TV-drama. Teori og analyse MEVIT3810 - Gruppeprosjekt medieestetikk 3. forelesning Jan Richard Kjelstrup

Dagens forelesning Genreteori Aristoteles’ tragedieteori Retningslinjer for god tekstanalyse Prosjektarbeid Danning av grupper Planen framover Visning - Størst av alt Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Hva er genre? Genre = (fr.) art, slekt (familietilhørighet) Tekster i samme genre bruker samme konvensjoner, normer og kjennetegn Enighet om disse konvensjonene blant publikum, industri, presse, teoretikere? Genreforventninger Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Hvorfor er genre viktig? All kommunikasjon forholder seg til genre Generiske aspekter ved alle former for kulturell kommunikasjon  Hybride former Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Genreteoriens grunnleggende problem: Høna eller egget? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Dimensjoner ved genre og generiske former (S. Neale): Klasse Kategori Konstruert og markedsført for kommersiell konsumering Konvensjonelt Formularisk Kommunikative former med klar forventning Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Bruksverdien av genrebegrepet for Publikum Akademikere Fjernsynsindustrien Programmering/sendeskjema Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: ”Genre Study and Television” (1992) Genreteoriens tre formål: Lage skiller mellom typer av TV-programmer Begrunne genreklassifikasjoner som er gjort Bestemme estetisk og kulturell verdi Ref: klassisk estetisk teori og kunstsyn vs modernistisk estetikk. The shock of the new! Bruddets estetikk. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: ”Genre Study and Television” forts. Genreteori er mediespesifikk: Litterære genre: (for?) vide kategorier - Teoretiske? Film- og TV-genre: Ustabile, konstant utvikling - Historiske? Ikke-essensialistisk syn på genre: ”genres are made, not born” Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: Historisk genreforståelse i fjernsyn: Programguider Industrien Seere Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: ”Genre Study and Television” forts. Situasjonskomedien som eksempel Før: Cheers, Cosby, Friends Nå: Curb Your Enthusiasm, The Office, Etaten Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genreteoretiske retninger Rituelle tilnærminger Ideologiske tilnærminger Estetiske tilnærminger Normative tilnærminger (S. Neale, J. Feuer) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre ”Nye” tendenser Jason Mittell: Genre som kulturelle prosesser. Analyserer samspillet mellom industri, presse, publikum, tekst. (Genre and Television: From Cop Shows to Cartoons in American Culture, 2004) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles - Om diktekunsten (Poetikken) Eposet Tragedien Komedien Telling Showing Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Om tragedien (kap VI): ”En tragedie er altså en efterligning av en alvorlig, i seg selv avsluttet handling av et visst omfang, i et forskjønnet sprog, forskjønnet på forskjellig måte i efterligningens forskjellige deler, en efterligning av mennesker i handling, ikke en fortellende efterligning, og gjennom frykt og medlidenhet fører den til den renselse som hører slike sinnstemninger til.” Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’tragedieteori Tragedien består av: Fabel - sammenføyning av begivenheter (jf historie/diskurs) Karakterer Språk (audiovisuell stil og dialog) Tanke Scenebilde (iscenesettelsen/mise en scène) Sangkomposisjon (musikk) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Fabelen (mythos) Tredelt dramatisk struktur: Begynnelse - midtdel - slutt Enkle fabler: ting skjer etter hverandre Sammensatte fabler: ting skjer som en følge av noe foranliggende Banalt i dag, men ikke den gang. Har fremdeles betydning for hvordan man strukturerer et dramatisk materiale. Og iflg. Ivar Køhn er dette noe av det vanskeligste å etterkomme. Det kan virke paradoksalt at noe så selvfølgelig kan være så vanskelig, men det er blant annet dette han skal snakke om 2. mars. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Fabelen Enhetlig handling Omslaget Gjenkjennelsen Lidelsen (det patetiske/pathos) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Karakterene Handlende mennesker Gjennomsnittlige eller bedre enn oss? Hvordan er den tragiske typen i moderne tragedier? Den tragiske typen i moderne tragedier: Northrop Frye, som Feuer referer til, påpekte at middelklassens framvekst har ført til at den tragiske helten i moderne tid må være på nivå med oss. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Tanken Evnen til å si det som harmonerer med situasjonen Bidrar til karakterskildringen Allmenngyldige sannheter Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Tekstanalyse - huskeregler Forklar metoden(e) og/eller teoriene. Begrunn. Mening er ikke absolutt Ikke legg mening i munnen på publikum. Bruk pers. pronomen Tydeliggjør motstridende tolkninger Ikke vær redd for å blande tekstanalyse med andre metoder (resepsjonsanalyse, produksjonsanalyse, historisk metode) Ikke vær redd for at analysen ikke er verifiserbar Inngi trygghet og tillit Vær kritisk overfor egen metode Fjernsynsstudier er tverrfaglig, men tekstanalyse står godt på egen ben (Etter Creeber, Tele-Visions, s.36-37) 1. Begrunn valget av teori og metode og hvorfor akkurat dette egner seg til nettopp dette materialet 2. Vær tydelig på at deres analyse ikke er den eneste mulige. 