Alkoholloven og god alkoholpolitikk

Presentasjon om: "Alkoholloven og god alkoholpolitikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alkoholloven og god alkoholpolitikk
Erlend Bø, Nasjonalt folkehelsearbeid

2 Bekymringsfull økning i alkoholforbruket i Norge
Vi ser en jevn økning i alkoholforbruket i Norge. Fortsatt lavt forbruk i forhold til andre land i Europa, men det er bekymringsfullt at vårt forbruk økes, mens andres går ned. Bare siden 2001 har voksenbefolkningen økt sitt konsum med over 1,3 liter ren alkohol pr år. Vi ligger i dag på ca 6,7 liter konsum per person i året. Konsum henger sammen med skader. Økning i alkoholforbruket gir økte skader – og det bekymrer oss som Helsedirektorat. Vi ser at internasjonale trender går mot en innstramming i alkoholpolitikken, og flere steder i Europa har man innført strengere regler – eks aldersgrenser i Frankrike og Danmark – varslet høyere avgifter i Sverige. Og da er det som min sjef – Helsedirektøren sier – det er ikke noe poeng at vi gjør det som resten av Europa nå ser at ikke fungerer – å liberalisere ennå mer. Det er positive sider ved alkohol – det skal man ikke glemme. Et skjenkested kan være et knutepunkt og en viktig møteplass i mange kommuner. Og vi vet jo også at det gir arbeidsplasser og genererer andre inntekter til kommunene. MEN – alkohol har også en skyggeside. Bruken av alkohol medfører store kostnader på samfunnet, og bidrar betydelig til både somatiske og psykiske sykdommer. Rokkan-senteret har beregnet at alkoholbruk koster samfunnet ca 20 milliarder kroner i året. Disse kostnadene er knyttet til de vanlige alkoholbrukerne blant annet gjennom produksjonstap i arbeidslivet, så som sykedager. Vi skal heller ikke glemme at alkoholbruk rammer uskyldige tredjeparter – familie, barn og utenforstående på feil sted til feil tid. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk | 2

3 Stor interesse. Press | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

4 Hvordan vil DERE ha det i kommunen deres?
Er dere der i dag? Jeg vil begynne med dette spørsmålet jeg. Og ber dere ha med dere dette videre i dag… Når man utarbeider en bevillingspolitikk, alkoholpolitisk handlingsplan, rusmiddelpolitisk handlingsplan og en praksis så er det akkurat dette man bør ha i bakhodet. Hvordan vil dere ha det – og hvordan kan vi få til det?? Still spørsmål – vær kritiske til hvordan dere har det i dag – og finn tiltak som vil avhjelpe. Nå skal jeg særlig snakke om kontrollpolitikk og hvordan dere kan jobbe med det inn i handlingsplanen – og spørsmålet gjelder også da. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

5 Hvordan komme dit? Reguleringer vs holdningsskapende arbeid
Alcohol: no ordinary commodity (Babor) Hvilke tiltak virker? “Best practices”: 1. Aldersgrenser 2. Salgsmonopol 3. Tidsinnskrenkninger 4. Begrensning i antall salgs- og skjenkesteder 5. Alkoholavgifter 6. Promillekontroller 7. Promillegrenser 8. Inndragning av førerkort 9. Prøvetid for førerkort for unge sjåfører 10.Tidlig intervensjon for potensielle storforbrukere | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

6 Alkohollovens formål Alkoholloven §1-1 Reguleringen… har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer Det følger skader ved bruk av alkohol – både på individet og samfunnet. Og jeg tør påstå at kommunene ikke er flinke nok til å bruke de virkemidlene som alkoholloven åpner for med hensikt å forebygge skader. Vi ser ofte at hensynet til næring brukes som argument for å gi nye bevillinger, eller utvide skjenketidene eller for å unngå å iverksette sanksjoner. Det er heller sjelden at man ser hensynet til folkehelsen brukes som argument for det motsatte. Hvorfor er det slik? Viktig bestemmelse. Kommer igjen i mye av forvaltningen av alkoholloven. Tobakkskade loven har ikke det samme. Helselov i motsetning til serveringsloven som har et helt annet formå lLovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

