Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus; Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten, 5.sept. 2013

Farmasøytisk kompetanse i kommunehelsetjenesten Stor variasjon i hvordan farmasøyten brukes i kommunehelsetjenesten Tradisjonelt: tilsyn/revisjon og undervisning Kommunefarmasøyter i Trondheim og Stavanger

Tverrfaglig team Lege Sykepleier Farmasøyt?

Samstemming av legemiddelliste Viktig tiltak Farmasøyten rolle?

LMG-hjulet Opplæring/ undervisning?

Kjerneområder for farmasøyten i LMG Interaksjoner – her er farmasøyter spesialister Legemiddellister; START/STOPP, NorGep Identifisere og bidra til å løse legemiddelrelaterte problemer (evt. klassifisering) Opptrapping/nedtrapping, doseringsrådgivning Bivirkningskartlegging Nyrefunksjon – legemidler Behandlingsretningslinjer Kan være viktig støttespiller i forhold til arbeidsmetode

Bruk av verktøy i lmg Interaksjonsdatabaser:

BRUK AV SCREENINGVERKTØY Start/stopp og Norgep-kriteriene Lister hvor man har samlet risiko-legemidler for eldre Inneholder enkeltmedikamenter eller legemiddelkombinasjoner Kriteriene er ikke absolutte, men fungerer som støtteverktøy ved forskrivning og gjennomgang av pasienters legemiddelbruk Kriteriene erstatter IKKE klinisk vurdering og må sees i sammenheng med den enkelte pasients behandlingsmål Man har laget «lister» hvor man har forsøkt å samle disse spesielt risikable legemidlene. Det finnes ulike former for lister. I Norge er det blitt utviklet et sett slike kriterier, NORGEP-kriteriene, publisert i en artikkel som kom i 2010. NORGEP er en type ekspilsitte kriterier. Beers første kriterier: 1991 STOPP-kriteriene ble oversatt til norsk og tilpasse det norske ATC-systemet i 2010. Listene brukes til forskning og kobles da blant annet sammen med reseptregisteret, slik at man kan se hvor stor prosentandel av eldre som får utlevert risiko-legemidler (Kjell Halvorsen). MÅ tilpasse individuelt. Bl.a. står diazepam på listen. Men bl.a. ved kramper og i terminal pleie er dette foretrukket preparat! Svært viktig å ikke generalisere uhemmet

Eksempel fra listen:

Tilgjengelige på www.pasientsikkerhetskampanjen.no Inkl. START: Fordi eldre ofte ikke får medisiner de faktisk trenger Oppgygging STOPP – listen: ATC-systemet Eksempler: MÅ tilpasse individuelt. Bl.a. står diazepam på listen. Men bl.a. ved kramper og i terminal pleie er dette foretrukket preparat! Svært viktig å ikke generalisere uhemmet

Spørsmål til hjelp i LMG: Legemiddelvalg Dosering Bivirkninger Interaksjon Avvikende legemiddelbruk Manglende monitorering Andre problemstillinger Er det behov for å søke råd hos spesialist? Kilde: Nasjonal veileder , IS-1998 Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemidlet? Er det behov for andre legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler? Obs forsiktighetsregler og kontraidikasjoner! Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolererer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger? Interaksjon: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk: Håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger: Har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos spesialist?

Eksempler på legemiddelrelaterte problemer Langtidsvirkende benzodiazepiner NSAIDs Legemidler med antikolinerge effekter ved demens - lite oppmerksomme på dette problemet TCA ved depresjon Vival, valium, diazepam , lang t ½, halveringstid opp mot 3 døgn hos eldre. En fettløselig forbindelse, man blir fetere med alderen og substansen lagres derfor lenger i fettvevet. NSAIDs – blødningsrisiko, nyrefunksjon, TCA – legemidler med høy antikolinerg belastning og mange andre uheldige bivirkninger for eldre. Nyere og bedre alternativer tilgjengelige.

Eksempler på legemiddelrelaterte problemer DOSERING: Oftest behov for å justere ned dosen, eks: PPI i full terapeutisk dose Zopiclone 7,5 mg Paracetamol fast 1 g x 4 GENERELT STORT BEHOV FOR INDIVIDUELLE TILPASNINGER PPI – eksempel fra STOPP-listen

Eksempler på legemiddelrelaterte problemer BIVIRKNINGER: Eldre er sårbare for bivirkninger Antikolinerge bivirkninger er ofte plagsomme for pasientene (munntørrhet, forstoppelse, dårlig hukommelse) Sedasjon Fall VED HØY GRAD AV POLYFARMASI- HVA ER HVA? Sedasjon og fall er viktige fokusområder i STOPP-listen

NOEN GODE RÅD: Planlegg endringer nøye Vær obs på behov for opptrapping/nedtrapping av dose Hvilken endring er viktigst? Hva er målet med å gjennomføre endringen? Gode dokumentasjonsrutiner er svært viktig

Noen Erfaringer: Farmasøyten kan være en verdifull samarbeidspartner ved LMG i kommunehelsetjenesten Samarbeidende helsepersonell ser nytte av å ha med farmasøyt, men praktiske utfordringer (særlig i hjemmetjenesten) Utfordringer i forhold til finansiering av farmasøytens tjenester

Hva kan DU bidra med for å sikre riktig legemiddelbruk DER DU ER?

Takk for oppmerksomheten