Velferdsteknologi ved studiested Fredrikstad. En mulig skisse.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Advertisements

Nordlandsløftet Forum Nordlandsløftet 7. – 8. november, Skagen Hotel
Avsluttende prosjekt-oppgave på 10. trinn
Hvilken industri •Industriteknikk ingeniøren kan arbeid innen en rekke ulike områder. •Mulighetene for å velge arbeidssted er store. •Mange dører åpner.
SIO- Folkehelse.
En mastergrad – en reise….
Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Innovative offentlige anskaffelser
Høgskolen i Bergen Over 70 ulike studietilbud Yrkesrettede utdanninger til og med masternivå Utdanninger som er etterspurt i samfunnet.
Kompetansekartlegging
Forkurs og Tresemesterordning (TRES) Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Høgskolelektor Jens Harald Aarnes Førstekonsulent Anne M. Blichfeldt.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
ICF i undervisning og forskning.
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Ferdighetssenteret H2: Øvingsavdeling UTVIKLING SKAPES GJENNOM KUNNSKAP, KREATIVITET, TRIVSEL OG SAMARBEID!
Masterstudiet i anvendt informatikk som tilbud til IR-studenter?
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
Fagskoleutdanning for å sikre relevant arbeidskraft i virksomheten.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
1 Fagdag HiST : Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap tilbyr: 2-årig master i datateknikk 2-årig master i informatikk.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Fra FLU til BLU Ny barnehagelærerutdanning
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Riksantikvarens universitets- og høgskolesatsing Orientering om Utviklingsnett, Riksantikvarens rolle og programmet i dag.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Fagmøte – Alternative opptaksveier Undervisningsopplegg og vurderingsordninger ved Høgskolen i Ålesund.
Høgskolen i Gjøvik Prodekan for studier – Liv Torjussen Ny rammeplan innført fra august 2011 Fire ingeniørutdanninger: Avdeling for teknologi, økonomi.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Nord-Norges teknologiske høgskole Jon-Are Lunde Studiesjef
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Eksamensverktøy for PC-er Are Venes Veiledere: Remy Monsen og Sven-Olai Høyland.
NY BACHELOR STRUKTUR: HVORDAN LØSE SAMFUNNS DEL AV LØPET FREDAG 26 SEPTEMBER, 2014 Frode Steen.
Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Prosjekt velferdsteknologi Trygghetspakke
SAK Samarbeid – Arbeidsdeling- Konsentrasjon. SAK Mitt utgangspunkt Lærerutdanning. Fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanninger Virkninger.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer, oversikt over emnet og presentasjon av ”Fra lovtekst til programkode” Utvikling av rettslige beslutningssystemer,
Personellsituasjonen i Østfold.
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Innpassing av videreutdanning i mastergrad Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet Gyrd Thrane, UiT Norges Arktiske Universitet.
Møte i NFE-HS Tor Rynning Torp
MENA programkomite Faglige visjoner sett fra MENA.
ELI TEELITE © ELektronikk, Informatikk og TEknologi – ELITE © © A. Austeng.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser Dialogkonferanse Sør-Trøndelag fylkeskommune, ,
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Mulighetene for en videreutdanning
Samarbeid om kunnskapsoverføring, forskning og fagutvikling
Handlingsplaner Utdanning - Status 2017
Anskaffelser med fokus på Innovasjon Strategisk forankring
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
2-årig masterprogram Energi
ABC opplæringen som metode

Fakultetet for Miljøvitenskap & Naturforvaltning
Velkommen til workshop 1: Digital kompetanse i kommunene
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Utskrift av presentasjonen:

Velferdsteknologi ved studiested Fredrikstad. En mulig skisse. Arbeidsgruppe : Laila Garberg Hagen Inger Hjelmeland Per Thomas Huth Reidar Nordby Arbeidshypotese: Det er mulig å lage et kurs innen velferdsteknologi med ressurser vi besitter. Ide: Å lage en studiemodul som kan inngå i flere studieløp, uavhengig av nivå. Ideen var hos oss så smått blitt unnfanget i løpet av 2010, arbeidsgruppen ble bedt om å utvikle et SKUT kurs innen helseteknologi. SKUT har ikke vært pådriver i saken. I mellomtiden:

Kommunal omsorg og velferdsteknologi Hagenutvalget Hagenutvalget: NOU 2011: 1 "Innovasjon i Omsorg" : "I 2015 skal alle relevante grupper av ansatte i den kommunale pleie- og omsorgssektoren ha blitt tilbudt kompetansehevende opplæringstiltak for bruk av ulike typer velferdsteknologi som understøtter hovedmålene i programmet. I 2015 skal kunnskap om velferdsteknologi være en del av helse- og sosialutdanningene, og spørsmålet om å opprette et eget utdanningstilbud i velferdsteknologi for ingeniører skal være utredet " Arbeidsgruppens fokusområde: Kommunal omsorg og velferdsteknologi