7 Virkeområde og definisjoner
Innførsel til, utførsel fra, og all omsetning av alkoholholdig drikk i Norge Salg Skjenking Engrossalg Tilvirkning av alkoholholdig drikk Nå skal jeg si litt mer om selve loven og hva den regulerer. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

8 Bevillingssystemet Bevillingsplikt Bevillingsmyndighet
Omsetning av alkohol krever særskilt tillatelse fra det offentlige Bevillingsmyndighet Kommunen (kommunestyret) Staten Kommunens frie skjønn Viktig prinsipp Fritt skjønn forplikter. Mer frihet – mer ansvar. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

9 Krav om uklanderlig vandel
Kravet må være oppfylt for å få tildelt bevilling, deretter i hele bevillingsperioden Gjelder bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten Kravet gjelder i forhold til: Alkohollovgivningen Bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål Skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

10 Regler om utøvelsen av bevillingen
Aldersgrenser Tidsbegrensinger Salg/skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler Til enhver tid på en forsvarlig måte Når bevilling er gitt finnes det egne regler for hvordan bevillingen skal utøves | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

11 Kontroll og inndragning
Kontroll av utøvelsen av bevillingen Internkontroll Stedlig kontroll Inndragning av bevilling For resten av bevillingsperioden eller kortere tid Flytt kontrolllysarkene sammen Inndragning: Prikkbelastning. Legges inn i planer sanksjonsreglement. Fortsatt fritt skjønn | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

12 Forbudet mot alkoholreklame
Hovedregel: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt Hva er reklame? Enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed Reklameforbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk INGEN ORDINÆR VARE | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

13 Kan pålegge retting av forholdet
Bevillingsmyndighetene har ris bak speilet for bevillingshavereHelsedir fører tilsyn Kan pålegge retting av forholdet Kan fastsette tvangsmulkt Vedtak kan påklages til Markedsrådet | Alkoholloven og god alkoholpolitikk Tema for presentasjonen

14 Kommunene har en sentral rolle i alkoholpolitikken
Salgs- og skjenkebevillinger Salgs- og skjenketider Salgs- og skjenkekontroller Forebygging Rusmiddelpolitiske handlingsplaner Behandling og ettervern Kommunens ansvar er stort på alkoholområdet. Dette er bare noen av punktene man har ansvar for. Alkohollovens område er et av de felt hvor kommunens frihet er størst. Men med frihet følger også ansvar. Og særlig for kontrollen hviler et stort ansvar på kommunene. Og dette er et ansvar man ikke kan frasi seg – selv om man har innleide kontrollører eller er med i et interkommunalt samarbeid. Noen sier – dette ansvaret gjelder ikke oss – vi har leid inn et firma til å ta seg av dette for oss. Dette stemmer ikke – kommunens ansvar kan aldri overdras. Og som vi ser – handlingsplaner står på listen her – og det skal vi snakke mer om. Etter alkoholloven er alle kommuner forpliktet til å ha en alkoholpolitisk handlingsplan, og vi anbefaler at denne handlingsplanen gjøres til en del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan - rett og slett for at det ene gjerne henger sammen med det andre. Stortingsmelding 30 Lett å få, lett å miste er lagt død. Bør det heller kanskje være vanskelig å få, lett å miste. Sanksjonsreglement Skjenketider | Alkoholloven og god alkoholpolitikk | 14

