Øyvind Østerud - Institutt for statsvitenskap, UiO

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.

Advertisements

Hvem styrer i kommunen?.

Regjeringens barne – og ungdomspolitikk Kjell Erik Øie Statssekretær.

Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.

Venstres sosialliberalisme

Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda

Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk Sparebankforeningen 21.

Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/Per Sandberg Medlem av.

Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.

Makten og demokratiet - bred forskning og klare konklusjoner Ellen Rømming - Sekretariatsleder i Makt- og demokratiutredningen.

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge

Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.

INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner

Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda

Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk

9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.

Demokrati Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Astrid Brennhagen

Skaff oss et Åpenhetstilsyn! Hans Geelmuyden Åpenhetstinget,

Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?

Norges største gruppearbeid -høring om Gjønnes-utvalgets innstilling om stat og kirke.

Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001

Politiske partier og valg

5000 medlemmer 80 lokallag Best kjente miljøorganisasjonen i Norge Alle aktive er under 26 år.

Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene.

Ot.prp. nr. 45 ( )1 Innledning ”Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)” Politikken som motiverer til deltakelse Valglovutvalgets.

Høgskolen i Oslo Folkebibliotekpolitikk Forelesning BoS januar 2002.

Demokratier som overlevde

Justis- og beredskapsdepartementet Norsk mal: Startside Etikk og politikk Dilemma i et politisk/administrativt system Ekspedisjonssjef Øystein Blymke UiO.

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.

Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)

Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.

Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.

Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.

Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.

Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.

Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn

Politikk og demokrati. Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati.

Kapittel 6. De politiske partiene Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.

Kommunalt selvstyre Kommunalrett valgfag Hvorfor kommunalt selvstyre? Demokrati –Deltakelse i valg og mellom valg lede kommunen, åpenhet, medvirkningsordninger.

Bernt Aardal Professor Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016.

Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.

Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.

Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.

Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.

Demokrati som styreform

Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett

Framtidens ledelse i kommunene

Den politiske styringskjeden

Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)

Kapittel 7. Veier til politisk innflytelse

Regjeringens funksjoner

Kapittel 8. Hva kan true demokratiet?

Vi lever i et samfunn der

Kapittel 7 Demokrati.

Norges største gruppearbeid

Hvem stemmer på hvilke partier?

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.

Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)

Framtidens ledelse i kommunene

Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling

Hvem stemmer på hvilke partier?

Partienes funksjoner I

Menneskeretter og demokrati som skolefag.

Velkommen Konseptvalgutredning (KVU) E10 Fiskebøl - Å

Kap. 7 Demokrati som styreform

Utskrift av presentasjonen:

Øyvind Østerud - Institutt for statsvitenskap, UiO Samfunnets nye maktkonstellasjoner - Makt- og demokratiutredningens sluttkonklusjoner Øyvind Østerud - Institutt for statsvitenskap, UiO

Demokrati En statsform med folkestyre En rettsstat med rettigheter Bred deltakelse på mange plan Et felles verdigrunnlag

Demokrati En statsform med folkestyre En rettsstat med rettigheter Bred deltakelse på mange plan Et felles verdigrunnlag

Demokrati En statsform med folkestyre En rettsstat med rettigheter Bred deltakelse på mange plan Et felles verdigrunnlag

Demokrati En statsform med folkestyre En rettsstat med rettigheter Bred deltakelse på mange plan Et felles verdigrunnlag

Demokrati En statsform med folkestyre En rettsstat med rettigheter Bred deltakelse på mange plan Et felles verdigrunnlag

Demokrati En statsform med folkestyre En rettsstat med rettigheter Bred deltakelse på mange plan Et felles verdigrunnlag Mandat: ”Hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Dette utgjør utredningens bærende idé og sentrale tilnærming. Utgangspunktet er den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, med lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg.”

Partiene mobiliserer ikke velgerne Voksende politisk utroskap, andre aktivitetsformer Svakere folkebevegelser og masseorganisasjoner Ikke klassemobilisering nedenfra

Partier som utydelige alternativer Svakere skillelinjer Svak sammenheng mellom valgresultat, regjeringsdannelse og regjeringspolitikk Tillitskrise

Massemedienes politiske uavhengighet Dagsordenmakt og redigert offentlighet Kronings- og detroniseringsjournalistikk Markedsrettet og eieravhengig medieorden

En krympet parlamentarisk bane Rettsliggjøring av politikken og interessekampen Den globaliserte makten Marked, tilsyn og profesjonell ekspertise Korporativ merkevarebygging av ”Norge”

Folkestyret som ideologisk utidsmessig Populismekritikk Internasjonalisme og overnasjonalitet Overordnet rettighetskamp Markeds- og privatiseringsideologi

Sentrale begreper Stemmeseddelens devaluering Fra massepartier til nettverkspartier Den nye ugjennomsiktigheten Fra folkebevegelser til øyeblikksorganisering Fra folkestyre til barometerdemokrati Den redigerte offentligheten Det koloniale språkhierarkiet Nasjonalkorporatismen Politikkens og interessekampens rettsliggjøring Den fragmenterte staten

På sikt … En annen utvikling er mulig En uventet vending er sannsynlig