Regional utvikling – Tilvekstkorridoren Tilvekstrådet, Morokulien 12 Regional utvikling – Tilvekstkorridoren Tilvekstrådet, Morokulien 12.01.2006 - Morten Ørbeck, Østlandsforskning Disposisjon: Nærings- og befolkningsutviklingen i Indre Skandinavia Morgendagens tilvekstregioner: Resultater fra norske og svenske indikatorbaserte tilvekstundersøkelser Infrastruktur, pendling, regionforstørring, befolknings- og næringsutvikling – noen sammenhenger Hva vi kan gjøre for dere? www.ostforsk.no www.observo.net/indre-skandinavia

UTVIKLING OG OMSTILLING I INDRE SKANDINAVIA Et forskningssamarbeid mellom Østlandsforskning Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Karlstads Universitet Mål om å fremskaffe ny anvendbar kunnskap om sentrale utviklings- og omstillingsprosesser i Indre Skandinavia

Måling av regional konkurransekraft Indikatorer Vanligst som resultatindikatorer: Næringsutvikling målt ved BNP, lønnssummer, sysselsatte etter arbeidssted Befolkningsutvikling Årsaks-/tilvekstindikatorer (morgendagens ”vinnere”): Mer avanserte varianter av sysselsettings- og befolkningsanalyser Lønnsomhetsmål og etableringsfrekvenser i næringslivet Befolkningens utdanningsnivå Næringslivets FoU-aktivitet og innovasjonsaktiviteter Regionens kunnskapsmessige og samferdselsmessige infrastruktur Nasjonal politikk, (skatt, rente, valuta, handel, overføringer mv) Regional samhandling, mobilitet, læringsoverføring mv. Men ikke entydige årsak-virkningsforhold

Grenseregionene innenfor Interreg IIIA Sverige-Norge a) Indre Skandinavia: 22 Hedmarkskommuner, 9 kommuner i Akershus fylke (Romerike) og 9 kommuner i Østfold fylke (Indre Østfold) + Värmlands län samt Malung og Älvdalens kommun i Dalarnas län. b) Grenseløst Samarbeid: 9 resterende Østfoldskommuner + 13 kommuner i nordre del av Västra Götaland. c) ”Nordens grønne belte”: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag + Jämtlands län. Vestre Värmland: Eda, Torsby, Årjäng, Sunne, Arvika, Säffle Østre Värmland: Storfors, Kristinehamn, Filipstad, Karlstad regionen: Kil, Hammarö, Forshaga, Grums, Karlstad Hagfors & Munkfors Munkfors, Hagfors Älvdalen & Malung: Malung, Älvdalen Indre Østfold: Aremark, Marker, Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvedt, Hobøl Øvre Romerike: Aurskog- Høland, Sørum, Fet, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Glåmdalen: Kongsvinger, N-Odal, S-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler Sør-Østerdal: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen 1.1.1987-1.1.2005. Indeks 1990=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA og RAPS Offentlig sektors sysselsettingsutvikling 1989-2003 (4. kvartal). Indeks 1990=100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA og RAPS

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen i Indre Skandinavia 1.1.2000-1.1.2004 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB Befolkningsutviklingen i grenseregionene 1.2.1969-1.1.2005. Indeks 1970=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd i Indre Skandinavia 1.1.2000-1.1.2005 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Befolkningsendring 1989-1997 og 1997-2005 Ser vi noen tydelige bilder? * Realistisk og mest effektfullt for å utnytte Gardermoen * Tidligere at arbeidsplasser må til for å sikre bosetting * Riktig utnyttet kan nå Hamar- og Glåmdalsregionen få folk (mer eller mindre) uavhengig av egne arbeidsplasser * Bosetting gir også næringsutvikling og arbeidsplasser, jf. egen foil * Utfordringen bør være å utvikle gode ”levebyer ” i stedet for trøtte ”sovebyer”. * Vi har ikke gjort noen samlet analyse av fremtidsutsiktene for ulike deler av Hamar- og Glåmdalsregionens næringsliv, kun sett på effekter og muligheter knyttet opp mot Gardermoen. I begge regionene finnes det selvfølgelig en rekke bedrifter som klarte seg fint før Gardermoen kom og som sikkert vil gjøre det fremover. Og det er som tidligere nevnt eksempler på mindre nyetableringer og på ”utekonkurrerende” bedrifter med god vekst hvor nærhet til flyplass og bedre infrastruktur mot Oslo pekes på som medvirkende årsaker. At flere bedrifter fremhever problemer med rekruttering av kompetansepersonell som viktigste veksthemmende årsak, viser for øvrig at en strategi mot bosetting og bosettingsbasert næringsutvikling også kan bidra til utvikling innen ”eksportbasert” næringsvirksomhet.