15 Ansvarlig Alkohol Håndtering
Kommunen har flere virkemidler for å bidra til at butikker og skjenkesteder etterlever krav i alkoholloven og lokale vilkår for bevilling Ansvarlig alkoholhåndtering er inspirert av metoden ansvarsfull alkoholhåndtering fra Sverige og bygger videre på ansvarlig vertskap som opplæringsverktøy. I tillegg til kontroll av salgs- og skjenkesteder, skal det legges vekt på veiledning, kompetanseheving i alle ledd og samarbeid med både politi og næringen. SIRUS’ evaluering av det norske prosjektet Ansvarlig vertskap konkluderte med at opplæring av ansatte i bransjen må ledsages av gode kontrollrutiner og sanksjoner ved brudd på bestemmelsene, for å få god effekt. Det innebærer at både politi og kommunale tilsynsmyndigheter må involveres i planleggingen av mer målrettede innsatser mot skjenkestedene. Med utgangspunkt i disse erfaringene har Helsedirektoratet satt i gang et arbeid med en helhetlig tilnærming for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Arbeidet har fått navnet Ansvarlig alkoholhåndtering. I tillegg til samarbeid, opplæring og kontroll legges det vekt på kunnskapsheving i alle ledd. Det er viktig at kommunene møter utfordringene helhetlig; fra utforming av planverk til innvilgelsespolitikk og kontroll. På denne bakgrunn vil regjeringen at kommunene skal legge sterkere vekt på ansvarlig alkoholhåndtering. Ansvarlig alkoholhåndtering er inspirert av metoden bak Ansvarsfull alkoholservering fra Sverige. Den bygger videre på ansvarlig vertskap som opplæringsverktøy, samtidig som det rettes oppmerksomhet mot innvilgelsessiden av bevillingssystemet og dermed helheten i alkoholpolitikken. Helsedirektoratet har begynt å utforme den nye satsingen og vil bidra med faglig veiledningsmateriell for kommunene. Alle kommuner skal få tilbud om kurs og bistand til å sikre ansvarlig alkoholhåndtering. Det vil bli utarbeidet faglig veiledningsmateriell for kommunene. Også politiet og næringen vil få tilbud om kurs. Interkommunalt samarbeid bør vurderes der det anses hensiktsmessig. Tema for presentasjonen

16 Avdekkede overtredelser knyttet til skjenkebevillinger har økt fra 649 (125 kommuner) i 2006 til 1073 (134 kommuner) i 2010. For salgsbevillinger har antall avdekkede overtredelser økt fra 190 (55 kommuner) til 225 (70 kommuner) i samme tidsrom. Imidlertid har ikke dette ført til flere inndragninger av bevillinger (antall inndragninger av skjenkebevillinger var 128 i 2006 og 110 i 2010, mens antall inndragninger av salgsbevillinger var 22 i 2006 og 20 i 2010).7 Kommunene er altså tilbakeholdne med å bruke inndragninger som et preventivt tiltak for å hindre brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene.8 Mye tyder på at kommunene ikke utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i strenge og konsekvente sanksjoner. Særlig gjelder det skjenkebevillingene. I 2010 var det 15 kommuner som til sammen inndro minst 20 salgsbevillinger(se note i tabell 22). Av disse var 7 som følge av salg til mindreårige, 2 som følge av salg til åpenbart påvirket kunde og 3 som følge av økonomisk mislighold. De resterende var i kategorien ”annen grunn” (se tabell 23 i tabellvedlegget). Hvis vi ser 2000-tallet under ett, er det ingen klare trender å spore. Generelt var det noen flere kommuner som inndro bevillinger i løpet av siste halvdel enn i første halvdel av tiåret, men det er nokså små tall og såpass sterke variasjoner at det ikke er grunnlag for å snakke om klare utviklingstrekk. I alt 41 kommuner foretok til sammen 110 inndragninger av skjenkebevillinger (tabell 22). Av disse var 11 som følge av skjenking til mindreårige, 37 som følge av skjenking til åpenbart påvirket kunde, 7 for skjenking utover tillatt skjenketid, 23 på bakgrunn av økonomisk mislighold og 10 på grunn av gjentatte brudd på skjenkebestemmelsene. De resterende 22 ble oppgitt som ”annen grunn” (se tabell 24 i tabellvedlegget). Kommunene er altså tilbakeholdne med å bruke inndragninger som et preventivt tiltak for å hindre brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene. Mye tyder på at kommunene ikke utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i strenge og konsekvente sanksjoner. Særlig gjelder det skjenkebevillingene. Tema for presentasjonen