3. Bruk gjerne personlige pronomen for å understreke at det er dere som tolker serien slik eller sånn. Ikke vær redd for å være personlige. Forskjell på å være personlig og privat. 4. Hvis flere lesninger er mulig, si så. Kontrasterende fortolkninger styrker analysen som helhet. 5. Her kan dere etablere produksjonskonteksten, eller det aktuelle tv-dramaets plass i den historiske utviklingen, analysere resepsjonskontekst (for eks. markedsføringen av en serie, og alt materiale som befinner seg utenfor teksten dere analyserer). Hvordan blir for eks. Størst av alt presentert for seerne? 6. Alle former for analyser er uverifiserbare, i naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig forstand. MEN: analyser er mulig å etterprøve for andre ved å sammenlikne analysen med teksten selv. Og det finnes eksempler på klare feillesninger (f.eks. Wild at Heart). Selv om tekstanalyser ikke er verifiserbare som de er innen naturvitenskapen, er gode tekstanalyser relevante, nyttige for andre forskere og offentligheten og de er viktige for kulturforståelsen. Vis at dere er sikre på det dere driver med, uten å gi FOR bastante konklusjoner og meninger dere ikke har dekning for. 8. Vær kritisk og selvbevisst og reflekterende overfor egen metode. 9. Fjernsynsstudier er en tverrfaglig disiplin, men tekstanalyse som metode er en fullverdig analytisk tilnæming som står på egne ben. Forutsatt at man begrunner hvorfor det passer på det utvalgte materialet. Og på tross av at man kan supplere tekstanalyse med andre metoder, som nevnt over. Man behover definitivt ikke gjøre det. Kan være lettere å fokusere oppgaven. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Prosjektarbeid Introduksjonsfasen Emnevalg Problemformulering Planleggingsfase Gjennomføringsfase Produktframstillingsfase Produktvurdering Etterarbeid (G. Bjørke. Aktive læringsformer. Universitetsforlaget, 2006) Prosjektarbeid deles inn i faser: Introduksjonsfasen, planleggingsfasen, gjennomføringsfasen, produktframstillingen og produktvurderingen. Introduksjonsfasen: Innføring og motivering til arbeidsmåten, bli kjent med hverandre, legge rammer for arbeidsgangen, finne faglige utfordringer. Emnevalg: Deltakerne danner grupper etter temainteresser, emneområde eller problemfelt. Problemformulering: Presisering og konkretisering av problemstilling og utarbeiding av en eller eller flere problemformuleringer. Ref. Bordwell og egen avhandling. Planleggingsfase: Praktisk planlegging: Tidsplanlegging, arbeidsorganisering og -fordeling, valg av hjelpemidler, litteratur, avtale om datainnhenting, evt. ekskursjoner, intervjuer osv. Gjennomføringsfase: Realisering av planene: presisering av problemstilling, gjennomføring av undersøkelser/analyser og evt. intervjuer, skaffe innsikt i problemfeltet og litteraturen. Produktframstillingsfasen: utarbeiding av skriftlig rapport/semesteroppgave. Produktvurdering: Framleggelse av det ferdige produktet. Vi bestemt oss for å droppe presentasjoner. Men oppgaven leveres til sensur og blir vurdert av ekstern sensor. Etterarbeid: Oppsummere erfaringene og utbytte med prosjektarbeid og kurset; gjøres i form av evaluering av kurset. Og eventuelt klage på karakteren :-) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Prosjektarbeid Veileders rolle: Hjelpe gruppene med å finne gode arbeidsmåter og tilrettelegge for samarbeid Hjelpe til med å skaffe fram relevant materiale Være en kritisk leser, utfordre, motivere til å gå dypere/strekke seg lengre Veileder skal være en støtte, ikke dominerende (G. Bjørke. Aktive læringsformer. Universitetsforlaget, 2006) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Prosjektbeskrivelsen Tema Problemstilling/forskningsspørsmål Hypoteser? Materiale Teori og metode Arbeidsplan Litteraturliste Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Til neste gang (NB. 23. feb.) Prosjektbeskrivelse (1-2 s.) Arbeidsplan Prosjektbeskrivelse (inkl. litt.liste) sirkuleres på epost senest onsdag 21. februar Hver gruppe presenterer sitt prosjekt og framdriftsplan Alle bidrar med kommentarer og spørsmål Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Planen framover 23. februar: Gruppeveiledning i plenum, prosjektpresentasjon 2. mars: Gjesteforelesning om Størst av alt, ved Ivar Køhn Deretter: Individuelle gruppeveiledninger fredager, (evt. flere plenumsveiledninger) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Forslag til analytiske tilnærminger Størst av alt Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Forslag til analytiske tilnærminger Størst av alt Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)