Alkoholloven og reklameforbudet Kristine Farstadvoll og Helena Wilson

Sosial- og helsedirektoratet Fagdirektorat Forvaltningsorgan Iverksetter av sosial- og helsepolitikk Fagdirektorat: Gi råd og rettledning om strategi og tiltak innen det helse og sosialfaglige området Forvaltningsorgan: Utøver sosial- og helselovene, herunder alkoholloven: Tolker loven Utøver myndighet: Bevillingsmyndighet for tilvirkerne, Håndheve reklameforbudet på nasjonalt nivå, fatte vedtak om tvangsmulkt Iverksetter: Sikre at vedtatt politikk blir iverksatt på helse- og sosialområdet Helse- og omsorgsdepartementet 1.3.2006 | VBF-seminar

Hva skal gjennomgås? Alkohollovens formål Endringer i regelverket Alkoholreklameforbudet Først skal jeg ha en kort snutt om alkohollovens formål Helena ta for seg Spørsmål til slutt Pause ca. kl.1245 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkohollovens formål § 1-1: ”...begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.” Utdrag fra alkohollovens formål, lese hele denne Peker på noen interessante sammenhenger: Alkoholbruk kan innebære skader Forutsetning om at begrenset forbruk al alkohol vil begrense skader Dette skal vi se litt nærmere på 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkohol: Ikke en ordinær vare Vi vet at alkohol har potensial til å gjøre stor individuell og samfunnsmessig skade Iflg WHO[1] var alkoholrelaterte dødsfall og uførhet årsak til 4,0% av alle tapte leveår globalt sett – og dermed den 5. viktigste risikofaktoren av de 26 faktorene som ble undersøkt. I industriland den 3. viktigste faktor (9,2% av alle tapte leveår) [1] WHO 2000 ”The Global Burden of Disease” Først: For de aller fleste er det ikke aktuelt å forbinde alkohol med skader, forbinder det med noe positivt Men: Alkohol har potensial til å gjøre stor skade Flere dimensjoner: Individuell (for den som drikker)/samfunnsmessig (tapt arbeidsinnsats) Skader som følge av langvarig bruk (kroniske sykdommer) /Akutte skader (ulykker, vold) Helsemessige skader (skrumplever, depresjon) /Sosiale skader (famileproblemer, tapt arbeidsinnsats) Den som drikker/3. person (familie) Eks. dødsfall Afrika, deler av Asia, muslimske land er forbruket lite 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkohol: Ikke en ordinær vare Skadeomfanget og -type påvirkes av konsum og drikkemønster Økt totalt alkoholkonsum fører til økt forbruk i hele befolkningen Mest effektivt med tiltak rettet mot hele befolkningen – universelle tiltak Konsum Risikogrupper Liten risiko for skade Middels risiko for skade Stor risiko for skade Mye tyder på at økt totalkonsum fører til økt forbruk i hele befolkningen, dvs i alle de 3 gruppene Dvs. flere personer vil oftere befinne seg i en situasjon med høy risiko for skade Totalkonsum er en viktig indikator på hvor mye ”tung” bruk det er i befolkningen, antallet storbrukere stiger 2. Drikkemønster Bestemmer type skade Fyll: Akutte skader, både helsemessige og sosiale Ofte og mye: Kroniske helseskader, kan føre til avhengighet Avhengighet: Kroniske helsemessige – og sosiale skader, akutte sosiale skader 1.3.2006 | VBF-seminar

Holdningskapende tiltak Tiltak som har til hensikt å begrense folks søken etter rusmidler Eksempler: informasjonskampanjer, tiltak i skole, foreldreopplegg, aktivitetsbaserte tiltak, fritidsklubber 1.3.2006 | VBF-seminar

Regulatoriske tiltak Tiltak som har til hensikt å begrense tilgjengelighet av alkohol Eksempler: avgifter, priser, aldersgrenser, begrensninger i antall salgssteder/ bevillinger, begrensninger i åpningstider, offentlige monopoler og regulering av reklame Spørsmålet er hvilke tiltak virker? 1.3.2006 | VBF-seminar

Alcohol: no ordinary commodity Forskergruppen The Alcohol and Public Policy Group[1] ga ut boken ”Alcohol: no ordinary commodity” (Babor et al 2003) 15 internasjonale forskere vurderte 32 typer alkoholpolitiske tiltak [1] Finansiert av WHO og the Society for the study of Addiction Til å hjelpe oss med å svare på dette 1.3.2006 | VBF-seminar

Vurderingskriteriene 1.Om tiltaket virker slik det sier det skal? Dokumentasjon på effektivitet i gode studier 2. Har man studert dette mer enn en gang? Omfang av studier og konsistens i funnene 3. Er resultatene overførbare? I hvilken grad samme type forskningsfunn er gjort i flere land og kulturer 4. Svarer det seg å sette i gang et slikt tiltak? Relative kostnader med hensyn til tid, ressurser, og penger for å implementere (og vedlikeholde) tiltaket 1.3.2006 | VBF-seminar

Hvilke tiltak virker? Best practices”: 1. Aldersgrenser 2. Salgsmonopol 3. Tidsinnskrenkninger 4. Begrensning i antall salgs- og skjenkesteder 5. Alkoholavgifter 6. Promillekontroller 7. Promillegrenser 8. Inndragning av førerkort 9. Prøvetid for førerkort for unge sjåfører 10.Tidlig intervensjon for potensielle storforbrukere 1.3.2006 | VBF-seminar