17 Kommunens verktøy Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan
Vilkår i bevillingsvedtaket Internkontroll Veiledningsplikt Hvilke virkemidler kan kommunen bruke for å ”styre” alkoholpolitikken i kommunen? Dette er jo kjent stoff for dere, men en liten oppsummering. Handlingsplan Å se bruk av alkohol og narkotika i sammenheng er nyttig, ikke minst fordi forskning viser at disse rusmidlene henger sammen. Den alkoholpolitiske planen vil da kunne inngå som en del av denne helhetlige planen. Helsedirektoratet har laget en veileder for rusmiddelpolitisk handlingsplan. Men også her er det viktig at man ikke bare legger en plan. Man må huske hvor man har lagt den også. Vilkår i bevillingsvedtaket Internkontroll – her er forskriftens kapittel 8 viktig – sier hva som skal til for internkontroll Og dette kan være en god mulighet til å komme i dialog med bevillingsstedene. Vurdere om det er hensiktsmessig at dette sjekkes i detalj på kontroll – kanskje bare be om å få se den så man ser at den er tilgjengelig, men ellers – dette kan kommunen også sjekke. Aktiv veiledning! | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

18 Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan
Alkl § 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. FRA HÅNDBOKEN Alkoholloven setter rammene for hvordan alkoholpolitikken skal forvaltes. Innenfor disserammene er kommunene tillagt et betydelig ansvar og en stor frihet til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk. Den kommunale frihet er større på dette området enn på de fleste andre områder. En konsekvens av dette er at den norske alkoholpolitikken i stor grad er avhengig av hvilken politikk kommunene fører. Kommunen har etter § 1-7d en plikt til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva planen skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hovedmålene og de delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, samt de virkemidlene som vil tas i bruk for å nå disse målene. For eksempel kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, åpningstider og kontrolltiltak nedfelles i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Planen bør behandles i hver kommunestyreperiode. Det er ikke utarbeidet nærmere forskrifter til bestemmelsen. SÅ HVA KAN MAN SÅ INNTA I HANDLINGSPLANEN? | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

19 Tilgjengeligheten av alkohol
Bevillingssøknadene Retningslinjer for behandling Bevillingene Retningslinjer for tildeling Alkl §1-7 og 1-7a Vandel Alkl § 1-7 b Vilkår Saklig sammenheng Å GJØRE EN GOD JOBB HER – OG HA EN ÅPEN PROSESS KAN REDUSERE ANTALLET DISKUSJONER SENERE! FORUTSIGBARHET Man kan legge inn hensyn og avveininger skjønnet skal bygge på. Man kan til en viss grad standardisere skjønnet – forenkle og effektivisere saksbehandlingen. Rammene for hensyn som kan legges er vide. Alle hensyn som fremmer lovens formål er relevante. Men også andre hensyn. Viktig – må være saklig grunnlag for avgjørelsen. §1-7a er ikke uttømmende eller må følges slavisk. Man har frihet til å legge vekt på andre elementer. Vilkåret må ha saklig sammenheng med bevillingen som gis. Fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller avverge skadevirkningene. Ikke krav om at kommunene dokumenterer de faktiske virkningene av vilkåret. Men ikke uforholdsmessig tyngende eller urimelig. Jo klarere vilkåret fremmer lovens formål desto tyngre vilkår kan aksepteres. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

20 Bør avklares Tak på antall salgs- og skjenkebevillinger Beliggenhet
Type steder som er uønsket Ulike rettigheter for ulike steder Vilkår Næringspolitiske hensyn Lokaler man ikke ønsker servering Type arrangement Andre lokale hensyn Eks Trondheim – tak i deler av byen. Beliggenhet – trafikale hensyn – tetthet på skjenesteder. Idrettsplasser, ungdomsklubber – bensinstasjon i nærheten?? Er det noen typer steder man ikke ønsker å gi bevilling? Kan sette krav om at man kun skal drive med mat og drikke – unngå eks idrettarrangører og frisørsalonger. Hjemmesalg for salgsbevillinger. Hvilken type vilkår ønsker man å stille? Eks aldersgrenser og åpningstider for spes steder. Ordensvakter, bordservering, spesielle vilkår som gjelder for festivaler – eks opplæring, internkontroll etc. Innføre og kreve deltakelse i Ansvarlig vertskap. Lokaler – eks ungdomsklubben eller idrettslaget? For arrangement – der det er mange unge – skal man si nei der – og idrettarrangement. Man kan nekte skjenk før et visst tidspunkt der hvor det er mange unge.. Skal man ha spesielle regler for uteservering? Skal man ha ulike typer rettigheter for ulike typer skjenkesteder? Eks at uteservering kun får servere gruppe 2? Gebyr for salg og skjenk – hva skal det brukes til?? Hva er størrelsen, hva skal det dekke – hva skal det brukes til? | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

