E-demokrati Lasse Berntzen Høgskolen i Vestfold. Demokrati i forfall?  Kommunevalget 2003 58,8 %  Fylkestingsvalget 2003 55,1%.  Trenden forsterkes.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Advertisements

Live|work nordic AS Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes.
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
Hvem styrer i kommunen?.
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
”Sammen om en bedre kommune”
KOMMUNESAMARBEIDET I VESTFOLD (9-K) LAHOLMEN 14. MARS 2003 Oppsummering Referat styringsgruppen vedlegg 6.
Servicerådet i Fredrikstad kommune
8 Det politiske systemet i Norge
Kan e-kommunikasjon mellom lokalpolitikere og innbyggere styrke lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning.
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ved Svein Helland Sivertsen SLT- koordinator
Ungdommens Bystyre 21 januar 2011 Erlend Jordal (Høyre)
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Juridiske utfordringer for kommunene. Hovedvekt på kommunen utøver av eierrådighet og som ansettelsesmyndighet Geir Sønstebø.
Kommunikasjonsnettverk Lederforum Oppsummering Kafédialog.
Presentasjon av fagseksjonen Kurs Spesialistordningen Veiledning Annen faglig virksomhet.
Elevråd er makt Elevrådet er elevenes viktigste organ i skoledemokratiet Elevene har tillit til tillitselevene Tillitselevene fremmer elevenes interesser.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Lånekassen Lånekassen Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
HUSK – Delprosjekt 1 Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers Hva fant vi i kartleggingen? Presentasjon på seminar 22. november 2007.
1 Biblioteksjefrollen - mindre innlandskommune og en Deichman-filial i Oslo Kvalitativ spørreundersøkelse med en person som både har vært biblioteksjef.
Organisering av de politiske sekretariatene og litt mer enn det...
Kari Aarnes sin presentasjon på FFF Mediehandtering.
Organisering og arbeidet i kommunene
Elektronisk saksbehandling i moderne forvaltning – Ole P. Pedersen 6. mai 2004 Full åpenhet på nett Hvorfor kommunene og det offentlige må skjerpe seg.
Hva bør brukerne få på nett – Ole P. Pedersen 26. mai 2004 Kommunale nettsider – hva bør brukerne få på nettet?...og hvorfor har utviklingen av kommunale.
Betegnelsen kommune Betegnelsen ( ”begrepet” ) kommune ble innført ved lov av 14. januar 1837 I Norge er kommunen den laveste administrative inndelingen.
Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL ) * FGIL er valgt for å være et koordinerende og felles ledd for alle Foreldre arbeidsutvalgene (FAU`ene)
Medvirkningsprosesser i norske kommuner Jacob Aars Rokkansenteret, UiB.
Plan-og utviklingskomité Driftskomité
E-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 Morten Øgård Institutt for statsvitenskap Høgskolen.
11.00 –11.10 Innledning  Velkommen ved Hedda Bondehagen og Oda Lien. Begge tidligere representanter i elevrådet ved Hov og valgte medlemmer i ungdomsrådet.
| 1 Instruktørkurs for kommuner Gjennomføring av lokale kurs (40 min)
FINF 4001 forelesning Arild Jansen, AFIN 1 Digital forvaltning Introduksjon Hva er digital forvaltning Nasjonale og internasjonale perspektiver.
Styringsgruppemøte – Verdal rådhus Evaluering Innherred samkommune Hvorfor samkommune? økonomiske forhold nasjonale føringer kommunesammenslåing.
Fokusgrupper Komité Helse og omsorg 25. februar 2015.
DRI2001 H06 -oppsummering Arild Jansen AFIN
Kapittel 6: Samfunnskunnskap 8-10 (s.107) Lokalsamfunnet Etter dette kapittelet skal du kunne: Hva er en kommune? Hvorfor er Norge delt inn i kommuner?
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 1S PARTSSAMARBEIDET Kurs for styrere og tillitsvalgte i Steinkjer kommun April 2016.
Innsyn Thor Kvatningen - it-konsulent / Trondheim kommune/byarkivet
Organisasjonsmedvirkning som metode for å sikre universell utforming Temadag om Universell Utforming Nordland fylkesting 16. februar 2010 Lizett Ulrika.
RE KOMMUNE ny og varm 1 ordfører Thorvald Hillestad Kommunesammenslåing virkning på lokaldemokratiet Erfaringer fra Re Folkemøte i Averøy kommune
Kommunestyrekomiteer > Hjemlet i kommuneloven (kl) § 10a (endring i 2006) –Ment å være «politiske verksteder» –Ment å vitalisere rollen som folkevalgt.
Forventningene fra Fylkesmann « Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom ny kommune eller på egen hånd, er i stand.
Kommunalt foreldreutvalg KFU Et fellesorgan for alle foreldre med barn i grunnskolen i din kommune.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
Den gode skoleeier I Nes.
Styring og ledelse Gr.3 Plan og styringssystem
Oppdragstaker: Utviklingspartner DA
Registrering av møtegodtgjørelse
Brukerorientering og rettigheter i elektronisk forvaltning
Forventningene fra Fylkesmann
Kapittel 6: Samfunnskunnskap 8-10 (s.107) Lokalsamfunnet
Kommunen og Fylkeskommunen
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Kommunestyrekomiteer
Elektronisk forvaltning og jus
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Høyenhall skoles plan for bruk av Skoleplattform Oslo
GRUNNOPPLÆRING FOR BYSTYREKOMITEENE
Orientering kommunestyret i Tysfjord kommune den
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

