Velkommen til EKG-seminar

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Advertisements

Montering av T-24 opphengsystem
Elektrolyse O H De fleste salter løser seg i vann.
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
”Til Start” Treningsprogram for unghest
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Liming av himlingsplater
Forståelse og praktisk bruk av GPS GPS kurs II Norsk Folkehjelp 2008 Del II.
MERKELIG ! Her er en liten matematisk øvelse som helt sikkert
introduserer et nytt system for intubering av pasienter.
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
1 RESULTATRAPPORT 30. april 2010 Kull I-III, alle avsluttede MB utdanninger.
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
På disse sidene finner du litt informasjon om opplegget vårt!
Kapittel 2 Radiobølger modulasjon og teknikk
Vi starter om sekunder. Vi starter om sekunder.
Øvingen har til hensikt å trene deg i bruk av dB
Hva vet folk flest om hjertesvikt
Strålevern ved bruk av C-bue. Strålingens vekselvirkning med materie c)  Absorbsjon  Transmisjon  Spredning a) b) Forholdet mellom prosessene avhenger.
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Prinsesse eller pirat – et fritt valg!
Bildepresentasjon av SOS-barnebyen mars Fakta om SOS-barnebyen Ligger i Olsvik/Laksevåg i Bergen 8 individuelle familiehus Plass til opptil 32 barn.
Bildepresentasjon av SOS-barnebyen mars 2011
Kap 13 Periodisk bevegelse
Strøm / Resistans / EMS.
Kap 03 Beskrivende statistikk
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Utelanding Noen refleksjoner og tips !. Utelanding - teori Landingsdistanser Beslutning om utelanding Jordet Utelandingen steg for steg.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Intervallarbeid Naturlig intervalltrening:
Gjennomgang av gruppeoppgaver 29. April Kvoter oppgave 1 Oppgave 1: Du ser i rapporten yhr_frav10 at en ansatt fortsatt har restferie i kvote 30.
Deteksjon og følging av overflatefartøyer på avstander
Velkommen til Handelsspillet
Eksempel på Lav-pass filter (analog signalbehandling)
Knight, Kap.35 Polarisering, generelt:
Superposisjon av to bølger (framgående og reflektert) langs en x-akse.
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Velkommen Kull 04. Program 20/08/03 Studieleder Kullkoordinator Utdeling av materiell Grupper Info om innhold i Rad.
Skolelederundersøkelsen 2008 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
Velkommen til bibliotekkurs - Hjelp til effektiv læring.
Montering av veggabsorbenter Klikk deg steg for steg gjennom anvisningen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
13-16 år år Økter for unge utøvere Øktene bør inneholde: Organisering/feedback: Oppvarmingsdel (generell og spesiell) Hurtighet/spenst Utholdenhetsdel.
EKG Elektrokardiogram.
Brystsmerter og arytmier
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Geir Oustorp, politi, Søndre Buskerud pd..  Plassering av ting på ditt kontor  Rømningsveier  Varsle andre på legekontoret  Er du alene eller sammen.
Høydemeter Mål: Lage et program som regner ut stigning, største høyde, minste høyde m.m.
EKG Bygger på pensum i PPS
1 LIFEPAK 20 Slå av og på apparatet med den grønne knappen. Brukes kun i manuelt modus, valg av joul. Brukes ved manuell defibrillering, elkonvertering.
Gjenoppliving Hjerte-Lunge-Redning HLR Basal HLR BHLR Avansert HLR AHLR Sven Erik Gisvold Professor/overlege Anestesiavdelingen/Akuttklinikken, St Olav.
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Hjerterytmer (fritt etter hukommelsen) ALNSF kongress Røros 3. september 2016 Gustav Østerberg Øverli Legevakta Trondheim kommune.
Arytmier - hjerterytmeforstyrrelse
Økt 3 Lyspæra.
Økt 2 Analyser ei lampe.
Oppvarming Quiz.
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
| Af |>| A | | Af |<| A |
El-Watch Sunndalskonferansen, 2018 K.Halle, 19. jun 2018.
Ашық сабақ Тақырыбы: Отан туралы М.Мақатаев
Бейшева Ментай Идрисовна
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til EKG-seminar Kull 03B, Våren 2008 Tilde Broch Østborg Slidene vil bli lagt ut. Ingen ekspert, ikke sikker på at dette er riktig måte å gjøre det på. Mange av dere har jobbet på hjerteavdelinger, og har mer erfaring med EKG-tolkning enn meg. Har dere innvendinger? Kom med dem Jeg kommer ikke til å legge vekt på en teoretisk forståelse av fysikken I dette, og jeg kommer sikkert til å bruke mindre vitenskaplig korrekte tilsnikelser. Dersom jeg går for langt I disse: si fra.