Måling av regional konkurransekraft i Norge og Sverige ØF-Regionenes tilstand: 50 indikatorer for 89 øk. Regioner: * Robuste regioner og sentra, * Livskraft – Befolkning, * Konkurransekraftig næringsliv, * Infrastruktur/tilgjengelighet, * Utdanning, FoU, innovasjon mv. NUTEKs årsbok 2005: 9 indikatorer for 81 LA-regioner: * Etableringsgrad, * Fornyelsesfaktor, * Entreprenørskapsinnstilling, * BRP/sysselsattt, * BRP-utviklingen, * Sysselsettingsutviklingen, * Andel sysselsatte i sårbare arbeidsplasser, * Lønnssum/sysselsatt * Arbeidsledighet

Måling av regional konkurransekraft Hovedfunn og føringer Big is beautiful og det som har vokst vil fortsette å vokse Regionsentrenes størrelse og sentralitet viktig Regionenes evne til regional integrasjon er viktig Men tenk polysentrisk innad i regionene Befolkningsutvikling ≈ næringsutvikling, men hva kommer egentlig først? ”Ny” næringspolitikk: Infrastruktur – regionforstørring, pendlingsmuligheter Bostedskvaliteter – tilflytting Bosettingsbasert næringsutvikling Ikke enten eller, men både og ----------------- (Andre) regionalpolitiske trender og utfordringer (Urbanisering og regionforstørring) Forgubbing Omlegging i utjevnings- og velferdspolitikken (”workfarism”) Offentlig omorganisering, oppgavefordeling, ”devolution”, regionalisering Klustre og klusterpolitikk (regionalisering II)

Infrastruktur og regional utvikling Eksisterende næringsliv prioriterer oftest godstransport og veginvesteringer Flere svenske og norske analyser tillegger persontransport større vekt Infrastrukturen bidrar til regionforstørring og regionsammenkopling Stimulerer økonomisk aktivitet i en region og skaper attraksjon Gode kommunikasjoner – en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse Infrastruktur – kan skape (og splitte) regioner Bærekraftig regional utvikling gjennom økt mobilitet – hva med miljøet? Hvilke infrastruktur prioriterer næringslivet Infrastrukturens betydning for regionforstørring Infrastruktur i teori og praksis – noen lokale eksempler

Hvor i Sverige betyr pendlingen til Norge mest? Kilde: ØF på grunnlag av SSB, SCB og ”Nordisk Pendlingskarta”

Komplett pendlingsmatrise for ARKO-kommunene, 4 kvartal 2003

Lokale arbeidsmarkeder (LA) i og rundt Indre Skandinavia Karlstad Arvika Torsby Säffle, Hagfors, Filipstad, (Årjäng), Malung, Älvdalen Oslo Fredrikstad/Sarpsborg Hamar/Ringsaker Tynset Trysil

Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk)

Utvikling i grensetrafikken Beregnet årsdøgntrafikk, lette biler Hvilke infrastruktur prioriterer næringslivet Infrastrukturens betydning for regionforstørring Infrastruktur i teori og praksis – noen lokale eksempler Kilde: ØF på grunnlag av TØI

Nordmenns grensehandel i Sverige Mill. kroner i 2000, 2002 og 2003 Hvilke infrastruktur prioriterer næringslivet Infrastrukturens betydning for regionforstørring Infrastruktur i teori og praksis – noen lokale eksempler Kilde: Østlandsforskning

Norskeide fritidsboliger i IS-Sverige

Svenskeide fritidsboliger i IS-Norge

Eksempel på regional spesialisering: Skog- og trenæringens sysselsettingsandeler i IS

Eksempel på grenseoverskridende eierskap: Moelven Industriers virksomheter i Indre Skandinavia

Tilvekstkorridoren ØF/KaUs skisse til utredningsprosjekt Del 1: Innledende presentasjon av sentrale utviklingstrekk Befolkning og sysselsetting – tilrettelagt og geografisk utvidet Del 2a: Næringslivet og dets omgivelser og rammebetingelser Næringsstruktur og -utvikling, tilvekstindikatorer, tilgang på ”infrastruktur og politikk” Del 2b: Næringsklynger, aktører og samhandling Identifisere klynger, eierskap og koplinger og analysere samhandling og tilvekstevne Del 3: Interaksjon og funksjonelle regioner Samferdselsmessig infrastruktur, trafikk og pendlingsmønstre innad i og mellom regioner/land ++ Del 4: Drøftinger og konklusjoner Oppsummering, SWOT, ”omvärldsanalys”, mulige vegvalg vedr.: Innovasjonskraft, arenaskaping og institusjonelt samarbeid Samferdsel og infrastruktur (vekst gjennom regionforstørring) Synliggjøring og markedsføring