Handelsregler – en tvangstrøye for Sør? SPs Studieforbunds Sør-Nor konferanse Helene Bank.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges Bondelag - vi lager maten din
Advertisements

Revisjonsplikten; næringslivets perspektiver
Den første industrielle revolusjonen (Del 2)
EFTA-Colombia Frihandelsavtale Frihet for hvem? Helene Bank Bergen
Attac på Finanstransaksjonsskatt. Attac Norge Hva er Attac? •Demokratisk medlemsorganisasjon •Fins i over 30 land, i alle verdensdeler •Nettverk.
Hvorfor er verden urettferdig?
Hvordan fungerer ulike typer finansieringskilder i urolige tider? Bente A. Landsnes – FNHs årskonferanse.
Ph.d. bare til forskning? Kjersti Fløttum Romansk institutt, Fransk Tema: Forskarutdanning – utfordringar og muligheter 23. og 24. oktober 2006, Geilo.
Styrearbeid i Norwegian
Hva kan vi bidra med ? Geir Lundkvist, Adm.direktør Scandic Norge.
Internasjonal handel med mat – en vei ut av fattigdom? Helene Bank
Norge - en økonomisk stormakt med energi og kapital
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Hva ligger i begrepet om ansvarlig nanoteknologiutvikling? Roger Strand (Senter for vitenskapsteori, UiB)
Finansielle utfordringer i fiskerinæringen Anne Stärk-Johansen Konserndirektør.
Den økonomiske utviklingens geografi
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Hvordan vil og kan Norfund mobilisere norsk næringsliv?
Trøndelag Trøndelag en liten region i Europa innb.
Drivkreftene bak anbudshysteriet
Kapittel 4 Velferdsstaten.
Ny konkurranselov og tilsynets strategi overfor dagligvare- og finansmarkedet SIFO, forskergruppa 17. September 2004 Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
13 En verden uten grenser.
14 Samarbeid over grenser
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
BP’s ansvarsfraskrivelse The reserve figures shown do not necessarily meet SEC definitions and guidelines in determining proved reserves nor do they necessarily.
Fremtidens matproduksjon
EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.
Innføring i økonomi Hans O. Melberg.
HANDELS- OG INVESTERINGSSAVTALER PÅ – 3 ” Høyrepolitikk for all framtid? ” (her)her Helene Bank For velferdsstaten/ Handelskampanjen Globaliseringskonferansen.
Norsk økonomi i verdenssammenheng
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Økonomiske utsikter - med lavere oljepris
Trondheim 19. juni 2015 Norges Bank og økonomiske utsikter.
Primary French Presentation 10 Colours L.I. C’est de quelle couleur?
Lave oljepriser kan bremse utvinningen på norsk sokkel Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) Mars
Fra global ulikhet til global rettferdighet Undervisningsmateriell.
Fattige og rike land Av Elisabeth Slaaen Blikstad.
TISA OG TTIP FARVEL TIL DET ORGANISERTE ARBEIDESLIVET ?
- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.
Ingrid Fiskaa Fagforbundet Sør-Trøndelag, november 2007.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.
Nattverd – del 1 Matt Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Rekommunalisering eller en entreprise?
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Digital bestillingsprosess for Armering, direkte fra modell
Ulike måtar for bruken av pronomen
North Atlantic Treaty Organisation
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
Ole Kristoffer Dybvik Apeland Nkom
CAMPAIGNING From vision to action.
WTO 149 land er medlemmer, de fleste fattige U-land
Internasjonal Økonomi
The Gains from International Trade
Economic growth around the world
Chapter 13: Corporate Strategy, FDI and Political Risk
The Gains from International Trade
Kraftbransjen – mer enn kun en innsatsfaktor?
Får vi solgt varene våre uten EØS?
Finanspolitikk og pengepolitikk
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Utskrift av presentasjonen:

Handelsregler – en tvangstrøye for Sør? SPs Studieforbunds Sør-Nor konferanse Helene Bank

► Hva skal til for å handle? ► Er det det samme hva en produserer? ► Hva skal til for å konkurrere – uten å tape?

