Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Advertisements

Hurum PPTs erfaringer med LP
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Fotograf Eiliv Leren © Destiansjon Tromsø
Birkenes kommune Tidlig intervensjon.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Ingen Tromsværing er så liten at ikke fylkesmannen ser han eller henne Fylkesmannen i Troms: SJUMILSSTEGET Bodø januar 2013.
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
Tidlig inn- opplæringspakka Barn i rusfamilier Barn som bekymrer
Tverrfaglig samarbeid Skien kommune
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
“FØRSKULEVUKKU “ ... Bygger på ordinært Helsestasjons program
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
Gratulerer NSF Sør-Trøndelag 100 år Bårdshaug 23 mai 2013 Diabetessykepleier Anna Kristoffersen Frøya kommune.
HARSTAD KOMMUNE I Harstad bor det ca
Unge gjengangere Et samarbeidstiltak mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt Soria Moria 14 oktober 2008 sammen lager vi et trygt Oslo.
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Nordnorsk Kompetansesenter-Rus
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Styringsgruppemøte Borgøy
Manifest mot mobbing 2011 – 2014 Statsminister Stoltenberg og sentrale parter signerte i januar et nytt Manifest mot mobbing. Manifestet skal gjelde.
”BARNAS PROBLEMER ER IKKE INNDELT I FAG- OMRÅDER, FORVALTNINGSNIVÅ ELLER I KONTORER. UTFORDRINGEN ER DERFOR Å SE HELE BARNET OG I TILLEGG Å FLYTTE KOMPETANSEN.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Boligkonferansen i Tromsø mai Boligpolitikk i Tromsø boligsosiale utfordringer.
LIVSLØPSPERSPEKTIV Tigris Barn i rusfamilier Barn som bekymrer
Tanker til den regionale samlingen for opplæringsprogrammet.
Folkehelsearbeid i Lier kommune
Tidlig innsats HS styret 7. desember 2010 Svein Ove Ueland
Prosjekt tidlig innsats
Presentasjon av Skien kommune 27
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
"God bagasje på livets reise."
SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Sør-Odal kommune Prosjekt barn og unge
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Karine Haven og Ragnhild Dale Ringen, Fysioterapeuter Mandal Kommune
Barnehagekontoret Møte for familiebarnehagene 27.oktober 2009.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
1 Barneverntjenesten En lovpålagt tjeneste. 2 Først en gladnyhet Fylkesmannen har innvilget kr ,- til 50% stilling med virkning fra
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Tidlig innsats og samordning av tjenester til utsatte barn og unge Mette Smedstad KS, Innovasjon og utvikling.
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Rett hjelp tidlig – Kvello Stavanger kommune har startet et treårig prosjekt ( )for å kvalitetssikre barnehagen og bedre samarbeidet mellom det.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
«Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
Kompetanse for mangfold
TIDLIG INNSATS KVELLO METODEN INN I BARNEHAGENE I SEL KOMMUNE.
INFORMASJON OM BARNEVERN
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Tidlig Intervensjon – Målrettet Samhandling
Utvalg for Oppvekst og Kultur
Alle skal med… Et 3 årig prosjekt i Hasvik kommune
Foreldremøte Tidlig Trygg i Fet
Seksjon barn og familie
Utskrift av presentasjonen:

Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune Loen 16.april 2013 Virksomhetsleder barnehager Ann Kristin Aalberg Virksomhetsleder Barne- og familietjenesten Anne Furan http://newson.no/MALVIK/Malvik_kommune_kort_versjon.zip Åpen, nyskapende, samhandlende

Fakta om Malvik kommune 13.000 innbyggere 2000 grunnskolebarn 850 førskolebarn Høyt inntektsnivå Høyere utdanning enn gjennomsnittet Jobber utenfor Malvik kommune Ung befolkning Netto innflytting ca 200 innbyggere/år. Prispress på boliger

Organisasjonskart Rådmann/ Rådmannens strategiske lederteam OPPVEKST 6 skoler 9 off. barnehager/ 9 private bhg Virksomhet Kultur Barne- og familietjenesten HELSE OG VELFERD Sykehjem Hjemmesykepleien Helse og aktivitet Boveilednings-tjenesten Psykisk helsetjeneste og rus NAV AREAL OG SAMFUNNS-PLANLEGGING FDV Kommunalteknikk

