Ulike psykologiske retninger og deres historie.

Ulike retninger Psykoanalysen Behaviorisme Evolusjonspsykologi Eksistensiell og humanistisk psykologi Kognitiv psykologi Sosialpsykologi

Psykoanalysen Østerrikeren Sigmund Freud (1856-1939) Slutten av 1800tallet Atferd styrt av ubevisste prosesser Tredeling av personligheten: Det’et (id) Jeg-et (ego) Overjeg’et (superego) konflikter

Utvikling av personligheten: Orale fase Anale fase Ødipale fase

Behaviorismen Amerikaneren John B. Watson (1878-1958) 1913 Studere både mennesker og dyr Atferd som noe innlært Ytre stimuli (påvirkninger) Klassisk betinging (Pavlov, Watson) Operant betinging (Skinner) Sosial læringsteori: læring via imitasjon

Evolusjonspsykologi Inngår i biologisk psykologi Charles Darwin(1809-1882) – ”naturlig utvalg” Utvikling av atferd i lys av fordeler i miljøet Etologi: dyrs atferd basert på utvikling, sammenlignet dyr og mennesker Arv/gener ikke eneste årsak til atferd Arv og miljø i et samspill

Eksistensiell psykologi Mennesket har valg, frihet til skape/forme egen identitet Søren Kierkegaard (1813-1855) Jean-Paul Sartre (1905-1980) Vilje og bevissthet kan kontrollere arv og miljø Angst Ansvar Fremmedgjøring Moderne teori

Humanistisk psykologi Abraham Maslow (1908-1970) Grunnleggende behov – realisering Forme personlighet ved å ta hensyn til egne behov Maslows behovspyramide

Kognitiv psykologi 1960åra Språk, tankegang, oppmerksomhet, hukommelse, persepsjon Videreutvikling av behaviorismen Hvordan mennesket persiperer omgivelser og skaper mening Tolkninger –> handlinger / atferd Kognitive skjemaer (erfaringer)

Sosialpsykologi Krysning av psykologi og sosiologi Individet og samfunnet Grupper og deres påvirkning på atferd, tenkemåter og holdninger Samfunnets og kulturens påvirkning på grupper Eksperimentelle sosialpsykologien (kritikk) Moderne sosialkonstruktivismen ( identitet og personlighet sosialt konstruert) Gergen (1934-): flere identiteter som passer til ulike sosiale arenaer ( mot psykoanalysen)

Historikk Antikken (700f.Kr.-500 e.Kr.) Sokrates(470-399 f.Kr.): sjelen er evig, hører til en annen verden Platon(427-347 e.Kr.): kropp og sjel er adskilt, sjelen er fri Aristoteles(384-322 e.Kr.): sjelen har begrenset frihet, kropp og sjel en helhet, sjelen er evig, hører til en annen verden Dualistisk menneskesyn (kropp+sjel=tilværelse)

Middelalder og Renessansen 500-1500 Prøvde å forstå sjelens betydning Mekanisme: mennesket er et system av mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover (Galileo Galilei, Isaac Newton) Naturvitenskaplige lover Vitalismen: reaksjon mot mekanismen; alt liv inneholder en energikilde (sjelen)

Dualismen: reaksjon mot mekanismen; kropp og sjel adskilt men sees i sammenheng René Descartes: sjelelig del = bevisstheten, fysisk del = verden omkring Gjensidig forhold til hverandre

1800tallet: moderne psykologi utviklet Mer vitenskaplige krav: testing, forsøk, dele Tyskland: laboratorium (stimuli-oppfatning) England: økt interesse for individ og miljø Frankrike: Alferd Binet – intelligenstester Statistiske metoder

Funksjonalismen Hvilke handlinger og hvilken atferd som fungerer best i ulike sammenhenger Dyrs atferd, individuelle forskjeller, læring, tilpasning Hva er medfødt (instinkt)? Hva er miljøbestemt (lært)? Pavlov

Abnormalpsykologi Slutten av 1800tallet i Europa Interesse for det uforklarlige og usedvanlige Avvik i atferd, tankemønstre, følelser Hvordan det rettes på? Eks. hysteri (hypnose) Freud: lete etter årsak i underbevisstheten

Gestaltpsykologi Tyskland Gestalt = (ty)form, helhet Assosiasjonismen som utgangspunkt Sammenkobling av sanseinntrykk fører til utvikling Omgivelsene er organiserte helheter med struktur og form, eks. musikkstykke

Vår tid Fra psykoanalyse til psykodynamisk teori Kognitiv teori og sosialpsykologisk teori Interessen for psykologi økte etter 2.v.k. Materiell velstand -> få det bedre psykisk USA i 1960åra: humanistiske psykologien; individets behov (Maslow)