Slik blir dei rike rikare: Slik forblir dei fattige fattige: Dei innovative vekstnæringane drar opp lønnsnivået i andre/gamle bransjar (frisørar aukar prisen når industrilønna aukar)‏ Fråværet av næringar med ”produktivitetseksplosjon” held nede lønnsnivået i heile landet. Satsing på utdanning fører primært til hjerneflukt. Stor investering kapital Dyr forsking Ny kunnskap/ teknologi Høgt lønnsnivå og høg avkasting Stordrifts fordeler Ny næring Høg produktivitetsvekst og avgrensa konkurranse Lite investerings kapital Lågt lønnsnivå og låg avkasting Avtakande avkasting Lite forsking Overtar ”brukt” kunnskap/ teknologi Gamaldags næring Med flat læringskurve, lite produktivitetsvekst og full konkurranse

London 1729 Joshua Gee, Trade and Navigation of GB Considered, That all Negroes shall be prohibited from weaving either Linen or Woollen, or spinning or combing of Wool, or working at any Manufacture of Iron, further than making it into Pig or Bar iron: That they be also prohibited from manufacturing of Hats, Stockings, or Leather of any Kind … Indeed, if they set up Manufactures, and the Government afterwards shall be under a Necessity of stopping their Progress, we must not expect that it will be done with the same Ease that now it may

Dublin, 1744 Mathew Decker, Causes of the Decline of the Foreign Trade, What to do to take the colonies` mind off establishing manufacturing industries? Give them free trade in agricultural products! Because People in the Plantations, being tempted with a free Market for their Growths all over Europe, will all betake themselves to raise them, to answer the prodigious Demand of the extensive Free Trade, and their heads be quite taken off from manufactures, the only thing which our interests can clash with theirs

Hovedprinsipper Komparative fortrinn  Ikke diskriminering  Minst mulig handelshindrene regler  Ikke lov å snu

ITO GATT WTO Markedsadgang Fleksibilitet Lovnader Doha Nye runde Gjennomføring Markedsadgang Utvikling Markedsadgang Aid 4 Trade/ MUL Relevant MA Policy space Teknisk bistand

ITO GATT WTO Markedsadgang Fleksibilitet Lovnader Doha Nye runde Implementering Markedsadgang Utvikling Markedsadgang Aid 4 Trade/ MUL Relevant MA Policy space Teknisk bistand X X

UTVIKLINGSKRAV TIL DOHA AGENDAEN ► Økt markedsadgang av interesse for utviklingslandene ► Politisk handlingsrom ► Teknisk bistand og assistanse ► Åpenhet og deltakelse i forhandlingene

ITO GATT WTO Markedsadgang Fleksibilitet Lovnader Doha Nye runde Implementering Markedsadgang Utvikling Markedsadgang Aid 4 Trade/ MUL Relevant MA Policy space Teknisk bistand X X X X X

Erfaringene fra Norge – det som ikke utviklingsland får lov til Faste vekslingskurserKapitalkontroll Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Konsesjonslover Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

Den nyliberale offensiv Kapitalkontroll Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Konsesjonslover Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

Den nyliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Konsesjonslover Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

Den nyliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

Den nyliberale offensiv 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

Den nyliberale offensiv 10% eier 2/3 av all formue Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor

Den nyliberale offensiv 10% eier 2/3 av all formue Angrep på Arbeidsmiljølov Redusert offentlig sektor

Finanskrisen Når alt blir handel og realøkonomien blir finans

Vendepunktet Finanskrisene etter 2. verdenskrig - ► 1929 Børskrakk – strenge reguleringer ► 1945 Fokus på produksjon og gjenoppbygging – sterk stat ► 1974 Overproduksjonskrise, oljekrise, arbeidsledighetskrise – utvide markeder for å øke profitt -> nyliberal offensiv ► tallet Profittkrise i Nord - finanskriser i Sør, de- reguleringerer i Nord og Sør. Sovjetunionens fall ► WTO – ALT BLIR HANDEL ► ? VB, IMF o g WTO– fri flyt av kapital og finanstjenester.