Metodene i denne forelesningen er tatt fra: “The only EKG book you'll ever need” EKGer fra internett (ecglibrary.com) og Harald Vik-Mo sine sider. EKGer tatt prehospitalt, samt på HDS.

10 steg til EKG-himmelen... Noen som kjenner til algoritmen fra før? Datainnsamling 1) Standarisering a.k.a. Egensikkerhet. 2) Frekvens 3) Intervaller 4) QRS-akse Diagnoser 5) Rytme 6) AV-blokk? 7) Grenblokk eller hemiblokk? 8) Preeksitasjon? 9) Dilatasjon/hypertrofi? 10) Koronar hjertesykdom? (Håvard! :) )‏ Noen som kjenner til algoritmen fra før? Argumentasjon for å ikke snakke om akse. Realistisk plan for dagen.

Men: vi må begynne litt mer pedagogisk PQRST, varighet og amplitude Hva gir positiv/negativ/bipolar kurve? Hva er en avledning? De 12 avledningene... Enten kan du vektorer nå, eller så gjør vi det lett...

PQRST Det går strøm ved depolarisering og ved repolarisering. P representerer depolariseringen av atriene. Første del av P representerer høyre atrium, mens siste del representerer venstre. Den flate linjen mellom P og Q.. Lille-Q er ikke alltid tilstede. QRS representerer depolariseringen av ventriklene. T er repolariseringen av ventriklene. Den har motsatt utslag av det man skulle tro, ettersom ventrikkelcellene repolariseres I motsatt rekkefølge av det de depolariseres. (de siste skal bli de første)‏

Varighet og amplitude 25 mm vs. 50 mm. Absolutt vanligst med 50 mm på sykehus: MEN sjekk alltid papirhastigheten. Kan bruke sånn fancy linjal. But not today... muhaha.... For 50mm/s: 1 cm = 0,2 sekunder. 1mm = 0,02 sekunder For 25mm/s: 1 cm = 0,4 sekunder. 1mm = 0,04 sekunder

Hva gir positivt/negativt/bipolart? Strøm som går mot en positiv elektrode gir et positivt utslag på EKG. Vice versa med negativt. Idet strømmen passerer en elektrode, vil fortegnet skifte.

Avledningene i frontalplanet: I, II, III, AVL, AVF, AVR Forklare: Strømretninger?

Prekordialavledningene Prekordialavledningene ser på hjertet I horisontalplanet. Positivt utslag på EKG når strømmen går I pilens retning. Hver av prekordialavledningene sier noe om den delen av hjertet som ligger under den positive elektroden(pilespissen).

Prekordialavledningene 2 Venstre vegg tykkere enn høyre vegg. Høyre vegg depolariseres tidlig: strøm mot høyre: Først positivt utslag I V1, lite negativt utslag I V6. Så depolariseres venstre ventrikkel, dette gir negativt utslag I V1, positivt utslag I V6.

Det normale 12-avlednings EKG

1) Egensikkerhet Forsikre deg alltid om: EKG-et er tatt av riktig pasient Elektrodeplasseringen er korrekt. Papirhastigheten og kalibreringen. Ikke hopp til konklusjoner: vær nøye og systematisk.

2) Frekvens 50mm: 600/RR-intervall i store ruter→ slag pr minutt Brady: <60 Tachy: >100

3) Intervaller PQ (PR) = 0,12 – 0,2 sekunder (<0,24?)‏ QRS = 0,06 – 0,1 sekunder (<0,12?)‏ QTc = QT / √RR (RR: tiden mellom to R'er)‏ Forenklet: QT-tiden < RR/2 → normal

5) Rytme Datainnsamling: 1) (“Egensikkerhet”)‏ 2) Frekvens? Bruk metode med RR-tid. 3) Finn intervallene: PQ, QRS, QT. Diagnose: 5 a) Har du P- bølger? b) Er QRS smalt? (mindre enn 0,12 sek)‏ c) Følges hver P av et QRS? d) Er rytmen regelmessig? Hvis a – d = JA → sinusrytme.