21 Salgs- og skjenketider
Hvilke tider skal fastsettes for kommunen? Skal man følge lovens normalgrenser? Sette egne tider? Forskrift Individuelt for hvert salgs- og skjenkested I alkoholloven er det bestemmelser om normal- og maksimal tider for salg og skjenking. Men kommunen kan innenfor disse grensene i stor grad selv bestemme sine salgs- og skjenketider. Når annet ikke er bestemt i kommunen er det lovens normaltid som gjelder – de står i alkohollovens § 4-4. Det man bør tenke igjennom er: Skal tidsgrensene gjøres generelle gjennom å vedta en forskrift? Eller skal de være individuelle og vurderes i forhold til det enkelte skjenkested? Skille mellom ulike skjenkesteder? Skille mellom ulike kategorier alkoholholdig drikk? Egne bestemmelser for uteservering? | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

22 Kontrollansvaret Alkl § 1-9 – kontrollen tilligger kommunene
Alkf kap 9 – kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kommunen har ansvar for kontrollen Opplæring av kontrollører Utførelsen og planleggingen av kontrollen Lovens krav til antall kontroller Veilede bevillingshaver | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

23 Kontroll Kontrollordningen Sikre kommunens behov Sanksjoner
Organ som behandler kontrollsakene Egne kontrollører eller innleide Sikre kommunens behov Hvem følger opp? Sikre kvaliteten og målretting av kontrollene Sanksjoner Hvilke retningslinjer gjelder? Ordning for kontroll? Hvordan skal man gjøre det? Hva ønsker man å oppnå med kontrollene. Hvorvidt man skal leie inn kontrollører – som vi vet at stadig flere gjør – eller man har egne, kanskje gjennom interkommunalt samarbeid er viktig å tenke igjennom. Da må man vite noe om hva man vil oppnå! Om man leier inn kontrollører blir kravspesifikasjonen veldig viktig – det er den som er basis for hva man får av det innleide selskapet. Man sier ikke fra seg ansvaret for kontrollen selv om man leier inn noen. Kommunen har ansvaret for at kontrollene utføres på en god og korrekt måte, samt for hvor man kontrollerer. Man skal sikre kommunens behov – kravsspek. Sier planen noe om sanksjonene? Hva sier den (ikke)? Nevner at under vår forrige seminarrunde ble det påpekt fra en av deltakerne at man opplevde det som veldig greit at man hadde vedtatt sanksjoner i handlingsplanen da det gjorde det enklere ved eventuelle brudd senere. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

24 Helsedirektoratets målsettinger
Styrket oppslutning om de alkoholpolitiske virkemidler Endret klima i alkoholdebatten – bred erkjennelse av alkoholens skadevirkninger og sammenheng mellom pris/tilgjengelighet og forbruk Nedgang i mindreårig ungdoms alkoholbruk Internasjonal trend: Stagnering i alkoholbruk samt mer restriktive tiltak Helsedirektoratet jobber langs mange spor for å oppnå de målsettingene vi har, med alt fra forebygging til behandling. Som jeg også nevnte i går så har vi de siste årene fått klare føringer gjennom statsbudsjettet på at det å styrke kommunens etterlevelse av alkoholloven og styrke dens kontrollvirksomhet er et område vi skal satse på – og det gjør vi. Blant det vi jobber med er informasjon og holdningsendrende tiltak mot befolkningen – og det er tiltak som vil være med på å lette presset på dere i forhold til det ansvaret dere har. Direktoratet har blant annet: Ansvar for å håndheve alkoholloven Styrke kommunenes kontrollvirksomhet – butikker og utesteder Ansvarlig alkoholhåndtering. Samarbeid, opplæring og kontroll. God kvalitet, ikke metode: Oslo kommune har startet prosjektet SALUTT – SAmmen Lager vi UTelivet Tryggere, for å styrke kontrollen med skjenkestedene. Prosjektet er et tett samarbeid mellom Oslo kommune, politiet og Helsedirektoratet.  NINA og Rosanne snakker om dette etterpå. Ansvarlig vertskap – styrket opplæring av de ansatte Informasjon om og opplæring i kommunal alkoholpolitikk Befolkningsrettet informasjon og forebyggingstiltak Sette grenser – informasjon til tenåringsforeldre og foreldremøter på ungdomsskolene | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

