Shakespeare og adaptasjonsteori ABI – 18.03.14 – HR

Filmatisering Spillmatisering Medienes forskjellighet: En filmversjon er en tolkning av bokversjonen, en «lesning», aldri «den fullstendige adaptasjonen»

Tap/reduksjon fra bok til andre medier? Fortellingens lengde, nyanser, kompleksitet, … Den indre verden «Usynlige» personer blir synlige og får en stemme Filmregissøren Petter Næss: «Jeg tror vi må slutte å sammenligne på den måten. Det er som å spørre […] om det er mest spennende å fly eller sykle til for eksempel Paris. Det tar lengre tid på sykkel og du ser mer, men du får et annet perspektiv fra luften. På kortere tid.»

Dobbeltmediesalg

Brukeradaptasjon Medieadaptasjon Sjangeradaptasjon Selvtilegnelsesadaptasjon

Formidling?

Tellebok for småbarn: «1 english village», «2 rich gentlemen» … «4 marriage proposals», «5 sisters» … «10,000 pounds a year» Intertekstuell lesing

«Going in deep» – brukere som aldri får nok av et fiktivt univers Formidlingen: hva består forskjellene og likhetene i?

Geoffrey Wagner: The Novel and the Cinema (1975) 3 ulike medieadaptasjons-strategier: - Flytting («transposition»): direkte overføring, med tilsynelatende et minimum av endringer - Kommentar («commentary»): det foretas vesentlige endringer av historien, personene eller annet - Analogi («analogy»): ingen nøyaktige likheter, men lignende tema, stemning eller lignende som i boka; eller «samme» historie flyttet i tid og rom, og dermed med mange nødvendige endringer

1 – Overføringsimitasjon F.eks. Cyril Cokes Pride and Prejudice (1980) 2 – Unntaksimitasjon F.eks. Simon Langtons Pride and Prejudice (1995) 3 – Fornyelsesimitasjon F.eks. Gurinder Chadhas Bride & Prejudice (2004) 4 – Innslagsimitasjon Dan Zeffs Lost in Austen (2008)

Aktualisering gjennom iscenesettelsen (i teater og film): «[T]eatersjef Hanne Tømtas tolkning i Nationaltheatrets dramatisering av Tolstojs roman [Anna Karenina]: Den er akutt samtidsrettet, snarere enn historisk, og stiller seg som samtidskommentar på gjennomført distanse fra teksten den tar utgangspunkt i. […] Å fornye og aktualisere klassikerne krever dristighet, tankekraft og originale visjoner» (Ane Farsethås i Morgenbladet 2. – 8. mars 2012 s. 35)

Bertolt Brecht: Verfremdungs-effekten (V-effekten)

«historisk korrekt» versus fri, skapende regissørkunst

Jan Kott: Shakespeare: Vår samtidige (1965) Beckett og absurd teater Tomhet og ondskap Politikk og maktkamp

Vektlegge eller få fram nye aspekter/dimensjoner ved et verk – en ny tolkning, «lesning»

«Novelization» Fra film til roman (bok) Fra dataspill til roman (bok) Fra-x-y: Frafilmbok Fradataspillbok

Sjangeradaptasjon

Lynn Gelfand: «(1) genre adaptation (2) media adaptation (3) consumer adaptation (i.e. transferring producer-oriented materials into consumer-created products e.g. fan fiction, fan music videos, etc.).» (http://scan.net. au/scan/journal/; lesedato 11.10.12)

En type skapende resepsjon Selvtilegnelsesadaptasjon: historier fra kjent litteratur, fra filmer og andre medieprodukter, overtas av vanlige brukere som spinner videre på og omformer historiene, f.eks. til parodier En type skapende resepsjon http://www.youtube.com/watch?v=vA5n2Bwm4yA

Fanfiksjon (inklusiv karakter-/avatar-historier) Spillere skriver om sine avatarer, fantaserer rundt deres fortid og dikter videre Gjenfortellinger av hendelser i spillet sett fra sin avatars perspektiv Machinima: digitale kortfilmer lagd av kreative spillfans, består hovedsakelig av komponenter fra kjente spill

Adaptasjonskaskade Herkules-kaskaden i Kassel, Tyskland

Transmedial historie: En sammenhengende historie som inkluderer mer enn ett medium, f.eks. en roman (bok) og et dataspill «transmedia story» «grand story arc»

Transmedial historie

«En måned før Gears of War 2 kommer i spillhyllene får vi en Gears of War-tegneserie som skal fungere som en bro mellom eneren og toeren.» (Game reactor august 2008 s. 43)

Renée Toft Simonsen: Anthony Greenwood og den amerikanske præsident (2005) «Den gode historie fortsætter på computeren»

“Narrative closure”, relativ autonomi

Reklameplakatene i bakgrunnen i filmene inneholder juksekoder for dataspillet Enter the Matrix (2003) Bilskilt påført DA203 or IS5416 osv.