Kapitalens svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder ► Markedsadgang i utviklingsland ► Utvide hva som anses for å være marked ► Eiendomsrett til allmenningene ► Frihet på finansområdet – total frihet ► Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres) Verktøy ► WTO, GATS, OECD, G20 IMF, EU/EØS, FTA…….

Krisene i dag henger sammen Gjensidig forsterkende, finans-, mat-, klima-, energi-, gjeld-, sosial og fattigdomskrisa. ► Redusert avkastningsvekst på kapital øker spekulasjon ► Knapphet -> spekulasjon i energiressurser, mat, jord, vann og teknologi ► Spekulasjon i vann, mat, energi -> priser opp ► Klimakrisen -> bioenergi konkurrerer med matproduksjon ► Klimakrisen -> press på matjord ► Mat- og energimport øker kapitalbehov og gjeld ► Kapitalbehov presser arbeids- og miljøbetingelser nedover Veksten i realøkonomien går ut over naturgrunnlaget, profittkrav går ut over realøkonomien, finansspekulasjon er som en parasitt som spiser sin vert

Finans- / realkapital Trillioner $

Verdensøkonomien 2007 Daglig handel, verdi i milliarder US$ (IMF-tall)

Tusen tegn på krise ► Tilbakevendende kriser ► Finansspekulasjon eksploderer ► Storpart av vekst i verden > økte eiendomspriser ► Aksjefond i matbørser >100% avkastning ► Olje- og gasspriser steg ► Gullpriser økte

Effekter i fattige land ► Direkte effekter: Liten grad del av spekulasjonsboblen ( kreditt tørke og avregulering). ► Indirekte effekter: Reduserte finansstrømmer ( Bistand, gaver fra diaspora) Reduserte markeder ( fordi de er eksportavhengige og vesten kjøper mindre og stenger markeder – gruver, smelteverk, produksjonsbedrifter stenger og folk sies opp) Verre arbeidsbetingelser – økning i antall ”arbeidende fattige” Storselskap kjøper opp ressurser og land/vann-rettigheter Matprisene har ikke gått med 100 mill flere sultende ( 1 mrd i løpet av 2008) Klima- og energikrisen verst i sør ► Positivt Innsatsvarer som energi og kunstgjødsel har blitt billigere Gir politisk spillerom og dytt for å gjøre seg mindre eksport og bistandsavhengige

Industrilandene tenker kortsiktig ► Handelsforhandlinger hardner, Rike vil subsidiere og beskytte seg. Fattige kreves å åpne markeder og adgang til investeringer (oppkjøp av ressurser) ► Finanslobby for å avregulere spekulasjon + hindre nye reguleringer ► Aksjeeiere får stadig mer av verdiproduksjon 35% i 1970, 42% i dag, EUs nye medlemmer 50% ► Aksjeeiere får stadig mer av verdiproduksjon 35% i 1970, 42% i dag, EUs nye medlemmer 50% ► 1$ til Sør gir 9$ tilbake ► Utvide markeder ► Utvide hva som anses for å være marked ► Presse lønninger og arbeiderrettigheter ► Stadig større selskap->monopoler

Motmakt Muligheter Alternativer

► Demokratisk kontroll med finansmarkedene ► Sikre realøkonomien ► Omstrukturere produksjon og forbruk til sosial og økologisk bærekraft ► Et handels- og finanssystem som omfordeler Betinger et aktivt sivilt samfunn i Nord og Sør som krever politisk endring

Demokratiske reformer og fordeling av makt ► Østafrikanske parlament tok over WTO ► Nye takter i Latin-Amerika ► Asia – den nye stormaktsregion ► Norge – et alternativ om vi tørr

Kunnskap er makt Vilje, allianser og organisering en betingelse