Hva er statsstøtte – EØS artikkel 61(1)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Påvirkningsparadokser
Advertisements

EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet
Rettslige krav for offentlige eiendomsselgere - et utvalg
Finansieringsordninger
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Norge – reformstaten? Lunchseminarium for Timbro Tirsdag Per-Kristian Foss.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
KOMMUNAL STØTTE TIL NÆRINGSUTVIKLING – I TRÅD MED EØS Oslo, 8. mars 2011 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma AS.
OFFENTLIGE ANSKAFFELSER/OFFENTLIG STØTTE
«Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk»
Hanne Harlem Kommuneadvokat Oslo kommune
Deltakerloven – arv og generasjonsskifte Aalesunds Rederiforening 26. august 2011 Vidar Landmark, Fiskeri- og kystdepartementet.
Rovprisingsforbudet anvendt på transport (ferge) av Sjeføkonom Lars Sørgard Konkurransetilsynet i Norge Konkurranserett i shipping Det 22. nordiske sjørettsseminar.
Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
Konkurranselovens materielle anvendelsesområde
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Offentlige anskaffelser 9 Håndhevelse av anskaffelsesregelverket Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Førstelektor Ingun Sletnes.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Tjenestedirektivet og velferdsstaten
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Offentlighet og partsinnsyn
Statsråden 1 Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Det lokale selvstyret skal.
Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003.
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Meta- og grunnopplysninger Dag Wiese Schartum. Utgangspunkter “Infrastruktur” betegner et nett av ressurser for felles bruk i et samfunn Når ressursene.
Regler om offentlighet og åpenhet
En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Økonomi og pengestrømmer i idretten
Hjemfall – Ot.prp.nr. 61( ) Børre Rønningen, leder Stein Erik Stinessen, juridisk sekretær Caroline Lund, juridisk sekretær.
Forelesning Konkurranserett
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
1 Regjeringens Europapolitiske Forum Statsstøtte Statssekretær Anders Eira.
Idrettsrådets ansvar og rolle
Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra Regionale møter med næringslivets organisasjoner, november 2003.
Vold mot barn Pressekonferanse
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
Statlige bindinger på kommunene. 2 Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. −Tre hovedtyper:
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Innstilling fra Effektutvalget Hallgeir Aalbu, 29. januar 2004
Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Førstelektor Ingun Sletnes Høst 2015.
En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Interkommunalt samarbeid om IKT - rettslige rammer for organisering -
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Hva er statsstøtte – EØS artikkel 61(1) Bjørnar Alterskjær, visedirektør, juridisk avdeling, ESA Oslo, 9. november 2010

Hvorfor finne ut om noe er statsstøtte? Statsstøtte etter artikkel 61(1) er forbudt Statsstøtte må en ha en unntakshjemmel All støtte må meldes til ESA (med unntak av gruppeunntatt støtte) Feilvurderinger kan medføre tilbakebetaling

6 vilkår – som alle må være oppfylt Må være støtte Gitt av offentlige midler Begunstige enkelte foretak eller enkelte varer (selektivitet)

6 vilkår – alle må være oppfylt (II) Til foretak Vrir konkurransen eller truer med å vri konkurransen Egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene

Vilkår 1: Støtte Støtte – i enhver form Ikke bare positive tilskudd Også lettelse av byrder Både midlertidige og permanente ordninger

Vilkår 2: Støtte gitt av offentlige midler Staten Kommunene Fylkeskommunene Andre offentlige organer Statseide eller statskontrollerte foretak Private foretak?

(Vilkår 2) Stat og (fylkes)kommuner Ikke rettslig uklart – se blant annet sak 248/84 fra EF-domstolen Alle kommunene og fylkeskommunene er potensielle støttegivere som bør være klar over at deres handlinger må utføres i overensstemmelse med statsstøttereglene i EØS-avtalen

(Vilkår 2) Andre offentlige organer Spesielt der staten, kommunene eller fylkeskommunene har opprettet organer som skal utøve offentlig myndighet på deres vegne Organer etablert med sikte på å yte støtte, eller med ansvar for å forvalte støtteordninger

(Vilkår 2) Andre offentlige organer Eksempler: Innovasjon Norge, enova, lokale eller regionale kraftfond, investeringsfond, utviklingsfond og næringsfond

(Vilkår 2) Offentlige selskaper Etter fast praksis fra EF-domstolen vil tiltak fra offentlige selskaper falle inn under vilkår 2 dersom tiltaket inneholder statsmidler det konkrete tiltaket kan tilregnes staten Se særlig sak C-482/99 Stardust Marine

(Vilkår 2) Private selskaper? Private selskaper er ikke omfattet av statsstøttereglene Selv om staten skulle ha påvirket/pålagt tiltaket vil vilkåret om statsmidler ikke være oppfylt Sak C-379/98 PreussenElektra og C-345/02 Pearle Men, dersom det private selskapet formidler støtte på vegne av staten vil støtten likevel være omfattet