E-demokrati Lasse Berntzen Høgskolen i Vestfold

Demokrati i forfall?  Kommunevalget ,8 %  Fylkestingsvalget ,1%.  Trenden forsterkes  Allikevel er det politisk engasjement  Aksjonsdemokrati = Potensial  E-demokrati betyr at IKT brukes for å gi våre innbyggerne økt med- innflytelse og med- bestemmelse.

Samhandling, men hva slags?

Hvor er vi i dag? Fakta om kommunen Åpningstider Kontaktinfo. ansatte(+)+++(+)++++ E-post ansatte-+(+) -+++ Søknader/skjemaer+-(+) Elektronisk søkn. mottak---(+)----- Ledige stillinger Brukerundersøkelser Geodata betyr at innholdet eksisterer ++ er gode eksempler på innhold (+) betyr at innholdet er ufullstending eller vanskelig å finne frem til. ANDEBUANDEBU HOFHOF H.STRANDH.STRAND HORTENHORTEN NØTTERØYNØTTERØY RERE STOKKESTOKKE TJØMETJØME TØNSBERGTØNSBERG

Hvor er vi i dag? + betyr at innholdet eksisterer ++ er gode eksempler på innhold (+) betyr at innholdet er ufullstending eller vanskelig å finne frem til. ANDEBUANDEBU HOFHOF H.STRANDH.STRAND HORTENHORTEN NØTTERØYNØTTERØY RERE STOKKESTOKKE TJØMETJØME TØNSBERGTØNSBERG Pol. organisasjonskart Kontaktinfo. ordfører+++(+)+++-+ Kontaktinfo. representanter E-post ordfører+-+(+)+++-+ E-post representanter+--(+)+++-+ Ordførers ukeplan/dagsplan Møteplan kom. organer Sakskart kommunestyre Sakskart komiteer Sakspapirer kommunestyre Sakspapirer komiteer Referater kommunestyre/vedtak Referater komiteer/vedtak Postlister Diskusjonsforum---(+)----- Konsultasjoner ?

Politiske beslutninger

Medvirkning i praksis

Praktisk gjennomføring

Andre prosjekter  Evaluering av kommuneportaler Oversikten over kommunenes nettsteder, med oversikt over tjenester og politisk innhold vil bli oppdatert jevnlig i tiden fremover.  Empowerment av politikere Forskning har avdekket at det ofte oppstår en asymmetri mellom politikere og administrasjon ved innføring av IKT i forvaltningsorganer. Min hypotese er at dette først og fremst skyldes mangel på kompetanse blant politikerne når det gjelder å ta i bruk teknologien. Gjennom en kompetanse-kartlegging med etterfølgende kurs, vurderes det hvorvidt politikerne har blitt bedre i stand til å håndtere rollen som politikere.  Demokratiopplæring Sakspapirer legges ut på Internett sammen med en kort introduksjon ved saksbehandler, opptak av debatt i komite og kommunestyre, sammen med en oppsummering ved ordfører og/eller rådmann. Opplegget prøves ut i demokratiopplæringen i ungdomsskolen og videregående skole. Prosjektet vil i praksis vise anvendelser av bredbåndsnettet.