Hvilke tiltak virker? Samtlige av de ti tiltakene er regulatoriske Dette speiles i utviklingen av alkoholpolitikken i Europa de siste 50 årene, der man ser stadig økte restriksjoner Ingen av tiltakene er tiltak som skal påvirke holdninger Mange av tiltakene finner vi i alkoholloven idag: Aldersgrenser, monopol, tidsinnskrenkninger, begrenset antall salgs- og skjenkesteder Vi adopterer kontinentale drikkevaner, men de adopterer våre virkemidler for å redusere alkoholforbruket 1.3.2006 | VBF-seminar

Utviklingen i Europa 1950-2000 Graden av restriktivitet har økt kraftig i de fleste land Norge Sverige gått ned Finland: I mars 2004 satt den finske regjeringen ned avgiften på brennevin med 44 prosent I 2004 drakk gjennomsnittsfinnen 10,3 liter ren alkohol. Det tilsvarer også en økning på 10 % fra 2003. Samtidig økte alkoholrelaterte dødsfall med 300 til 1.860 I 2004 fikk 36.500 finner sykehusbehandling for skader relatert til alkohol. 10% mer enn året før (STAKES) I samme periode gikk sykehusbehandling for alkoholrelaterte hjerneskader eller leversykdommer opp med 16%. 12 prosent flere finner måtte behandles for alkoholforgiftning 1.3.2006 | VBF-seminar

Hvilke tiltak virker? Liten dokumentasjon på at informasjonskampanjer, skolerettede tiltak o.l. påvirker atferd og skader. God dokumentasjon på at regulatoriske virkemidler bidrar til å redusere skader Forebyggingsparadoks: Populære tiltak, som kampanjer og skoleprogrammer, har liten effekt. Effektive tiltak, som avgifter og reguleringer, er upopulære. 1.3.2006 | VBF-seminar

Revisjon av alkoholloven 1. juli 2005: Alkoholloven endret Ny alkoholforskrift Ny engrosforskrift 1.3.2006 | VBF-seminar

Lovens saklige virkeområde Alkoholholdig ”drikk” Forskriftshjemmel gir departementet mulighet til å fastsette at andre alkoholholdige produkter enn ”drikk” skal omfattes av loven 1.3.2006 | VBF-seminar

Bevillingssystemet Tidligere: Nytt system Alkoholholdige drikkevarer var delt inn etter produksjonsmetode Øl Vin Brennevin Nytt system Alkoholholdige drikkevarer deles inn etter alkoholinnhold 1.3.2006 | VBF-seminar

Bevillingssystemet Konsekvenser for bevillingstypene Tidligere Nå Øl Øl og sterkøl Øl og vin Øl, sterkøl og vin Øl, vin og brennevin Øl, sterkøl, vin og brennevin Nå All drikk med høyst 4,7 % All drikk under 22 % All alkoholholdig drikk 1.3.2006 | VBF-seminar

Bevillingssystemet Definisjonen av brennevin beholdt Lovens definisjoner fjernet – med ett unntak: Definisjonen av brennevin beholdt forbudet mot hjemmebrenning tilvirkningsbevillinger 1.3.2006 | VBF-seminar

Aldersgrenser Konsekvenser for aldersgrensene: 18 år for drikk under 22 % 20 år for drikk med 22 % eller mer Drikk som blandes på stedet følger alkoholinnholdet i den sterkeste komponenten 1.3.2006 | VBF-seminar

Import og engrossalg Engrosbevillingsordningen avviklet Erstattet av registreringsordning hos tollvesenet Mellommannsordningen opphørt Tilvirkningsbevillinger videreføres uendret 1.3.2006 | VBF-seminar

Bevillingsregister Fra 1. januar 2006: www.shdir.no/bevillingsregisteret Skal inneholde oversikt over alle bevillinger, samt grossister Formål: sikre at tilvirkere og grossister kun selger til innehavere av gyldig bevilling 1.3.2006 | VBF-seminar

Reklameforbudet Ved siste revisjon: Ingen realitetsendringer Indirekte reklame Presisering i forskriften Høyesteretts uttalelse innarbeidet 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkoholloven § 9-2 første ledd: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkoholforskriften § 14-1, 2. ledd Forbudet gjelder bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkoholloven § 9-2 første ledd: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. 1.3.2006 | VBF-seminar

Forskriften § 14-1, 3. ledd Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. 1.3.2006 | VBF-seminar

Alkoholloven § 9-2 første ledd: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. 1.3.2006 | VBF-seminar

Utfordringer Kreativ bransje Nye kommunikasjonsformer tilsynelatende saklig informasjon sms, e-post, nettsider mv EØS-argumentasjon 1.3.2006 | VBF-seminar

Unntak i alkoholforskriften 1. Annonser i utenlandsk trykt skrift 2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker 1.3.2006 | VBF-seminar

Unntak forts. 3. Annonser om salgssted eller skjenkested 4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested 1.3.2006 | VBF-seminar

Unntak forts. 5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke 6. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke 1.3.2006 | VBF-seminar

Unntak forts. 7. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, med mindre sendingene er spesielt rettet mot Norge. 8. Produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) 1.3.2006 | VBF-seminar

Redaksjonell omtale Faller utenfor reklameforbudet Slik omtale er beskyttet av ytringsfriheten, jf. Grunnloven § 100 Vilkår: Uavhengig redaksjon Omtalen ikke initiert, påvirket eller finansiert av produsent, importør osv. 1.3.2006 | VBF-seminar

Tilsyn og sanksjoner Shdir ansvarlig for tilsyn med forbudet Ved brudd på reklameforbudet Inndragning av bevilling / tilbakekall registrering Politianmeldelse Pålegg om retting Tvangsmulkt Forhåndsfastsatt tvangsmulkt 1.3.2006 | VBF-seminar

Takk for oss! www.shdir.no/rusmidler 1.3.2006 | VBF-seminar