I prologen til Henrik V: «This wooden O» http://www.youtube.com/watch?v=B5dI65LvbrE

Appell til alle samfunnsklasser (både poesi og slagmål) Underholdning for ulike sosiale lag Appell til tilskuernes fantasi (få kulisser) Fall-lemmer i overbygningen Murskue-teknikk

Marcia Williams: Herr William Shakespeares skuespill (på norsk 1998)

Shakespeare: 37 skuespill Tragedier, komedier og historiske dramaer (= krønikedramaer = kongedramaer) Litterær industri

Speiler samfunnet – maktkamp, overtro, verdslighet … Mye grusomhet Titus Andronicus

Åpningen av Macbeth

Paolo og Vittorio Taviani: Cæsar må dø (2012) – dokudrama

Kristian Levring: The King is Alive (2000) Dogme 95 Shakespeares King Lear

Richard Burt (ed.): Shakespeare after Mass Media (2002) Shakespop Schlockspeare Kitsch Det respektløse er det komiske poenget «The skinhead Hamlet» http://www.wepsite.de/Shakespeare,%20The%20Skinhead%20Hamlet.htm

Anthony Del Col, Conor McCreery, Andy Belanger et al.: Kill Shakespeare (2010-) Shakespeares største helter og skurker opptrer sammen i samme fortelling Crossover

Tragediesjangeren «Tilfeldigheter», tap og lidelse Skjebne og frihet samtidig

«En tragedie er en uopprettelig og overveldende ulykke som skyldes en uforutsett eller ikke hensyntatt feil som involverer mennesker som har vår respekt og sympati. Den rommer ofte et ironisk skifte av lykke og gir vanligvis en sterk følelse av tap [waste]. Hendelsene følges alltid av sorg og lidelse.» (Brereton 1968 s. 20) Geoffrey Brereton: Principles of tragedy: A rational examination of the tragic concept in life and literature (1968)

Helten i tragedien kjemper til døden mot sin skjebne, og gjennom en stor kamp for sin frihet, med skjebnen som motstander, hevder han denne friheten helt inn i det stadiet der all frihet er forsvunnet. (F. W. J. v. Schelling)

Helten er verken helt skyldig eller helt uskyldig (Sartre: «halvt medskyldig, halvt offer, som alle») Hovedpersonen hjelper i sin blindhet skjebnen Noe ufravikelig og uforklarlig «some awful rift in the universe» (Kitto 1986 s. 29)

Den rasjonelle verden kollapser T. S. Eliot: «Hamlet er litteraturens Mona Lisa»

Hamlet tviler, nøler og spiller sinnssyk samtidig som han er på grensen til å bli sinnssyk

Albert Camus: Myten om Sisyfos (1943): «Det er bare ett virkelig seriøst problem: selvmordet. Å ta stilling til om livet er verdt å leve eller ikke, det er å besvare filosofiens fundamentale spørsmål.»

Professor Jon Haarberg: Hamlet er en mann som «på postmodernistisk vis plages av sin egen teatrale tomhet og derfor fascineres av skuespillerens overbevisende illusjonskunst» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 237) Kenneth Branagh, 1996

«Helen Morton from the Three Bugs Fringe Theatre company performs Ophelia drowning in the Apex Hotel swimming pool during the Edinburgh Fringe Festival on August 11, 2009 in Edinburgh, Scotland. The play is inspired by Sir John Everett Millais' 1852 painting entitled 'Ophelia', depicting the character from Shakespeare's play 'Hamlet'.»

Tony Howard: Women as Hamlet: Performance and Interpretation in Theatre, Film and Fiction (2007) «The first Hamlet on film was a woman, Sarah Bernhardt (1900). Probably the first Hamlet on radio was a woman, Eve Donne (1923). […] Several of the most brilliant performances of the part in our time have been by women, and the issue of Hamlet’s ‘femininity’ has fascinated artists in all media. Crossing boundaries, contesting convention, disrupting or reflecting the dominant sexual politics, this regendering of Hamlet has involved repeated investigations into the nature of subjectivity, articulacy, and action» (sitert fra nettsidene til Cambridge University Press; lesedato 15.04.10)

Hildegard Hammerschmidt- Hummel: Hamlet-illustrasjonene (1594-2000) (2003)

Gustave Courbet: Ophelia: Dødens forlovede (1842)

Odilon Redon: Ophelia mellom blomster (ca. 1900)

Antoine Préault: Ophélia (1850) – bronserelieff

André Masson: Ophelia (1937) Kritikk av den spanske borgerkrig