Rådgivning Jorun Buli Holmberg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foreldrenes betydning
Advertisements

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Fra prøving og feiling til
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Klasseregler.
Fra prøving og feiling til
Pedagogisk analyse.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Historiefaget i skolen
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
GROW modellen.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Sverre Nesvåg Forskningsleder
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
: Øystein Gravrok NNK – Rus
Sosiologi i barnehagen
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Rådgivningsferdigheter
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Grenseløse oppgaver og vanskelige prioriteringer Forskrift folkehelse
Generelle tiltak og forebygging
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Kampen skole Vår visjon:
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Rådgiverrollen I Elevtilpasset Opplæring Jorun Buli Holmberg – 24 januar 2005.
Rådgivnings- og innovasjonsprosesser
Rådgivningsferdigheter
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Et øyeblikks tålmodighet. kan bevare fra stor skade
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Skolen som lærende organisasjon NFFL
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Transaksjonsmodellen
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Forebygging og rutiner ved Mobbing
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Ragnhild Inderhaug seksjonssjef. Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan ) er ikke bare en plan, men.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Primærhelsetjenesten i et fremtidsperspektiv Anette Mjelde, avdelingsdirektør Psykisk helse og rus Lillestrøm 3. desember.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Forebyggingsbegrepet er et omfattende og ofte uklart begrep. Caplan (1964) har foretatt en tredeling: primær,- sekundær- og tertiærforebyggende arbeid.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Primær forebygging er forebyggende innsats som settes inn mot hele befolkningen i et land eller et mer avgrenset område, for eksempel en skole eller en barnehage evt en hel skoleklasse. Målet er å forhindre at problemer eller vansker oppstår, eventuelt at de oppdages tidligst mulig.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Sekundær forebygging vil være tiltak som settes inn mot grupper som en vil anta befinner seg i en risikosone og som står i fare for å utvikle større eller mer omfattende problemer. Målet er å redusere varigheten av problemene. I skole- og barnehagesammenheng vil en for eksempel kunne sette sammen grupper som trenger trening i sosiale ferdigheter for å kunne bli mer inkludert i barnegruppen eller klassen.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Tertiær forebygging vil være tiltak hvor siktemålet er å nå enkeltindivider eller grupper som har utviklet et etablert problemmønster, for eksempel i form av omfattende rusmisbruk og/eller store psykososiale avvik. Målet er da i første omgang å redusere omfanget av den avvikende atferden. I barnehage- og skolesammenheng vil det her gjerne tradisjonelt dreie seg om gruppen alvorlige atferdsvansker eller alvorlige sosiale og emosjonelle vansker. I vår terminologi vil en derfor her kunne snakke om barn og unge med alvorlige psykososiale lærevansker.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Forebyggende tiltak i skole og barnehage kan plasseres innenfor fire nivåer: nærmiljønivå skolenivå klassenivå individnivå

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Sammenheng mellom individets og samspill med andre i systemet og betydning for læring og utvikling

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Skalvik & Skaalvik (1997) hevder at grunnlaget for all læring og aktiv deltakelse er:         - tror på egne muligheter         - er trygg i miljøet         - er motivert for å lære 

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Betydning av forebyggende arbeid i barnehage og skole En skole for alle med rett til - Individuell opplæring - Opplæring i fellesskap

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Et system og individperspektiv på spesialpedagogisk rådgivningsarbeid Individ versus symptomperspektiv System versus miljøperspektiv

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Kaufmann (1991) bruker begrepet «risikofaktorer» som mulige forløpere til problemutvikling. Hun mener at risikofaktorer er forhold som kan føre til at barn og ungdom utvikler psykososiale vansker, enten knyttet til elevens selv, familien eller skolen.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Faktorer knyttet til eleven selv er: - biologisk utrustning - personlighetstrekk - kognitive (tankemessige) forutsetninger - skolen/lærerne legger for stor vekt på irettesettelser

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Faktorer knyttet til familien er: - foreldrenes samlivsproblemer - aleneforsørgere med lav inntekt - foreldrenes psykiske problemer - foreldrenes alkohol eller stoffmisbruk - fedres kriminalitet - foreldrenes manglende omsorgsevne

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Faktorer knyttet til skolen er: - skolen/lærerne er ikke sensitive overfor elevenes individualitet - skolen/lærerne møter elevene med uegnede forventninger - skolen/lærerne har inkonsekvente eller uegnede forventninger - elevene får for lite belønning av positiv atferd

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Mestring av samspill er en viktig påvirkningsfaktor for læring og utvikling   Hva er viktig faktorer i samspill som fremmer læring og utviklingen ? Eksempler på «gode samspill som fremmer utviklingen»  

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Atferd som hemmer læring og utvikling Ulike årsaksforklaringer til lærevansker Hvilke typer atferd kan hemme læring og utvikling

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Miljøets betydning for utvikling av samspillsferdigheter og selvforståelse  Hvilke miljøbetingelser fremmer utvikling av samspillsferdigheter Hvilke miljøbetingelser fremmer utvikling av selvforståelse

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg 1 Samspill som er negativt for en selv  2  Samspill som er negativt for omgivelsene                                                 --------------------------------------------------------- 3 Samspill som er positivt for en selv 4  Samspill som er positivt for omgivelsene                                                                        (Holmberg 1997)

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Menneskets atferd er knyttet til de to hovedfaktorene: personen og omgivelsene/miljøet, Lewins (1935) forenklede formel :         Atferd = PO P står for faktorer knyttet til personen O står for faktorer knyttet til omgivelsene

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg De tre mest vanlige  innfallsvinkler til å forandre individets atferd er: 1. Å forandre individet 2. Å forandre omgivelsene 3. Å forandre begge - individ og miljø Hvilke perspektiv og innfallsvinkel som velges får betydning for å arbeide med  å endre miljøbetingelsene.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Igansetting av handling ved systemisk arbeid Valg mål - defineres for alle og som deles inn I ansvarsområder Alternative strategier - stimulere ide’forslag Valg av handlingsplan - enighet hvis mulig - komprimiss hvis ønskelig - forpliktelse ønskelig Tidsplan & justering & evaluering Overføre oppfølgingsansvar & avslutte.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Motiverende aspekter i rådgivningsprosessen kan være å: fremme klarhet til det som skal utprøves sikre samsvar med ressurer som eksisterer og kan utvikles synliggjøre sammenheng med det rådsøker finner meningsfullt

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Rådgivers ferdigheter kan hjelpe til å fremme rådsøkers handling - Igansettingferdigheter skal stimulere: Målavklaring Analysering av alternative for å oppnå mål Vurdering av alternativer i forhold til verdier Laging av en handlingsplan Deling opp handlingsplanen Sette i gang tiltak/ handling Evaluering / justering av handling Resirkulering /Avslutting rådgivningssamarbeidet.

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Måldefinisjon Målbar - konkret/ klar/ presiss rådsøker må vite når han nådd målet Realistisk-i forhold til eksisterende ressurser / eller med mulige utvidelse av ressurser (personlige/ sosio-øklogiske) Meningsfylt - i forhold til problemet & det rådsøker selv ønsker å oppnå

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg Rådgivers arbeidsoppgaver er: Å følge rådsøkers tankegang Å være behjelpelig med å spesifisere målet ved bruk av spesifikke spørsmål og undring Å oppsummere målformulering klart Carkhuff’s forslag: Så målet ditt er……… som definert ved……………..