25 | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

26 | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

27 Tiltak mot brudd viktig
”Bedret håndhevelse av lover og regler fra politiets og myndighetenes side er sannsynligvis virkningsfullt, spesielt trussel om lisensinndragning ved brudd på salgs- og skjenkebestemmelser, og – dersom lovverket tillater det – å stille servitører og eiere til ansvar for skadevirkninger som følge av overskjenking.” Internasjonal kunnskapsoppsummering om alkoholpolitikk, Babor et.al. 2010 Det er viktig at vi bruker de sanksjonsmulighetene som ligger i loven for å forhindre brudd på alkoholloven. Det er mange tiltak som til sammen virker – ikke bare kontroll, men kontrollen er et viktig element.. En ting er selve gjennomføringen av kontrollen – her er kontrollørens rolle og kompetanse viktig. Men også arbeidet i forkant og etterkant av kontrollen. At man har klare retningslinjer i kommunen og at man følger dem også senere. Dette er kjempeviktig! RISET BAK SPEILET! Skaper også forutsigbarhet for bransjen – så de vet hva de har å forholde seg til. Og alle disse virkemidlene som er fremhevet fra denne forskningsrapporten har vi jo i Norge! Vi har muligheter til å inndra bevillinger, vi har mulighet til å anmelde både servitører og bevillingshavere – kap 10 i alkoholloven. Også merke oss at den viser til å kunne straffeforfølge eiere og servitører. Vi har mulighet til det etter alkoholloven. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

28 | Alkoholloven og god alkoholpolitikk
Tidligere ble flere ungdommer knepet hver helg med falsk legitimasjon på utesteder – og politianmeldt etterpå. Les også: Leit at mange prøver seg Nå anslår Øivind Nilsen, leder av ordensseksjonen ved Fredrikstad politistasjon, at politiet ikke får inn mer enn én, kanskje to, anmeldelser i måneden. – Vet at de blir anmeldt – Og da dreier det seg ofte om ungdom som kommer utenbys fra, sier Nilsen, som ikke er i tvil om årsaken til at så få blir tatt: Det virker som om det er ganske godt kjent i ungdomsmiljøene her at du blir anmeldt hvis du prøver deg – Det virker som om det er ganske godt kjent i ungdomsmiljøene her at du blir anmeldt hvis du prøver deg, sier han. – Det kan ikke være dørvaktene som ikke følger med? – Nei, vi ser at de har blitt veldig flinke til å avdekke misbruk. Vi har et veldig godt samarbeid med dem på dette her, sier Nilsen. Han opplyser at mange aktører har jobbet mye med nettopp det å hindre at mindreårige slipper inn og blir servert på skjenkestedene. Siden årsskiftet 2008–2009 har blant annet politiet, Fredrikstad kommune og utelivsbransjen vært med i det såkalte STAD-prosjektet, et prosjekt som blant annet skal redusere overskjenking og skjenking av mindreårige. Les også: Færre falske "leg" Nulltoleranse – I begynnelsen av prosjektet hadde vi mange overtredelser på en helg. Vi har lagt til rette for nulltoleranse når det gjelder misbruk av falsk legitimasjon. Vi politianmelder alt som er av falsk legitimasjon, både misbruk av uriktig legitimasjon og det med å forfalske legitimasjon selv, sier Nilsen. Han beskriver dagens nivå på beslag av falsk legitimasjon som «et akseptabelt nivå». Les også: Vil ikke bruke falsk legitimasjon – Alvorlige konsekvenser – Det er viktig at ungdommen er klar over at de blir anmeldt for slikt. Konsekvensene kan være alvorlige. Selve boten du får er ikke så stor; fra kroner og oppover. Det er de senere konsekvensene som er mer alvorlige. Du får dette på rullebladet ditt og det vil kunne komme med dersom man søker jobb som trenger sikkerhetsklarering eller politiattest, sier han. | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

29 | Alkoholloven og god alkoholpolitikk

30 Kontaktinfo Erlend Bø ebo@helsedir.no Tlf 24 16 34 98 16.09.2018
| Alkoholloven og god alkoholpolitikk