Eksempel 25 mm/sek

Eksempel 2) Frekvens? RR = 3,5 store ruter 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 3,5 store ruter Frekvens = 300/3,5 = 86 slag/min

Eksempel 2) Frekvens? RR = 3,5 store ruter. 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 3,5 store ruter. Frekvens = 300/3,5 = 86 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4mm → 0,16s (<0,2s) normalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~7mm → (< 18mm/2) normalt

Eksempel 2) Frekvens? RR = 3,5 store ruter. 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 3,5 store ruter. Frekvens = 300/3,5 = 86 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4mm → 0,16s (<0,2s) normalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~7mm → (< 18mm/2) normalt 5a) P-bølger? Ja. b) QRS smalt? Ja. c) Følges hver P av QRS? Ja. d) Regelmessig rytme? Ja. → Sinusrytme

Rytme 1 1) Sinus tachykardi Normale intervaller? 2) Sinus bradykardi 25 mm/sek 1) Sinus tachykardi Normale intervaller? 2) Sinus bradykardi

Rytme 1 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter Frekvens = 300/2,5 = 120 slag/min 1) Sinus tachykardi Normale intervaller? 2) Sinus bradykardi

Rytme 1 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter Frekvens = 300/2,5 = 120 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4mm → 0,16s (<0,2s) normalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 1) Sinus tachykardi Normale intervaller? 2) Sinus bradykardi

Rytme 1 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter Frekvens = 300/2,5 = 120 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4mm → 0,16s (<0,2s) normalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 5a) P-bølger? Ja. b) QRS smalt? Ja. c) Følges hver P av QRS? Ja. d) Regelmessig rytme? Ja. → Sinusrytme Sinus tachykardi 1) Sinus tachykardi Normale intervaller? 2) Sinus bradykardi

Rytme 2

Rytme 2 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter Frekvens = 300/5,5 = 54 slag/min

Rytme 2 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter Frekvens = 300/5,5 = 54 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4mm → 0,16s (<0,2s) normalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt

Rytme 2 5a) P-bølger? Ja. 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter b) QRS smalt? Ja. c) Følges hver P av QRS? Ja. d) Regelmessig rytme? Ja. → Sinusrytme Sinus bradykardi 2) Frekvens? RR = 2,5 store ruter Frekvens = 300/5,5 = 54 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4mm → 0,16s (<0,2s) normalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt

Rytme 3 25 mm/sek

Rytme 3 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = varierende Anslag?

Rytme 3 2) Frekvens? RR = varierende 3) Intervaller? PQ= ingen P 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = varierende 3) Intervaller? PQ= ingen P QRS= ~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT= < RR/2 → normalt

Rytme 3 5a) P-bølger? Nei. 2) Frekvens? RR = varierende 25 mm/sek 5a) P-bølger? Nei. b) QRS smalt? Ja. (c) Følges hver P av QRS? Nei.) d) Regelmessig rytme? Nei.. Ingen P, uregelmessig, smalt QRS. “Vibrerende” baseline → Atrieflimmer . 2) Frekvens? RR = varierende 3) Intervaller? PQ= ingen P QRS= ~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT= < RR/2 → normalt

Rytme 4

Rytme 4 2) Frekvens? RR = 1,5 store ruter Frekvens = 300/1,5 = 200

Rytme 4 2) Frekvens? RR = 1,5 store ruter Frekvens = 300/1,5 = 200 3) Intervaller? PQ= ingen P QRS= ~4mm → 0,16s (<0,12) normalt QT= ....t

Rytme 4 5a) P-bølger? Nei. 2) Frekvens? RR = 1,5 store ruter b) QRS smalt? Nei.. (c) Følges hver P av QRS? Nei.) d) Regelmessig rytme? Ja.. Tachykardi, ingen P, bredt QRS. Ventrikkeltachykardi! NB! Alle bredkompleksede tachykardier er VT til det motsatte er bevist. . 2) Frekvens? RR = 1,5 store ruter Frekvens = 300/1,5 = 200 3) Intervaller? PQ= ingen P QRS= ~4mm → 0,16s (<0,12) normalt QT= ....t

