Psykiske lidelser hos barn og ungdom Forelesninger 2002-2003 Grunnutdanningen i sykepleie Kull 2001

Tema Hvordan forstå psykiske vansker hos barn og ungdom? Problematferd, - hva er det? Hyperkinetiske forstyrrelser Psykoser Spiseforstyrrelser

Tema (2) Seksuelle overgrep Omsorgssvikt Selvmord Arbeidsmetoder ved BUP Ulike behandlingsmåter

To måter å forstå på Barnets psykiatriske lidelse - opptatt av å finne diagnose Barnets vanskelige liv - opptatt av barnets erfaringsverden

Barne- og ungdomspsykiatriske tilstander gjenspeiler ulike tidsepoker 1950/1960 fokus på ”nevrotiske” trekk, stress, dysleksi. 1970/1980 fokus på hyperaktivitet, MBD og ADHD 1990-tallet fokus på kontrollsvikt, tilhørighetsbrist, aggressiv atferd

Problematferd Problematferd er den vanligste enkeltårsak til at barn og ungdom henvises til BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrien). En regner med at 5 – 10 prosent av alle barn har store atferdsvansker. For hvem er atferden et problem?

Hyperkinetiske forstyrrelser MBD (Minimal Brain Dysfunction) ADHD (Attention Deficit / Hyperactivity Disorder) DAMP (Deficits in Attention, Motor control and Perception)

Hyperkinetisk forstyrrelse (ICD-10) Vedvarende hyperaktivitet med debut innen de 5 første leveårene. Oppmerksomhetssvikt på flere områder Atferdstrekk som a) rastløshet m.m. b) impulsivitet m.m. c) ulydighet m.m.

Forekomst ADHD i Norge ca. 5% (en femdobling av hva man anslo for 10 år siden). Gutter diagnostiseres med ADHD 3-4 ganger så ofte som jenter. ADHD i Staten NewYork (1993) ble ”påvist” hos 17,1% av guttene og 6,5% av jentene i aldersgruppa 10-13år.

Medikamentbehandling Amfetaminpreparater Tidligere trodde man at amfetamin hadde en paradoksal virkning på barn med hyperkinetiske forstyrrelser. Man baserte diagnosen på at barnet ble roligere av en lav dose amfetamin. Ny kunnskap viser at amfetamin i små doser har denne effekten på alle.

Psykoser Psykoser hos barn? Psykoser hos ungdom?

Omsorgssvikt Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og eller psykiske helse og utvikling er i fare. (Kempe og Kempe, 1979)

Omsorgssvikt (2) Fysisk mishandling: Når et barn utsettes for skade eller risiko for skade, ved at det blir slått med hånd eller gjenstand, blir sparket, brent, ristet stukket eller kvalt. Fysisk omsorgssvikt: Barn utsettes for fare på grunn av dårlig ernæring, mangelfull hygiene og påkledning eller utsettes for fare på grunn av manglende tilsyn.

Omsorgssvikt (3) Emosjonell mishandling: Barnet utsettes for verbale angrep eller trusler eller omsorgspersonene bruker brutale, ikke-fysiske straffemetoder, - for eksempel sperret inne i mørket, bli bundet og lignende. Emosjonell omsorgssvikt: Barnet blir ikke møtt med adekvat interesse, varme og emosjonell støtte, eller er vitne til vold i hjemmet.

Seksuelle overgrep Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting av barn og unge menes at avhengige og utviklingsmessige umodne barn eller ungdommer trekkes inn i seksuelle aktiviteter som de ikke fullt ut forstår, som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnede samtykke til, eller som krenker familierollens seksuelle tabuer (Sosdeps.veileder,1992).

Incest ”Incest er seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn” (E. Kreyberg Normann).

Seksuelle overgrep 16 % av den norske befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år. 5% gjentatte ganger. Incest er den mest omfattende formen for seksuelle overgrep mot barn. (Trusselen kommer altså ikke først og fremst fra fremmede).

Kan man stole på barna? ”De aller, aller fleste barn og voksne vil ikke påberope se traumatiske opplevelser de ikke har opplevd. Det er tvert imot slik at de aller fleste har en tendens til å fornekte, fortrenge og late som om de ikke har opplevd de seksuelle overgrepene de har vært utsatt for. Det er således egentlig lite sannsynlig at det rapporteres om seksuelle overgrep som ikke har skjedd” (Poulson,1992 i Sos.deps veileder).

4 aspekter som preger barna Traumatisk seksualisering Stigmatisering Forræderi Maktesløshet (Finkelhor og Browne, 1985)

Selvmord Det er en generell oppfattelse at barn ikke begår selvmord. (0,6 - 0,7 prosent av alle selvmord i Norge gjøres av barn). For ungdom under 20 år er selvmord den nest vanligste dødsårsaken. (I aldersgruppen 15 -19 år skjer det 30 - 40 selvmord per år i Norge).

Selvmord (2) Det er flere selvmordsforsøk blant tenåringer enn i noen annen aldersgruppe. 50 forsøk pr. selvmord for jenter 20 forsøk pr. selvmord for gutter

Selvmord (3) Utløsende forhold: Tap Nervøse plager Problemer i mellom-menneskelige forhold

Selvmord (4) Vurdering av suicidalfare: Kontakt? Impulskontroll? Planer? Diagnose

Selvmord(5) Tiltak etter selvmordsforsøk: Hjelp til ungdommen Hjelp til familien Hjelp her og nå Hjelp for framtiden

Arbeidsmetoder ved BUP Individfokus/Relasjonsfokus Gruppeterapi Familieterapi Miljøterapi Skole Lek

Barnepsykiatriske behandlingsmetoder Psykodynamisk behandling Psykoedukativ behandling Mestringsorienterte metoder Atferdsterapi Familieterapi Nettverksterapi Kreativ terapi