Mål og føringer Mål 1- vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging Mål 2- vi opplever muligheter for samhandling og utvikling Mål 3- vi skal kunne velge å leve sunt Mål 4- vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet Mål 5- de gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere Mål 6- vi har gode betingelser for livslang læring Mål 7- vi har et variert og aktivt kulturliv Mål 8- vi er kjent for god miljøkvalitet Mål 9- vi ivaretar naturens mangfold Mål 10- vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Mål 11- Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid Mål 12- Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Kommuneplanen representerer kommunestyrets visjon og mål for Malvik. Samfunnsdel en sier noe om hvordan vi skal klare å gi best mulig tjenestetilbud til innbyggere og hva vi må gjøre for at det skal være godt å bo her. Samfunnsdelen gir mål og veivalg for utviklingen av Malvik kommune.

Tverrfaglig arbeid til beste for barn, unge og familier i Malvik

Tverrfaglige arena BRO PUST Interne team BFT Spes.ped. PIS-grupper Samarbeid samhandling BRO Spes.ped. forum Bhg - kulturskole Boligsosialt arbeid Utvidet ressursteam Interne team BFT Sommer-/ Vinter-Malvik PIS-grupper Tidlig innsats-modell Konsult. team vedr. risikofamilier PUST

Prosjekter/ utviklingsarbeid Samarbeid/ samhandling NEA Interkomm. samarbeid Satsing på språk Frisklivs-aktivitet Koordiner ende enhet LEV VEL Barnevern - skole Spesialunder visning/ spesialpedagogisk hjelp Oppvekst-struktur

Tidlig innsats-modellen (TI) Målsetting med modellen er: Tidlig innsats overfor førskolebarn, for å begrense og hindre skjevutvikling. Sikre en økt grad av tverrfaglig samarbeid/-handling til det beste for risikoutsatte barn og unge.

Bakgrunn •Lange ventelister ved PPT. •Økende antall enkeltvedtak i skolene. •Mye ”brannslukking” fremfor forebygging. •Ulike prinsipper for tilskudd barnehage / skole. •Avvik etter tilsyn av Fylkesmannen våren 2008. •Få meldinger til barnevern fra kommunale aktører.

Noe måtte gjøres… • Konklusjonen ble: – Fokus på tidlig innsats – TI-modellen – Samhandling mellom kommunale tjenester – Bedre/ effektiv ressursutnyttelse – Kompetanseheving Dette førte til: PPT tettere på barnehagene og skolene. • Økt fokus på systemoppgaver. • Ressursteam og Utvidede ressursteam. • Utarbeider felles maler innen spes.ped. • Prosjekt vedrørende overganger (vurdering, helhet og sammenheng). • Bevisstgjøring av ressursbruk. • Helsesøstre tettere på barnehagene. • Større bevissthet hos ansatte i barnehagene. • Tidlig innsats-modell (Øyvind Kvello).

Implementering av TI-modellen Våren 2008 startet samarbeidet med Øyvind Kvello. Forankring i Rådmannens lederteam. Pilotbarnehager. Barnehageteam i BFT. Desember 2008 - oppstartmøte for pilotbarnehagene og barnehageteamet. Våren 2009 opplæring for deltakerne. Informasjon til foreldre og barnehagepersonell

Modellarbeid 1.runde ”Tenk, nå snakker vi en hel dag om våre barn”. Høsten 2009 – observasjoner og stormøter i pilotbarnehagene. Resultat: - 59 av 216 barn ble oppmeldt for drøfting. - 28 barn henvist hjelpetjenestene, 31 henlagt/ tett oppfølging barnehage. Funn: - mange med språkrelaterte vansker/ problemer. - færre som har vansker med samlek, vennskap og lignende enn vanlig i flg. Ø.K. - skulle ”normalt” hatt flere atferdssaker/ foreldreveiledningsaker i flg. Ø.K. ”Tenk, nå snakker vi en hel dag om våre barn”. ”Føler oss privilegert over å ha fått delta”. Før første runde. Brev fra styrer og rådmann. Deltakelse på foreldremøter, virksomhetsledere. Deltakelse på personalmøter, bhgteam. Oppfølgingsmøter mars 2010, resultat fra stormøtene pga vanskelig å avgjøre. 32 barn ble drøftet, 40% henvist til hjelpetjenestene, 60% henlagt eller fortsatt tett oppfølging i barnehagen. System: prøving og feiling – hva var bra/ikke bra?

