Dramaets kommunikasjonssituasjon GAUA 08/09

Hva må til for at teater skal kunne eksistere? skuespillerne publikum det dramatiske verket teateret (huset, bygget, stedet) teateret oppstår og utvikler seg i en vekselvirkning mellom alle disse faktorene de fire faktorene danner mening sammen Den Nasjonale Scene i Bergen GAUA 08/09

Kommunikasjonsmodell communicare = gjøre noe til noe felles den som formidler noe = ekspedient (sender) den som blir meddelt noe = persipient (mottaker) det som blir utvekslet forfatter – drama – leser teaterapparat – dramaoppførelse - tilskuer GAUA 08/09

forfatter – drama - leser tekstproduksjon og tekstkonsumpsjon er atskilt fra hverandre forbindelsen mellom forfatter og leser er lineær dramateksten er et objekt stoppe, ta pauser, repetere… GAUA 08/09

teaterapparat – oppførelse - tilskuer produksjon og konsumpsjon henger tettere sammen spill og opplevelse skjer samtidig ikke-lineær kommunikasjon tilbakekoblingsprinsipp piping, tilrop, latter, applaus gruppeteater umiddelbarhet, samtidighet prosesskarakter: ”Et drama er ikke, det skjer” (Friedrich Dürrenmatt) knapphet, klarhet, samstemthet, levende, avrundet GAUA 08/09

Hva med film? ikke den samme kretsløpliknende interaksjonen mellom sender og mottaker forholdet ensidig film lar seg realisere så godt som uavhengig av publikum GAUA 08/09

Ekspedient-problematikken hvem er den egentlige senderen i en teateroppsetning? forfatteren (den skriftlige teksten, kan forkynne, bekrefte noe bestående, utfordre/kritisere, underholde…)) teaterensemblet (realiseringen; kropp, stemme, mimikk, menneskelighet) regissør (tolkning, tekstbearbeidelse, prøver, planlegging, dramateoretisk posisjon, koordinering, kan forfalske eller klargjøre…) teateradministrasjonen (budsjett…) teknisk avdeling (scenebilde, lys…) GAUA 08/09

Persipient-problematikken umulig uten mottaker: dramatisk ironi leseren opplever dramaet alene teaterpublikumet utgjør et kollektiv leseropplevelsen er primært mental tilskuerens er både mental og sanselig tilskueren er avhengig av andres avkoding, og kan heller ikke bestemme tempo selv, avstand til rampen, andre tilskueres oppførsel osv. GAUA 08/09

Publikums sammensetning publikums kulturelle, politiske og religiøse forestillinger spiller en rolle Shakespeare regnet med sosiale skiller blant publikum, og la inn både intellektuelle subtiliteter og grov humor for å treffe alle virtuelt publikum: når dramatikeren beveger seg forut for samtidens smak, og publikum først litt etter litt opplever stykket som relevant for dem (absurd drama) teaterpublikums atferd: noe mellom kollektiv og individualitet kollektivet er lettere å påvirke følelsesmessig, framfor alt komediens latterreaksjoner russen? GAUA 08/09

Dramaets absolutthet Dramaet eksisterer selvsagt i forhold til tilskuere, forfatter osv., men har også et indre kommunikasjonssystem for seg selv skuespillerne kommuniserer med hverandre slik kan vi si at dramaet eksisterer uavhengig av både forfatter og tilskuere forfatteren har ikke noe direkte talerør eller en forteller til å formidle tankene sine når stykket oppføres, vil man få inntrykk av at dialogen oppstår i handlingens hete fra enkeltpersonene selv, og ikke fra forfatteren GAUA 08/09

Dramaets absolutthet utfordres av… implisitt i hver dramatisk kommunikasjon ligger det en metakommunikasjon til publikum tilskueren er en underforstått adressat Ibsen forsøker å opprettholde et inntrykk av en totalt selvstendig handlingsverden (titteskapsscenen) GAUA 08/09

Formidlende kommunikasjonssystem tar tilskuerens eksistens eksplisitt i betraktning direkte henvendelser til publikum i forhold til dramaets absolutthet: illusjonsbrudd slike teknikker har flere funksjoner: 1. framheve handlingens fiksjonskarakter (prolog, epilog, spilleder) 2. informasjonsformidling for å lette forståelsen (sidereplikker, monolog (refleksjonsmonolog, beslutningsmonolog, konfliktmonolog…), en felles ”overenskomst” mellom forfatter og publikum) 3. forme tilhørernes mottakelighet og styrke sansen for spillets gang (kommentarfigurer, kor) GAUA 08/09

Publikumskontakt gresk teater middelaldersk simultanteater elizabethansk teater titteskapsscene moderne arenascene Titteskapsscenen er den eneste som skaper et skarpt skille mellom tilskuerrom og scene. Dette skillet understrekes av rampe, teppe og belysning. GAUA 08/09

Dramaets intenderte virkning dramaet skal underholde dramaet skal belære (avdekking av trekk ved menneskets væren og av sosiale forhold til hjelp for tilskueren i å finne ut av sin egen eksistens) dramaet skal stimulere intellektuelt og emosjonelt (appellere til følelser og forstand for å vekke til forandring av forholdene; vekke avsky, vekke til etterlikning, tjene forbedringen) GAUA 08/09

For å få denne effekten… dramatikeren forsøker å styre leserens og tilhørerens reaksjoner ved å legge inn en rekke resepsjonsmønstre: 1. identifisering med en hovedskikkelse 2. innføring av en rådgiver eller fortrolig som publikum slutter seg til 3. handlingsforløpet Effekten sikres av tilskuerens overperspektiv: han har evnen til innlevelse, men bevarer samtidig en distanse. Empati + engasjement, iakttakelse + refleksjon GAUA 08/09

Drama og virkelighet dramaet er et paradigme på samfunnet? dramaet gjenspeiler virkeligheten? dramaet framstiller typiske trekk ved menneskene? større effekt enn for eksempel en roman? GAUA 08/09