Kurs 7 - Trefase s.42.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vår elektriske verden kap 5
Advertisements

Nyttig energi og fantastisk elektronikk
Grunnkurs gesisPLAN - Del 4
11 SP IceSport Beskrivelse og egenskaper. 22 SP IceSport SP IceSport – Et NYTT nordisk piggfritt vinterdekk i toppklasse “Ice Grip Technology” med 3-dimensjonalt.
Dimensjonering ved kortslutning
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Maritime Elektriske Kraft og Distribusjonssystemer
Utgifter og kostnader Utgift: Kjøp av ressurser, målt i penger
Nettilkobling av små kraftverk
Formelmagi 29-1 Begrep/fysisk størrelse
Fordeling av elektrisk kraft
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Strøm-skap Nor-Mær stålanlegg Kjelneset/Vedøya
KOMPETANSEMÅL OG LÆRINGSMÅL ELEKTRISITET OG STRØMKRETSER
S E&A, Oktober 2002 SIMOCODE. s E&A, Oktober 2002.
Agenda Hvorfor elbil? - Miljø / luftforurensning - Energi
Side Av Karina Schjølberg
VEILDEDNING FOR BYTTE AV DYSE/ BRENNER TIL DOVRE 50X60 • Husk å koble fra gasstilførsel og strømmen før utbedring. • Vær oppmerksom på at kombinasjonen.
Barentshavklassen Miljøvennlige - Spesialtilpassede - KV Barentshav
Arbeid - Kinetisk energi
Introduksjon til NetBAS
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Strøm / Resistans / EMS.
Hegg Kraft Årsrapport Kort om Hegg Kraft Produserer, overfører og omsetter energi Planlegger og bygger kraftanlegg og kraftledninger Driver regionalnettet.
Magnetisme og elektrisitet – nære slektninger
Systemstabilitet Innledning
Systemstabilitet Spenningsstabilitet
Fordeling av elektrisk kraft
Forbedringsverktøy Pareto A B C D E F.
Fysikk 1: Elektrisitet og energitransport
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 35-1 (35.3) Forskyvingsstrøm (displacement current)
NTNU 19/ Egil Olsen, Naturfagsenteret
Motorens merkeskilt.
Besøk fra Russland Ålesund den 9. 4
100 lure ord å lære.
Vekselstrøm - spenning
Vekselstrøm - spenning
Undergulv Generator.
Oppdatering fra Ålesund. Her skal dere få et innblikk i hva vi har gjort med midlene vi har mottatt fra av dere.
Transistorer – en alternativ presentasjon
Ing 2105 NET Kraftelektronikk
VEKSELSTRØMSGENERATOR
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Transistorforsterkere - oppsummering
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
DEN ELEKTRISKE VERDA Elektrisk energi: Kor mykje vi bruker Korleis vi kan spare energi Korleis vi kan bruke elektrisk energi på ein sikker måte Korleis.
Den elektriske verda Læringsmål Kunne måleining for effekt (W) og elektrisk energi (kWh)og forklare korleis vi bruker dei Forklare kva vi meiner med effekt,
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Kortslutning Ein snarveg for elektrona
6. Elektriske kretser Mål:
Elektrisitet og magnetisme
P = U ∙ I I Forsan så vi hvordan man produserer energi ved hjelp av vann. Nå skal dere lage deres eget lille kraftverk. OPPGAVE: Dere skal få så mye effekt.
Solcellens virkemåte (analogi)
Utskrift av presentasjonen:

Kurs 7 - Trefase s.42

Begreper Fasespenning Uf Hovedspenning (linjespenning) Stjerne – trekantkopling (Y/D) Nulleder Effektverdi

Fasespenning Spenningen i hver vikling kaller vi fasespenningen Uf. Uf=U1, Uf=U2 og Uf=U3 Kopler vi tre like belastninger til de tre viklingene, får vi tre like store strømmer. Denne strømmen kalles hovedstrømmen. Effektutviklingen blir da: P= Uf•I i hver belastning. Ptot=3 Uf•I

Nulleder u1=ûf•sint u2=ûf•sin(t - 120°) u3=ûf•sin (t - 240°) ved ûf =100V blir u1=100V, u2 =-50V og u3 =-50V Med last 10 blir strømmen: i1=10A, i2=-5A og i3=-5A dvs. det går ikke strøm i nullederen: itot=0A t=90°

Hovedspenning (linjespenning) s.44-45 Hovedspenningen U=3•Uf Se boka side 44 og 45 for mer info! Den totale effekten: P=3·Uf·I U=3·Uf, dette gir P=3·U·I

Y- og D-kopling Y-kopling er i hovedsak den kobling som blir brukt i distribusjonsnett til forbruker. D-kopling forekommer sjelden på forbrukernivå. Den har ikke noe felles punkt der vi kan tilkople en nulleder. Koplingen har størst betydning ved overføring av energi i store nett.

Eksempel fra Y til D. Y: Uf=230V, Effekten P i hver resistor: P=Uf2/R=2302/100=529W Den totale effekten i belastningen 3·529W=1,6kW D: Hovedspenningen U ligger nå over hver av resistorene. P=U2/R=4002/100=1,6kW Den totale effekten: 3·1,6kW=4,8kW Dette kan vi nyttegjøre oss av ved å montere en vender som velger mellom Y eller D. Da kan vi f.eks variere effekten i et varmeelement. En elektrisk motor trekker uforholdsmessig mye strøm i starten før den kommer opp i turtall. For å minske startstrømmen starter vi motoren i Y og kobler over til D når motoren har kommet opp i turtall.

Transformator s.143 Øving 6.1 For en transformator gjelder med god tilnærming (lite tap 1-2%): N1/N2=U1/U2 Effekt: U1·I1= U2·I2 hvorav N1/N2 = U1/U2= I2/I1 Virkningsgrad:  = P2/P1·100% (eta) Noen typer: Skilletrafo, ringetrafo, strømtrafo, impedanstrafo sveisetrafo….s.142, 146