Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps -Akademi 17. april 2013.

Program 1000-1015 Åpning – bakgrunn for møtet - Anders Elverhøi 1015-1045 Polhavet, historikk og dagens kunnskaps nivå - Yngve Kristoffersen 1045-1215 Polhavet: norsk forskning i internasjonalt perspektiv • Marin geologi/geofysikk - Tor Arne Johansen/Jan Inge Faleide • Klima, oseanografi og is - Stein Sandven • Biologi - Jørgen Berge • Polhavet – et hav uten fiskerier - Harald Loeng • Forskning og datainnsamling i Polhavet – betydning for forvaltning av norsk sokkel – Harald Brekke • Polhavet og internasjonal politikk - Olav Schram Stokke 1215-1300 Lunsj 1300-1330 Europeisk infrastruktur – «Aurora Borealis» - Jørn Thiede 1330 - 1415 Nordisk aktivitet • Svensk forsking og logistikk - Martin Jacobson • Dansk aktivitet i Polhavet - Christian Marcussen 1415-1430 Kaffe 1430-1530 Diskusjon – nasjonalt og nordisk samarbeid Korte kommentarar: • Instituttleder Nils G. Kvamstø, Geofysisk institutt, UiB • Professor Jørgen Mienert, Institutt for geologi, UiT • Direktør Gunnar Sand, SINTEF 1530-1600 Veien videre – nasjonalt og nordisk

Motivasjon Viktige strategiprosesser i Norge og Norden Revisjon av strategi for norsk polarforskning NordForsk - del av nytt arktisk program, alt. eget nytt initiativ Optimalisering Internasjonale planer: Internasjonalt isbryter konsortium (ARICE) Internasjonal forskningsplan, f.eks ERICON 2015-2030

Forskningsrådet vil bidra til: Prioriteringer: Forskningsrådet vil bidra til: at norske forskningsmiljøer for polarforskning skal være pådrivere i utvikling og gjennomføring av internasjonal polarforskning at norske forskningsmiljøer for polarforskning skal bruke den samlede nasjonale infrastrukturkapasiteten og forutsetter at miljøene samarbeider for å utnytte infrastrukturen på best mulig måte aktiv deltakelse i IASC i Arktis, SCAR i Antarktis og EPB for å fremme norsk polarforskning og for å knytte denne til den internasjonale forskningsagendaen å styrke bilateralt og multilateralt polarforskningssamarbeid, herunder samarbeid med Russland

Tidligere nordisk initiativ

Sentrale forskningstemaer Eksempler på sentrale temaer: ERICON Science perspective 2015-2030 The Changing Polar Ocean, Ice and Atmosphere The Polar Marine Biosphere The Polar Ocean’s Geological History Polar Palaeoclimate and Marine Palaeo-Environm. Arctic ..Sea-Floor Processes an Natural Hazards The International Study of Arctic Change Science Plan

The International Study of Arctic Change – Science Plan Question 1. How is Arctic Change linked to global change? Question 2. How persistent is the presently observed arctic change and is it unique? Question 3. How large is the anthropogenic component of observed arctic change compared to natural variability? Question 4. Why are many aspects of arctic change amplified with respect to global conditions? Question 5. How well can arctic change be projected and what is needed to improve projections? Question 6. What are the adaptive capacities and resilience of arctic ecological systems? Question 7. To what extent are social and ecological systems able to adapt to the effects of arctic change? Question 8. How does environmental change in the Arctic affect the resilience, adaptive capacity, and ultimately, viability of human communities? Question 9. How can new insight into arctic change and its impacts be translated into solutions for adaptation, management, and mitigation?

Norsk polarforsking – hvordan og hvor satser Norge Naturvitenskap - marin Norsk polarforskning – forskning på Svalbard Ressursinnsats og vitenskapelig publisering – indikatorer 2010 Dag W. Aksnes, Kristoffer Rørstad, Trude Røsdal .2012

Norsk polarforsking – hvordan og hvor satser Norge ? Innsatsområder = territorialområder Kartleggingen viser at det totalt ble brukt 1 360 millioner kroner på polarforskning i Norge i 2010

Totalt antall polarforskningsartikler per land 2009-2011

Hvordan blir vi verdsatt? «Det er vanlig å anta at artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på videre forskning. Ut fra dette blir siteringer ofte benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (”impact”), og dermed som et partielt mål for kvalitet» (Aksnes et al 2012) Danmark Sverige

Konklusjon Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet: Utfordring: Hvordan kan vi 1) hver for oss og 2) samlet dvs. nordisk: kunne bli en enda sterkere aktør i de polare områdene, spesielt Polhavet? Et nordisk SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) prosjekt?

Diskusjon: nasjonalt og nordisk samarbeid Nasjonal/nordisk komponent i ARICE ? Hvordan oppnå nordisk «merverdi» ? Hvordan skal en nordisk/ARICE innsats i Polhavet organiseres? - «Scientific excellence» - felles eller enkeltnasjoners forslag ? - utjevning landene i mellom over tid ? ODP som en modell