Oppsummering og diskusjon Parrhesia, kritisk refleksjon og motmakt, empowerment + litt til

Motmakt: Foucault hevder ”at der makt finnes, finnes også motstand, og (…) likevel, eller nettopp derfor, står motstanden aldri i et uavhengig eller utvendig forhold til makten.” (Foucault: Seksualitetens historie bd. 1)

Guri Larsen: Makt som diskurs i barnevernet Barnevernpolitikk inngår delvis i et politisk spill, barnevernsarbeid som diskurs – dominerende mønstre: bilder av hva som ”egentlig” er problemet Bevegelse fra moral, evt. Dårlig moral, slekts-og rasehygienisk funderte diskurser – til ”vitenskaplige diskurser” –psykiatri, ped., psykologi, med. - med vekt på barnets miljø og erfaringer. Diskursene glemmer / overhører til tider– barnet (dets interesser, barnets egen stemme) – gjennom produksjonen av bestemte diskursive figurer Den (ressurs)svake familien / fokuset på mødre Den dårlige moren - diagnostisering av mødre som grunnlag for anleggelse av sak (lastefulle, sinns- forstands- eller karaktermangler  ”ute av stand til”... For eks. grunnet rusproblemer. Det svake barnet For lite fokus på strukturelle forhold som del av problemet (sosioloppgiske forklaringer) Fysiske, materielle (arkitektoniske omlgivelser) Økonomiske problemer – fattigdom som del av problem-definisjonen

Motmælens perspektiv – når diskursobjektene blir litt mer subjektaktige

Eller (F.: Archaeology of knowledge): Kort repetisjon av diskursbegrepet – denne gangen fra Pincus og Gauntlett Ways of constituting knowledge, together with the social practises, forms of subjectivity and power relations which inhere in such knowledges and relations between them. Discourses are more than ways of thinking and producing meaning. They constitute the nature of the body, uncouncious and conscicious mind and emotional life of the subjects they seek to govern. (Pinkus, 1996 s. 3) Eller (F.: Archaeology of knowledge): ”…the totality of all effective statements…” innenfor et avgrenset rom. ...”i sin spredning som begivenheter og i sine spesifikke fremtredelsesformer.”

Thomassen: Kulturanalyse av stoffmisbruksmiljøet. Eksempel på Å ta diskursanalyse som perspektiv på alvor – det vil si å ta diskursen på alvor. Opphevelsen av skillet mellom teori og praksis – ved å gjengi fortellingene i stedet for å begi seg ut på psykoanalytiske fortolkninger av informantene – som blir reflektører – eller teoretikere – gjennom sine teoretiseringer og refleksjoner over ulike åsider ved misbrukertilværelsen Å ta kulturegrepet på alvor – T. snakker om ”Læring” (av narkotikabruk), kulturelle ritualer, initiering, kompetanseutvikling Analyse av overgangsritualer

Subkulturens opptaksritualer er også en del av en struktur for utvikling av kompetanse. Gjennom opptaksritualene struktureres grunnlaget for for en kompetanse hvor novisene lærer seg å svømme på dypt vann(.) (Thomassen, s. 35) (...) Viser forståelsesramme for opptak og innføring i subkulturen Tilegnelse av (sub)kulturens forestillinger, verdier og vurderinger (jfr. kulturbegrepet Det dreier seg altså om internaliserings og sosialiseringsprosesser: ”Dette er altså en illustrasjon av hvorledes subkulturen fremtrer som et sosialiseringsagentur.”

Å la barna komme til orde Sjelden kommer ungenes egen stemme fram i dokumentene, og de få gangene de gjør det, blir de ikke hørt… (Larsen (1997, s. 81) Fokusere på barns interesser i saker som angår dem – ikke voksnes eller politiske interesser Lytte til barnas egen diskurs. Hvordan omtaler barna sin egen situasjon?

Lillevolden Trett av oss, vi som bare eksisterer som et problem og ikke gjør den minste nytte? Kanskje mer irriterende ubehag enn en verkende byll på borgerskapets brede pengebeholder? … Langtkomne narkotikabrukere bør heller hjelpes til et liv i størst mulig verdighet fremfor disse evige svingdørsrundene i behandlingsinstitusjoner og fengsel. De fleste trenger så enkle ting som bolig, medisinsk hjelp og tilsyn, og ikke et umulig krav om rusfrihet. (Lillevolden i Personkrins, 3:1)

Den kontroversielle tradisjonen fra og eksempelet Jean Genet Om å ta til orde - motmæle Synliggjøre seg som subjekt I stedet for rollen som behandlingsobjekt - å behandles for / gå i terapi for sin avvikende eller kriminelle identitet .. om å dyrke den! Les mer om Jean Genet her (wikipedia)

Flere eksempler Roy Porters dokumentasjon av internertes diskurser (A social History of Madness) Galebevegelse (og antipsykiatri) Døve Homofile Lesbiske

Parrhesia – eller den frie, modige talen – eller om viktigheten av kritisk refleksjon (Foucault: Fearless Speech) Gresk antikk Spesiell taleform, eller rolle i en samtale Fri tale (eng.), ærlig tale (fr.), frimodighet (ty.) Etymologisk (gr.): pan (alt) rhema (det som er sagt) Handler om Å si alt, for eksempel alt en har på hjertet. Mest mulig direkte, utilslørt språkdrakt Talerens oppriktige mening Tilkjennegivelse av at dette er talerens egne tanker / meninger / oppfatninger om det aktuelle emnet

Parrhesia forts. Knyttet til spesielle sosiale situasjoner Forskjellig status mellom taler og tilhører Fare – involverer en viss risiko Ærlighet Sannhet Fare Plikt Kritikk

Parhesia kan for eksempel være rådet om at en tilhører skal oppføre seg på en bestemt måte, eller at han tar feil ved det han tenker, eller ved sine handlinger (…)” etc. ”Dette er hva du gjør og dette er hva du tenker, men det er hva du ikke burde gjøre eller hva du ikke burde tenke. Dette er måten du oppfører deg på, men det er hvordan du burde oppføre deg.” ”Dette er hva jeg har gjort, og jeg tok feil når jeg gjorde det.”

Forts. Kritikken kommer nedenfra Parrhesiastens posisjon – alltid lavere enn tilhørers – mindre mektig enn tilhører Filosofen / rådgiveren overfor tyrannen, borgeren som kritiserer majoriteten, eleven som kritiserer læreren Mennesket som står overfor et system / institusjon, vil ofte stå i en svakere posisjon enn systemet Sosionomen som kritiserer systemet: en overordnets dårlige lederskap / dårlige veiledningsrutiner / ”dårlig” opptreden / fremgangsmåte? / et system og en kultur som går på tvers av ens etiske kodeks, representert av en majoritet

sosialt arbeid som maktdiskurs Klientbehandling som maktrelasjon? Finnes det dominerende diskurser innen omsorgsprofesjonene? En diskursiv produksjon av klienter (diskursobjekter)? Klientifisering? Med psykoanalysen inngår altså bekjennelsen i en ny form Bekj. kombineres m. observasjon + tolking “noe” (“sex”) bak synden Nå snakk om å avdekke skjulte sannheter Bekjennelsen koples med terapi