6) AV-blokk 6 a) PQ > 0.2s → AV-blokk grad I Hvis svaret på 5c er nei, se på følgende: b) Ikke alle P følges av QRS → AV-blokk grad II Wenckebach tiltagende PQ-tid droppet QRS Mobitz ingen økende PQ-tid c) Ingen P gir QRS → AV-blokk grad III P og QRS fullstendig dissosiert

Rytme 5 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 25 mm/sek 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 5 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 5 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 3) Intervaller? PQ=~8mm → 0,32s (>0,2s) unormalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 5 5a) P-bølger? Ja. 2) Frekvens? RR = 5 store ruter 25 mm/sek 5a) P-bølger? Ja. b) QRS smalt? Ja. c) Følges hver P av QRS? Ja. d) Regelmessig rytme? Ja. → Sinusrytme AV-blokk, grad 1. 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 3) Intervaller? PQ=~8mm → 0,32s (>0,2s) unormalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 6 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 25 mm/sek 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 6 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 6 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4 – 9 mm → 0,16 – 0,36s (>0,2s) unormalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 6 5a) P-bølger? Ja. 2) Frekvens? RR = 5 store ruter 25 mm/sek 5a) P-bølger? Ja. b) QRS smalt? Ja. c) Følges hver P av QRS? Nei. d) Regelmessig rytme? Ja. → Sinusrytme AV-blokk, grad 2 Tiltagende PQ: Wenkebach type. 2) Frekvens? RR = 5 store ruter Frekvens = 300/5 = 60 slag/min 3) Intervaller? PQ=~4 – 9 mm → 0,16 – 0,36s (>0,2s) unormalt QRS=~2mm → 0,08s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 1) 1. grads blokk 2) 2. grads blokk, Wenchebach 3) 2. grads blokk, Mobitz.

Rytme 7 5a) P-bølger? Ja. 2) Frekvens? RR = 5,5 store ruter 25 mm/sek 2) Frekvens? RR = 5,5 store ruter Frekvens = 300/5 = 54 slag/min 3) Intervaller? PQ= ingen klar PQ-tid. QRS=~5mm → 0,20s (<0,12) normalt QT=~6mm → (< 12mm/2) normalt 5a) P-bølger? Ja. b) QRS smalt? Nei. c) Følges hver P av QRS? Nei. d) Regelmessig rytme? Ja. Ingen relasjon mellom P og QRS. Bredt QRS, ventrikulær rytme* AV-blokk, grad 3 . 3. grads blokk.

Rytme... 25 mm/sek

Grenblokk? QRS (som følger P) >0,12s → grenblokk. Høyre grenblokk RSR I V1 og V2. Venstre grenblokk Brede, fjellliknende forandringer i laterale avledninger (I, AvL, V5 og V6)‏ Grenblokk gir repolariseringsforandringer! Vanskeliggjør hypertrofi/iskemi-vurdering RBBB høyre prekordialer ST-dep/T-inv. LBBB ST-depresjon.

Grenblokk? QRS (som følger P) >0,12s → grenblokk. Høyre grenblokk RSR I V1 og V2. Venstre grenblokk Brede, fjellliknende forandringer i laterale avledninger (I, AvL, V5 og V6)‏ Grenblokk gir repolariseringsforandringer! Vanskeliggjør hypertrofi/iskemi-vurdering RBBB høyre prekordialer ST-dep/T-inv. LBBB ST-depresjon.

Rytme 8

Rytme 9

9) Dilatasjon og hypertrofi EKG klarer ikke å skille mellom hypertrofi og dilatasjon. Vi snakker likevel om “atrial dilatasjon” og “ventrikkelhypertrofi. Atriedilatasjon vil ikke bli gjennomgått.(?)‏

SLUTT

Akse: den egentlige retningen av QRS Dersom retningen av R er mellom 0° og 90° grader, er aksen helt sikkert normal. Hvis R er mellom 0° og 90° er R rent positiv i avledning I og AVF. Høyre akse: 1. Hypertrofi av høyre ventrikkel 2. Venstre bakre hemiblokk 3. WPW 4. Feilkopling av armelektrodene Venstre akse: 1. Venstre fremre hemiblokk 2. Infarkt I nedre vegg av venstre ventrikkel

Selvtest 1, akser. Hva er aksen, dersom: I+, AvF+? I+, AvF-? I-, AvF+?