Hvordan svare på Hagenutvalgets utfordring: Et utdanningsløp kan bestå av flere emner. Et emne består av minimum 10 studiepoeng. Spesifikke og tverrfaglige emner kan: - være videreutdanning for sykepleiere, vernepleiere og ingeniører - inngå i bachelor utdanning - inngå i eksisterende eller fremtidige master studier - inngå i eget masterstudie i helse og velferdsteknologi

Velferdsteknologi og innovasjon Hvordan svare på Hagenutvalgets utfordring: Utdannings- løp A1 Utdannings- løp B1 10 stp Velferdsteknologi og innovasjon Teknologi for helse- arbeidere Helse og velferds- kunnskap for ingeniører 20 stp Barchelor Vernepleie - Sykepleie ingeniører Rekrutterer fra

A1: Videreutdanning for sykepleiere og vernepleiere Formål: Skal gi sykepleiere og vernepleiere kompetanse i å forstå og bruke velferdsteknologi i kommunesektoren. Utdanningsløpet skal gi grunnlag for deltagelse i brukerstyrte innovative prosesser.

A1: Videreutdanning for sykepleiere og vernepleiere Emne: Velferdsteknologi for helsearbeidere. (20 stp) Emnet tar utgangspunkt i eksisterende velferdsteknologi som analyseres. Teknologiene brukt i produktene blir inngående gjennomgått og generaliserende eksempler blir belyst. Emnets formål er å gjøre helsefagarbeidere fortrolig med eksisterende og fremtidig teknologi. Under analysen av produktene vil det bli belyst temaer innen - mekanikk, - datateknikk - styrings og kommunikasjonsteknikk

A1: Videreutdanning for sykepleiere og vernepleiere Emne: Velferdsteknologi og innovasjon. (10 stp) Emnet gir en innføring i metoder for utvikling av velferdsteknologi. Temaer som brukerkrav, juridiske- og etiske krav samt teknologibegrensninger og -muligheter belyses. Det vil være aktuelt å arbeide i grupper med innovasjon av velferdsteknologi innen geriatri og funksjonshemminger.

B1:Videreutdanning for ingeniører Formål: Skal gi ingeniører kompetanse i å forstå og bruke velferdsteknologi i kommunesektoren. Utdanningsløpet skal gi grunnlag for deltagelse i brukerstyrte innovative prosesser.

B1:Videreutdanning for ingeniører Emne: Helse- og velferdskunnskap for ingeniører (20 stp) Emnet gir en innføring i sentrale helsefaglige emner. Helseetikk og -juss, kommunal helseforvaltning samt helseterminologi blir belyst. Emnets formål er å gjøre ingeniører i stand til effektivt å kunne bidra i tverrfaglig samarbeid om løsninger for kommunesektoren.

B1:Videreutdanning for ingeniører Emne: Velferdsteknologi og innovasjon. (10 stp) Emnet gir en innføring i metoder for utvikling av velferdsteknologi. Temaer som brukerkrav, juridiske- og etiske krav samt teknologibegrensninger og -muligheter belyses. Det vil være aktuelt å arbeide i grupper med innovasjon av velferdsteknologi innen geriatri og funksjonshemminger.

Innarbeiding av velferdsteknologi i barchelorprogrammene. Ved IR elektro legges det allerede stor vekt på velferdsteknologi og enkelte av emnene inneholder en slik vinkling. I forbindelse med gjennomgang av studieretningene og overgang til fordypnings- retninger er det foreslått et valgfag innen emnet. (Mot matematikk III.) Ytterligere et emne innen humanoia vil kunne profilere til en ny fordypningsretning. Ved HS vil man på bakgrunn av føringer som settes i rammeplaner og styringsdokumenter tilpasse innhold i emner. Utvikling av tilbudene ved begge avdelinger vil skje parallelt eller eventuelt i etterkant av utvikling av utdanningsløpene A1 og B1.

Vi drømte også litt videre: Master Velferdsteknolog Barchelor 30stp 90stp Påbygging til Master hvor studieløpene vi har beskrevet tidligere danner grunnlaget.

Veien videre Denne presentasjonen var grov og unyansert. Vi mener allikevel at presentasjonen gir et bilde av vårt arbeide. Arbeidsgruppen har utviklet ytterligere innhold og rammer tilknyttet alle utdanningsløp som vi gjerne presenterer, -etter ytterligere bearbeiding. Arbeidsgruppen ønsker en tilbakemelding på det framlagte arbeidet, om arbeidsgruppen skal gå videre, og med hvilke prioriteringer.