Johnny Advocaat-Vedvik

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hygienekurs – barnehageansatte
Advertisements

Innføring i hygiene.
Forebygging av postoperative sårinfeksjoner
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Testprogram - Hvordan gjennomfører du smittevern på tannklinikken?
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Landsomfattende Håndhygienekampanje
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
NOROVIRUS Oppskrift på vellykket håndtering av utbrudd av norovirus i en institusjon Hygienesykepleier Tove A. Kristiansen, NLSH Vesterålen.
Hygienesykepleier Hege Lundmark, Hammerfest sykehus
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Spørreundersøkelse smittevernkontakter
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Prosjekt institusjonshygiene
Hygiene og renhold.
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Nasjonale retningslinjer for håndhygiene
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Infeksjonssjukepleie Infeksjonsforebyggande tiltak
Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng.
INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON 1 Arne Hansen 18/
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013.
Lane Hospital, San Francisco CA; January 2, 1895.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Professor Stig Harthug studentforelesning
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Johnny Advocaat-Vedvik Smittevern Introduksjonskurs for nyansatte 4. oktober 2011 Johnny Advocaat-Vedvik smittevernrådgiver

”Det lille man kan gi bort til en annen.” På grønlandsk betyr smitte: ”Det lille man kan gi bort til en annen.”

Prevalenstall Urinveisinfeksjoner 20-30 % Luftveisinfeksjoner 20-25 % Postoperative sårinfeksjoner 15-25 % Urinveisinfeksjoner 20-30 % Luftveisinfeksjoner 20-25 % Postoperative sårinfeksjoner 15-25 %

Disposisjon Smittekjeden Basale smittevernrutiner Isoleringsregimer Kunnskapsverktøy

Basale smittevernrutiner En gruppe tiltak som reduserer risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober fra kjente og ukjente smittekilder Alle pasienter Alt helsepersonell

Basale smittevernrutiner Håndhygiene Beskyttelse av hender (Hansker) Beskyttelse av munn og nese og øyne Beskyttelse av uniform/arbeidstøy Desinfeksjon og renhold Håndtering av tekstiler Håndtering av avfall Trygg injeksjonspraksis og desinfeksjon av hud Forebyggende tiltak mot stikkuhell Pasientplassering

Isolerte pasienter - har en smittsom sykdom Ikke-isolerte pasienter som vi foreløpig ikke vet at har en smittsom sykdom

omgangssyke/norwalk agent/winter vomiting disease/gastroenteritt Norovirus omgangssyke/norwalk agent/winter vomiting disease/gastroenteritt N O R

Håndhygienens betydning Det mest effektive og veldokumenterte enkelttiltak for å forebygge helsetjenesteervervede infeksjoner (tidl. sykehusinfeksjoner) Semmelweis (1847), Larsson, E. (1995), Pittet, D.(2000) Helsepersonell utfører håndhygiene bare 50% av de gangene de skulle utført håndhygiene... 30 - 50 % av dagens sykehusinfeksjoner kunne vært unngått ved å følge retningslinjer for håndhygiene.

Hånddesinfeksjon vs Såpe? Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg. Bruk håndvask med vanlig såpe og vann når hendene er synlig tilskitnet og tørk deretter med engangshåndklær

Håndhygienens etterlevelse Det mest effektive og veldokumenterte enkelttiltak for å forebygge helsetjenesteervervede infeksjoner (tidl. sykehusinfeksjoner) Semmelweis (1847), Larsson, E. (1995), Pittet, D.(2000) Helsepersonell utfører håndhygiene bare 50% av de gangene de skulle utført håndhygiene... 30 - 50 % av dagens sykehusinfeksjoner kunne vært unngått ved å følge retningslinjer for håndhygiene.

Hvordan utføre håndhygiene?

Hinder for god håndhygiene Ringer Klokke Armbånd Lange negler Løse negler Neglelakk Fagernes (2008) Smykker på hendene Negler Hudirritasjon Skader og sår Hanskebruk Kritiske steder 42

Fra registrering 5. mai 2009 Initativ fra WHO og HSØ

- Initativ fra WHO og HSØ Fra registrering 5. mai 2009 - Initativ fra WHO og HSØ

Utgjør ringer en infeksjonsrisiko? Ringer, inkludert glatte ringer, øker forekomsten av potensielt patogene GNS på helsearbeideres hender. Ringbruk er sterkt korrelert med bruk av klokker, og klokker synes å være korrelert med redusert bruk av sprit. Helsearbeidere med klokker + ringer har signifikant høyere forekomst av bakterier. Det er signifikant korrelasjon mellom generell bakteriemengden på hendene og mengde overført ved håndkontakt. Fagernes (2005)

Basale smittevernrutiner Håndhygiene Beskyttelse av hender (Hansker) Beskyttelse av munn og nese og øyne Beskyttelse av uniform/arbeidstøy Desinfeksjon og renhold Håndtering av tekstiler Håndtering av avfall Trygg injeksjonspraksis og desinfeksjon av hud Forebyggende tiltak mot stikkuhell Pasientplassering

Basale rutiner vs Isolasjon?

Isoleringsregimer Kontaktsmitte Dråpesmitte Luftsmitte Beskyttelse Hansker Smittefrakk Munnbind Åndedrettsvern Overføring Direkte/indirekte Dråpe (hudpartikkel) Dråpekjerne Fallhastighet - 30 cm/sek (0,6 cm/sek) 0,003 cm/sek Tid det tar å falle 1 m 3 sek (3 min) 9 timer Eksempler ESBL, salmonella, cl. difficile, skabb Influensa, norovirus, MRSA TBC, kopper, meslinger, SARS

Konsekvenser av isolasjon

Prosedyrer og infeksjonsrisiko Matservering Morgenstell Munnstell Sårstell PVK KAD ECT

EK (elektronisk kvalitetshåndbok) Prosedyresamling Informasjon Retningslinjer Rutiner Instrukser Sykehusnivå og avdelingsnivå Smittevern = S.22

Andre arbeidsverktøy Intranettside om smittevern E-POST!!

Andre arbeidsverktøy Intranettside om smittevern E-læringsprogram om smittevern www.infeksjonskontroll.no PPS fhi.no Isolasjonsveileder E-POST!!

Spørsmål kommer og svar finnes Kollega Smittevernkontakt Enhetsleder Avdelingssjef Smittevernrådgiver Smittevernlege Elektronisk kvalitetshåndbok (EK)