Sinne og hevn i konflikter kap 11 Betydningen av attribusjon Disposisjon: Hvordan etableres attribusjon; oppfatning av årsakene til egne og andes atferd Effektene av attribusjon, emosjonelle effekter og atferds effekter Attribusjonens betydning for konflikter Innsikt i attribusjon som konflikthånderingsteknikk

Attribusjon: årsakstilskriving Fritz Heider (1958) registrerte at mennesker leter etter å forstå årsakene til atferd, dette skaper bedre grunnlag for å tilrettelegge egen atferd. Hvorfor tillegger vi i noen sammenheng årsakene til personlighet, holdninger og evner, mens vi andre ganger oppfatter at det er situasjonen som er årsak til atferden?

Jones og Davis 2-trinns prosess Jones og Davis (1965) antar at vi attribuerer atferd til disposisjoner fremfor situasjon gjennom to trinn: Var handlingen intendert /intensjonal Var handlingen et resultat av personens disposisjoner

Trinn 1: Intensjon 1A) Visste personen at hans eller hennes atferd ville fremkalle de observerte konsekvensene? 1B) Hadde personen evne til å oppnå de observerte konsekvensene?

Trinn 2: Resultat av disposisjon 2A) Hadde atferden en sterk negativ eller positiv effekt på deg? 2B) Var de sterke negative eller positive effektene på deg intenderte?

Kellys attribusjons teori Den som attribuerer ser etter: Gjelder atferden til personen bare spesielle situasjoner (distinkt informasjon) Gjelder atferden til personen alle situasjoner (konsistent informasjon) Er personens atferd unik eller opptrer andre mennesker på lignende vis (konsensus informasjon)

Årsaksattribuering: Vanlige mennesker opptrer som legforskere Heider, Jones og Davis, og Kelly har til felles at de beskriver årsaksvurdering som både rasjonell og sofistikert. De betrakter dermed vanlige mennesker som legforskere når de tilskriver menneskelig atferd årsaker

Feilaktig attribuering Når mennesker tar feil beslutninger om årsaksforhold beror dette ofte fordi beslutningene trekkes for hurtig og for lettfeldig, uten å ta hensyn til informasjon som kan indikere at situasjonen kan være årsaksfaktor

Den fundamentale attribusjonsfeilen Vi har en tendens til å over-attribuere atferd til disposisjoner og under-attribuere årsak til atferd til situasjoner (Roass,1977) Attribuering av egen atferd følger nærmest motsatt mønster Denne tendens kalles aktør-observatør bias, særlig tilstede i Europa og Amerika, mindre i Asia

Intergruppe attribusjons bias Negativ atferd ved utgruppe medlem attribueres til personlige disposisjoner i større utstrekning enn for inngruppe medlemmer, spesielt dersom det eksisterer konflikt mellom gruppene

Emosjonelle og atferdsmessige aspekt ved attribusjoner Heider antok at emosjoner er en vesentlig kobling mellom attribusjon og påfølgende atferd. Weiner (1995): Årsakene til hvorledes mennesker attribuerer bygger på hvor stabil adferden ansees å være (indre - ytre dimensjon) Dernest attribueres årsakene ut fra omfanget av kontroll personen synes å ha på hendelsesforløpet (kontroll – ukontroll dimensjonen)

Sammenheng attribusjon – emosjon - atferd Studier synes å indikere at emosjonelle responser forårsaket av attribusjon kan frembringe atferd Sinne som er et resultat av kontrollerbar attribusjon av en annen persons negative atferd, enten dette gjelder en selv eller andre mennesker, har blitt knyttet til generell straffepreget atferd (Smith & Lazarus, 1993)

Sinne og hevn Allred, 1999, rapporterer at 59 % av ledere som ble bedt om å erindre en hendelse hvor de holdt en annen person ansvarlig for adferd som hadde påført dem sinne, fortalte at de hadde utvist hevn mot den andre parten

Attribusjon-emosjon-atferd sekvensen Denne sekvensen som er utforsket innen attribusjon konstituerer en prosess som beskriver hvorledes mennesker er i stand til å registrere og reagere på andre menneskers negative atferd

Implikasjoner for konflikt dynamikk Oppmerksomhet for emosjoner i konflikter er av relativ ny dato, ifølge Allred Emosjoner kan være en sentral psykologisk kilde for mange destruktive konflikter Forhandlere som holder andre ansvarlig for negative relasjoner følte mer sinne og mindre opptatthet av å løse konflikten sammenlignet med forhandlere uten slike emosjoner (Allred et al. 1997)

Implikasjoner for konflikt dynamikk (2) Konflikter som inneholder elementer av sinne og hevn er særskilt uhensiktsmessige idet de hyppig bygger på feiloppfatninger som tenderer til å eskalere konflikten. Studier av aktør-observatør bias viser at mens voldsutøver attribuerer til ytre årsaker, attribuerer den skadevoldte atferden til egenskaper ved voldsutøver

Anklager bias Tendensen en observatør har, etter å ha blitt negativt forvoldt av en aktør, til å attribuere atferden til forhold som er under kontroll av aktøren.

Den anklagdes bias En tendens til å attribuere egen skadelig atferd til å skyldes forhold utenfor ens egen kontroll (Allred et al 1999)

Anklagende - anklaget Den anklagde har en tendens til å fokusere på forhold som ligger utenfor vedkommendes kontroll, mens den anklagende fokuserer på forhold som er innenfor den anklagdes kontroll. Denne forskjell i attribusjon kan føre til de mest destruktive former for sinne-frembrakte konflikter (Allred, 1999)

Skadevolder-skadevoldte

Selv-drevet syklus av sinne-konflikt Kombinasjonen av anklager bias og anklaget bias fører til en vedvarende sinne-frembrakt konflikt som demonstrerer et negativt aspekt ved Deutschs Crude Law of Social Relations

Implikasjoner for konflikthåndtering og intervensjoner Det har vært populært å anta at ventilering av sinne er hensiktsmessig (Fisher et al 1991), dette har vært basert på trykkoker metaforen. Forskningsresultat tyder imidlertid på at ventilering av sinne skaper ytterligere sinne (Averill, 1982; Berkowitz, 1970) Ventilering av sinne kan dermed bli kontra-produktiv

Alternativ til sinne-ventilering Treningsprogram kan bistå til å gi deltagere bedre attribuering ved å gi innsikt om bias og kjennskp til bedre rasjonell vurdering av tilgjengelig informasjon Trening kan gi deltagerne bedre ferdigheter og interesser for å ta perspektiv til den andre parten i en konflikt, den fundamentale attribusjonsfeilen dempes ved empatisk perspektivtaking