Vilkår 3: Selektivitet Norge kan selv utforme sin generelle økonomiske politikk Skille mellom generelle og selektive tiltak Generelle tiltak: infrastruktur og skatteordninger som behandler alle likt Selektive tiltak: tilskudd til enkeltnæringer/bedrifter Ser på effekten av tiltaket, ikke hensikten

(Vilkår 3) Sektoravgrensede tiltak Selektivt selv om omfatter hele sektorer av økonomien: Sak C-143/99 Adria Wien, omfattet all produksjon av varer, men ikke av tjenester Sak E-5/04, E-6/04 and E-7/04 Norsk El-avgift, omfattet prosessindustrien og gruveindustrien, men tjenesteytende industri og byggenæringen var ikke omfattet

(Vilkår 3) Regional avgrensning Selektivt dersom tiltaket er regionalt avgrenset EFTA-domstolen: Sak E-6/98 Differensiert arbeidsgiveravgift

(Vilkår 3) Når er det ikke selektivt? Ikke selektivt dersom et tiltak Gjelder alle foretak (formelt og reelt) Er ikke-diskriminerende Ikke åpner opp for skjønn ved tildelingen Ikke fremstår som et unntak fra en generell regel Særtilfelle: skatteordinger, hvor en i tillegg ser på skattesystemets logikk

Vilkår 4: Foretak Vidt begrep – omfatter stort sett alle typer foretak, selskaper og enheter som driver økonomisk aktivitet Omfatter ikke privatpersoner eller det offentlige som myndighetsutøver Overføringer til for eksempel personer eller kommuner vil derfor ikke omfattes av statsstøtteforbudet

Vilkår 5: Vri konkurransen Skal svært lite til Nok at truer med å vri konkurransen på det relevante markedet (mindre grundig markedsavgrensing enn i konkurranseretten forøvrig) Ofte nok at et foretak styrkes økonomisk (EF-domstolen, sak 730/79 Philip Morris avsnitt 10-11)

Vilkår 6: Påvirke samhandelen Tolkes meget vidt Støttemottaker, konkurrenter Potensielle aktører på markedet Fremtidig handel Men kan tenkes unntak for enkelte lokale tjenester

(Vilkår 6) Administrativ praksis samhandel N 258/2000 Dorsten svømmehall N 376/2001 Italienske taubaner N 543/2001 Irske sykehus NN 29/2002 Trailere på Tenerife N560/2002 og NN 17/2002 Brighton West Pier N465/2005 Skoletjenester Nederland N702/2009 Taubane Mt Snežka C(2003)3890 Nederlandske båthavner 291/03/COL Barnehager i Oslo (ESA)

(Vilkår 6) Støtteordninger og samhandel Se blant annet ESAs avgjørelse i sak 298/05/COL om differensiert arbeidsgiveravgift for spesielle sektorer ESA konkluderte med at ordningen ville påvirke samhandelen Avgjørelsen går grundig gjennom domstols- og kommisjonspraksis på området

(Vilkår 6) C-172/03 Heiser (EU-domstolen) Spesielle momsregler for tannleger. Etter domstolens mening var den lokale karakteren av tjenesten eller tjenestens omfang ikke avgjørende ved vurderingen av om hvorvidt handelen var påvirket Det kunne ikke utelukkes at tannlegene kunne være i konkurranse med tannleger i andre land Se avsnitt 32-35 i dommen

(Vilkår 6) C-280/00 Altmark (EU-domstolen) Domstolen kom til at støtte til lokaltransport kunne påvirke samhandelen selv om mottakeren selv ikke opererte i andre medlemsstater Domstolen pekte på at flere land hadde åpnet opp markedene for lokaltransport og at flere tilbydere tilbød sine tjenester i andre land Se avsnitt 77-81 i dommen

(Vilkår 5 og 6) De minimis Bagatellmessig støtte (de minimis) Samlet bagatellmessig støtte som gis til et foretak skal ikke overstige 200.000 Euro over en treårsperiode Komplisert i praksis, se blant annet EU-domstolens sak C-382/99 om Nederlandske bensinstasjoner

(Vilkår 5 og 6) De minimis 200 000 Euro over hvilken som helst 3-årsperiode Må informere mottaker om at støtten er de minimis Staten må innehente informasjon fra mottakeren om tidligere gitt de minimis-støtte Kan kun gi støtte etter å ha sjekket at de minimis- taket ikke er overskredet Oppbevaring av informasjon i 10 år

Noen særtilfeller – EØS artikkel 61(1) Markedsinvestorprinsippet Salg av offentlig eiendom Skatt Offentlige garantier Tjenester av allmenn økonomisk interesse

Oppsummering – hva er støtte Støtte i enhver form Som er gitt av det offentlige Som begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer Hvor mottakeren er et foretak Som truer med å vri konkurransen Som er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene

Spørsmål eller kommentarer? Ta gjerne kontakt – du finner meg her: bal@eftasurv.int eller bjornaralterskjaer@hotmail.com http://twitter.com/Alterskjaer http://alterskjaer.wordpress.com/