Norsk-svensk regional næringsutvikling Kommunikasjoner, bosetting og tilvekst GRENSEFORUM 2005 Voksenåsen 06.09.2005 - Morten Ørbeck, Østlandsforskning.

Presentasjon om: "Norsk-svensk regional næringsutvikling Kommunikasjoner, bosetting og tilvekst GRENSEFORUM 2005 Voksenåsen 06.09.2005 - Morten Ørbeck, Østlandsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Norsk-svensk regional næringsutvikling Kommunikasjoner, bosetting og tilvekst GRENSEFORUM 2005 Voksenåsen 06.09.2005 - Morten Ørbeck, Østlandsforskning Disposisjon:  Måling av regional utvikling og konkurransekraft  Nærings- og befolkningsutviklingen i grenseregionene  Morgendagens tilvekstregioner: Resultater fra norske og svenske indikatorbaserte tilvekstundersøkelser  Infrastruktur, regionforstørring, befolknings- og næringsutvikling

3 UTVIKLING OG OMSTILLING I INDRE SKANDINAVIA Et forskningssamarbeid mellom Østlandsforskning Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Karlstads Universitet Mål om å fremskaffe ny anvendbar kunnskap om sentrale utviklings- og omstillingsprosesser i Indre Skandinavia

4 Måling av regional konkurransekraft Indikatorer  Mange suksesshistorier, færre studier av målbare indikatorer for å sammenlikne regioner på tvers og over tid.  Vanligst som resultatindikatorer:  Næringsutvikling målt ved BNP, lønnssummer, sysselsatte etter arbeidssted  Befolkningsutvikling  Årsaksindikatorer (som sier noe om morgensdagens ”vinnere”):  Mer avanserte varianter av sysselsettings- og befolkningsanalyser (shift- shareanalyser, befolkningsfremskrivninger m/u flytting osv)  Lønnsomhetsmål og etableringsfrekvenser i næringslivet  Befolkningens utdanningsnivå  Næringslivets FoU-aktivitet og innovasjonsaktiviteter  Regionens kunnskapsmessige og samferdselsmessige infrastruktur  Nasjonal politikk, (skatt, rente, valuta, handel, overføringer mv)  Regional samhandling, mobilitet, læringsoverføring mv.  Men ikke entydige årsak-virkningsforhold

5 Grenseregionene innenfor Interreg IIIA Sverige-Norge

6 Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen 1.1.1987-1.1.2005. Indeks 1990=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

7 Befolkningsutviklingen i grenseregionene 1.2.1969-1.1.2005. Indeks 1970=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

8 Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd i Indre Skandinavia 1.1.2000-1.1.2005 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

9 Måling av regional konkurransekraft i Sverige Sammensatt av 9 indikatorer:  Etableringsgrad,  Fornyelsesfaktor,  Entreprenørskapsinnstilling,  BRP/sysselsattt,  BRP-utviklingen,  Sysselsettingsutviklingen,  Andelen sysselsatte i sårbare arbeidsplasser,  Lønnssum/sysselsatt  Arbeidsledighet Kilde: NUTEKs Årsbok 1995

10 Måling av regional konkurransekraft i Norge Resultater fra ”Regionenes tilstand”: Basert på 50 indikatorer for 89 regioner knyttet til bl.a. nivå, struktur og utvikling i:  Robuste regioner og sentra,  Livskraft – Befolkning,  Konkurransekraftig næringsliv,  Infrastruktur/tilgjengelighet,  Utdanning, FoU, innovasjon mv. Kilde: Østlandsforskning Rapport 07/2004/ Regionenes tilstand. Tor Selstad m.fl.

11 Måling av regional tilgjengelighet i Norge. Resultater fra ”Regionenes tilstand” og St.meld. Nr. 25 (2004-2005)  Basert på 10 indikatorer for 89 regioner knyttet til infrastruktur og tilgjengelighet:  Strukturelle aspekter  Infrastrukturbegunstigelse (veinett, jernbanenett, flyplass, havner, IKT/og bredbånd),  Biltilgjengelighet,  Nettopendling,  LQ transportnæring samt post og tele  Dynamiske elementer  kollektiv tilgjengelighet,  multimodal tilgjengelighet,  endring i nettopendling,  sysselsettingsendring i transportnæring samt post og tele Kilde: Østlandsforskning Rapport 07/2004/ Regionenes tilstand. Tor Selstad m.fl.

12 Måling av regional konkurransekraft Hovedfunn og føringer  Big is beautiful og det som har vokst vil fortsette å vokse  Regionsentrenes størrelse og sentralitet viktig – sats på bymessig tyngde og oppgradering  Regionenes evne til regional integrasjon er viktig – sats på regionforstørring gjennom infrastruktur  Men tenk polysentrisk innad i regionene – ivareta sekundære sentra og distrikter  Sterk samvariasjon mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling, men hva kommer egentlig først? - Årsak-virkningspila er under endring  ”Ny” næringspolitikk: •Infrastruktur – regionforstørring, pendlingsmuligheter •Bostedskvaliteter – tilflytting •Bosettingsbasert næringsutvikling  Ikke enten eller men både og •Tilflytting/bosetting gir næringsutvikling i service, nyetableringer, bedret rekruttering for øvrig næringsliv og fordrer tiltak som også stimulerer turisme, rekreasjonsmarked og konferansemarkedet. •Pendlingsbasert tilflytting ikke mulig over alt – men satsing på bostedskvaliteter og regionforstørring/regionbygging uansett viktig sammen med øvrig næringspolitikk  Utvikling av regionale innovasjonssystem (jf. Vinnväkst og Arenaprogram)

13 Infrastruktur og regional utvikling  Eksisterende næringsliv prioriterer oftest godstransport og veginvesteringer  Men flere svenske og norske undersøkelser tillegger persontransport større vekt enn godstransport mht. bidrag til regional utvikling (og dermed også betydningen av kollektivtransport)  Infrastrukturens bidrag til regionforstørring og regionsammenkopling viktig for å stimulere økonomisk aktivitet i en region og for å gjøre regionen mer attraktiv for personer og bedrifter  Gode kommunikasjoner – en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse – husk tilgjengeligheten økes begge veier  Infrastruktur – kan skape (og splitte) regioner  Bærekraftig regional utvikling gjennom økt mobilitet – hvordan ivareta miljøhensynet?

14 Grenseoverskridende ABS-regioner? Utfordringer for det grenseoverskridende samarbeid:  Hvordan kan attraksjon og regional utvikling stimuleres gjennom grenseoverskridende samarbeid ?  Hvordan kan livskvalitet og tjenesteforsyning bedres gjennom grenseoverskridende samarbeid? Aktuelle tiltak:  Styrke grenseområdene som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med økt intern pendling (regionforstørring virker normalt stimulerende på befolkning og økonomi)  Stimulere grenseområdene som et felles tjenestemarked (muliggjør nye/bedre tjenester)  Oppnås gjennom bedre kommunikasjoner og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre

15 Svensk grensependling, 2001 (fra Nordisk pendlingskarta)

16 Norsk grensependling, 2001 (fra Nordisk pendlingskarta)

17 Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk)