Fust Kapitalistisk investering

I Gutenbergs trykkeri måtte alle arbeiderne sverge med hånden på Bibelen at de ikke skulle røpe yrkeshemmeligheter for noen «Samlebånds- arbeid»

Middelalderens illuminerte håndskrifter var Gutenbergs høye estetiske ideal Kanskje ønsket ikke trykkerne å lage en ny type bok, men å framstille en kjent og etterspurt «vare» på en mer effektiv måte

Gutenbergs 42-linjers Bibel, Biblia Latina, ble trykt i årene 1450-55 = B42 Opplaget var på ca. 150 eksemplarer eller 160-185 eksemplarer (usikkert) Trykt både på papir og pergament 22 fullstendig bevart i dag – Library of Congress’ pergament-eksemplar regnes som det mest verdifulle av dem

Skrift- og trykkeeksperter : B42 har sysselsatt først 4-6 settere Trykkingen foregikk antakelig på seks forskjellige trykkpresser En setter kunne bare klare å sette én side per dag Trykkerne har ikke kunnet klare å trykke flere enn 10 sider i timen per trykker

Gutenberg brukte omtrent 300 forskjellige typografiske tegn i trykkingen Til de 35 pergamentbiblene trengtes det skinn fra ca. 6.000 kalver og bare disse hudene må ha kostet 500 gylden De ca. 150 papirbiblene krevde 51.000 papirark i klutepapir - utgiften til alt papiret kan ha vært på 900-1000 gylden Alle initialbokstaver og dekorasjoner har krevd til sammen over ni måneders arbeid

Kreditorene med Fust i spissen tok over hele trykkeriet Arbeidet med trykkingen av Bibelen var da godt i gang, kanskje nesten ferdig Det var under Fusts ledelse at Gutenberg-Bibelen ble fullført

I 1462 ble Gutenbergs hjemby Mainz erobret av fiendtlige leietropper og mange borgere ble drept eller forvist fra byen En del trykkere var blant de forviste og disse tok opp igjen boktrykkerkunsten på stedene der de slo seg ned Fra Mainz spredte trykkekunsten seg raskt i Europa

Universitetsbyer i de europeiske landene var blant de første byene som fikk trykkerier Fust og Schöffer opphold seg i perioder i Paris, og det kan ha vært en grunn til at byen raskt fikk et trykkeri En stor universitetsby Kjennskap til trykkekunst ble en tysk eksportvare. Tyske trykkere etablerte seg i Italia allerede fra 1464

Den franske kongen Charles 7 Den franske kongen Charles 7. ga i 1458 beskjed av at det skulle sendes spioner til Tyskland for å finne ut mest mulig om trykkekunsten, den nye oppfinnelsen som kongen hadde hørt rykte om Spionen som ble sendt til Mainz het Nicolas Jenson Trykkekunstens ”hovedstad” skulle vise seg å bli Venezia - mer enn 500 trykkere var etablert der før år 1500, og de publiserte over 4000 forskjellige verk En av trykkerne i Venezia i perioden 1470-80 var Nicolas Jenson

Den mest berømte Venezia-trykkeren var Aldus Manutius Fra 1489 ga Manutius ut en rekke antikke tekster, bl.a. fem bind med verker i folioformat av filosofen Aristoteles I løpet av 20 ga Manutius’ trykkeri ut omtrent 150 titler med hovedsakelig tekster på latin og gresk, og grammatiske verk Hans bøker var de første der paginering forekommer

William Caxton (Kong Edward 4. også på bildet)

Inkunabel Fra latin «incunabulum»: «vugge» Også kalt «vuggetrykk» Brukt om enhver bok som er trykt mellom tiden for Gutenbergs oppfinnelse og år 1500 (eller 1501) I dansk-norsk sammenheng bruker noen betegnelsen inkunabel om bøker trykt i Danmark-Norge inntil år 1550 (med begrunnelsen at trykkekunsten kom langt senere hit enn til f.eks. Frankrike og England)

20 millioner inkunabler? Europa: under 100 millioner innbyggere, for det meste analfabeter

Tidlige «bestselgere» Den hyppigst trykte av latinske forfattere var Cicero, med ca. 316 utgaver Det finnes 15 inkunabel-utgaver av Dante Alighieris Den guddommelige komedie Christofer Columbus’ brev om oppdagelsen av den nye verden, utgitt i bokform i ulike versjoner og oversatt til latin: Hele 17 utgaver ble utgitt fram til 1497, åtte av dem på latin og en versjon på rim i to utgaver

Marshall McLuhan: «Gutenberg-galaksen» En tenkemåte preget av kjennetegn ved bøker i form av trykte codexer: linearitet (begynnelse og slutt), kronologi, plan, bestydningsstabilitet (autoritet), logikk, kausalitet, vitenskap, sannhet og historisk tenkning