Modellarbeid 2.runde Høsten 2010/vår 2011 – observasjoner og stormøter i alle offentlige barnehager. Resultat: - 170 av 451 barn oppmeldt for drøfting. - 40 barn henvist hjelpetjenestene, 99 henlagt, 31 tett oppfølging fra barnehagen. Funn: - stort behov for foreldreveiledning. - færre språkvansker. - mange med atferdsproblematikk. - konfliktfylte familieforhold. Off barnehager: 9 stk informasjon og brev til nye barnehage-foreldre

Modellarbeid 3.runde Høsten 2011/vår 2012 – observasjoner og stormøter i alle offentlige barnehager og de største private barnehagene. Resultat: - 197 av 657 barn oppmeldt for drøfting. - 42 barn henvist hjelpetjenestene, 113 henlagt, 42 følges tett i barnehagen Funn: - mange gutter med atferdsproblematikk - svake rammer – ”mange prinser og prinsesser” - problematikk ift sosialt/lek - ”svake” foreldreferdigheter/ foreldre i konflikt

Systemvurderinger Bidrar til oversikt og innsyn i den barnehagene Bidrar til økt bevissthet omkring ledelse og organisering og fysisk miljø. Kompetanseheving. Utviklingsstøtte til barnehagestyrerne.

Modellarbeid 4.runde Høsten 2012/vår 2013 – observasjoner og stormøter.

Drøftingsskjema • Språk • Omsorg • Sinne • Engstelig/tristhet • Sykdom …………………...… barnehage Dato for observasjon: ………………….. Hvem drøftingen gjelder (kode): ………………………………………………. Hovedgrunn for ønske om drøfting: • Atferd • Språk • Omsorg • Sinne • Engstelig/tristhet • Sykdom • Motorikk • Sosialt/ lek • Oppmerksomhet • Annet ………………………………………………………………… Hvem ønsker drøfting: PPT Barnevern Helsesøster Barnehagen Navn:

Tiltaksskjema fra stormøte Til stede: fra PPT…………………………………….. fra barnevern…………………………… fra helsestasjon……………………………. andre……………………………………. fra barnehagen ……………………............................................................................................ Hvem har meldt barnet opp til drøfting: (sett ring) PPT Barnevern Helsesøster Barnehagen Dato for observasjon: ………….. Hvem gjelder drøftingen: ……………………………………….. Er barnet drøftet tidligere? Hva ble konklusjonen sist? Kort om årsak til drøftingen: ____________________________________________________________________________________________________________ Konklusjon: (sett ring) 1.Det er ingen grunn til bekymring. 2.Det er usikkert om barnet har behov for bistand. Barnehagen skal foreta ytterligere observasjoner ift ………................. med evt. bistand fra ……………………Ny konklusjon innen …………... 3.Barnet bør vurderes av helsesøster. Årsak:………………………… 4.Det anbefales samarbeid med/ henvisning til andre kommunale instanser. Hvem: …………………… 5. Barnet bør utredes ved PPT. Årsak: ………………………………………. 6.Det må sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten. 7.Annet ……………………………………………. Begrunnelse for konklusjonen: Dato: ………. Barnehagestyrer ……………………. barnehage

Utfordringer Deltagelse av andre faggrupper. Tid Eierforhold til modellen Taushetsplikt Foreldre takker nei. Ledelse/koordinator. Ledelse ved tverrfaglig samarbeid Hva har kommunen å tilby av tiltak? Hvordan følge opp konklusjonene i stormøtet? Oppfølging av tiltak Hvordan sikre implementering (i alle barnehager) Hvordan inkludere fagarbeidere/assistenter Hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger?

Suksessfaktorer Solid forarbeid/planlegging – god kjennskap til modellen. Engasjerte og reflekterte ansatte - alle har barnet i fokus. Godt drevne leseringer. Dokumentasjon/ referat. Forankring i ledelsen. Råd/veiledning/tiltak gis ut fra tilgjengelige ressurser. Samlokalisering av virksomhetslederne. Dialog/kontakt med Øyvind Kvello.

Våre refleksjoner ……. som virksomhetsledere Prioritering - av tid og oppgaver Ledelse – system og oppfølging Tverrfaglig samarbeid – for barn og ansatte Utviklingsarbeid – spennende og utfordrende Barnehagekvalitet – for barn og system Kompetanseheving - lokalt og for alle

Takk for oss! Barna skal oppleve at de blir sett og hørt hver dag.