Yrkesretting Seminar på Askøy videregående skole Tirsdag 20. august 2002 Innlegg ved Stein Dankert Kolstø, Institutt for praktisk pedagogikk

Hva menes med yrkesretting? •En minimumsdefinisjon: –"Parallell legging av undervisningen i naturfag og yrkesteori hvor mulig." •Yrkesretting av naturfaget –Inneholder ikke dette uttrykket en implisitt påstand om at naturfaglig kunnskap har overføringsverdi til yrkessituasjoner?

Hvorfor yrkesrette ? •Understøtte utvikling av ønskede holdninger? •Bidra til muligheten for dybdeforståelse i teoretisk retning? •Bidra til opplæring i yrkesrelaterte ferdigheter?

Yrkesretting i praksis •Teori med disiplinrelatert relevans? –Bilmekanikere (mekaniske fag): •Om termodynamikk og Carnot-maskinen •Om forbrenning og kjemiske bindingstyper •Om elektrisitet og ohms lov •Om løsninger og løslighet (olje, vann, lakkering, voksing) •Hva skal vi med dette lærer?

Yrkesretting i praksis •Teori med disiplinrelatert relevans? –Frisører (formgivingsfag): •Om mikroorganismer og smitteveier •Om omgang med kjemikalier •Om pH-begrepet •Om elektrisitet, vann og kortslutning

Yrkesretting i praksis •Teori med disiplinrelatert relevans? –Helse- og sosialfag: •Om mikroorganismer og smitteveier •Om genteknologi og mat eller bakteriell medisinproduksjon •Om ernæring, energi og slanking •Om fordøyelsen

Prinsipiell problemstilling –"Hvilke (teoretiske?) kunnskaper i naturfag kan gjøre (eks.) elektrikere bedre forberedt til å kunne: •Etablere ønskede sikkerhetsmessige holdninger? •Løse praktiske problemer i en arbeidssituasjon? •Vurdere helse- og miljørisikoer? •Sette seg inn i nye teknikker og teknologier (bruksanvisninger)? •Omskoleres til andre nærliggende yrker?

Påstand: •Yrker er teknologiske praksiser, •ikke vitenskapelige praksiser –Utøving av yrker sikter mot å løse konkrete problemstilinger og oppgaver. Eventuelle problemer er av "hvordan-karakter". –Vitenskapelige praksiser sikter mot å løse prinsippielle problemstillinger. De sentrale problemene er av "hvorfor-karakter".

Naturvitenskap: •Einstein: –«Scientists are people with an obsession to explain.» •Ref: Svein Sjøberg: Naturvitenskap, demokrati og dannelse - Noen fagdidaktiske perspektiver.

Teknologi: •Formålet er å mestre tilværelsen, minske «friksjon» og «motstand» i ulike situasjoner. –Formålet er slett ikke å komme fram til logisk konsistente forklaringer som er gyldige på tvers av ulike kontekster. Ref: Svein Sjøberg: Naturvitenskap, demokrati og dannelse - Noen fagdidaktiske perspektiver.

Teknologi er ikke naturvitenskap! •Naturvitenskap –Forklare, forstå, begrunne –«Know why» –«Produkt»: Ideer og begreper –Det generelle •Teknologi –Løse praktiske problemer –«Know how» –«Produkt»: Materielle ting –Det spesielle –Ref: Svein Sjøberg

Teknologi  naturvitenskap •Innebærer utvikling av teknologi bare å anvende naturvitenskapelig kunnskap? Naturvitenskaplig kunnskap Teknologi

Teknologi  naturvitenskap •Denne hierarkiske modell er forlatt –Utvikling av dampmaskiner: •Ingeniørene brukte Pambours begreper 'belastning', 'fart' og 'fordampningskapasitet', ikke teorien til Carnot* som var uavhengig av designmessige trekk. –Layton, David Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19: –*Carnot sitt teorem: Ingen maskin kan være mer effektiv enn en reversibel maskin som arbeider mellom to faste temperaturer (de i carnot-syklusen). Effektiviteten til maskinen vil avhenge bare av disse to temperaturene.

Teknologi  naturvitenskap •Denne hierarkiske modell er forlatt –Utvikling av dampmaskiner –Utvikling av dieselmotoren: •Cornot formulerte sitt teorem. Diesel strevde i mange år sammen med teknikere hos MAN, og endte opp med en motor som ikke fulgte Carnot syklusen. –Layton, David Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:

Teknologi  naturvitenskap •Denne hierarkiske modell er forlatt –Utvikling av dampmaskiner –Utvikling av dieselmotoren •Hvorfor har vi egne tekniske fagutdanninger?

Transformeringer som er nødvendig for at naturvitenskapelig kunnskap skal kunne møte praksis: – Abstraksjonsnivået må justeres –Naturvitenskapelig kunnskap må ´ompakkes´ for å bringe sammen adskilte kunnskaper (fra forskjellige subdisipliner). –Rekontekstualisering: Naturvitenskapelig kunnskap som er knyttet til idealiserte situasjoner må igjen knyttes til / tilpasses kaotiske realiteter.

Transformeringer som er nødvendig for at naturvitenskapelig kunnskap skal kunne møte praksis: –Dette innebærer et arbeid som må gjøres, jeg velger å kalle det «Layton-arbeid» ! –Layton, David Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19: –Edgard. W. Jenkins (1994): Public understanding of science and science education for action. Journal of Curriculum Studies vol 26 p

Forholdet mellom naturfag og praktisk handling Figuren viser konstruksjon og de- og re-konstruksjon av naturvitenskapelig kunnskap i følge David Layton –Layton, David Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79.

Problemer knyttet til yrkesretting •Relevans •Transformering •Arbeidsdeling –Hvem sin jobb er det å ha kunnskap om teoretiske aspekt?