CEN-standarder/status revisjon håndbok 018, asfaltdelen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
Advertisements

Byggevareforordningen – Hva betyr det for byggevareindustrien?
Krav til dokumentasjon i kap
SINTEF Byggforsks rolle Ordninger – hva de innebærer
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar MTF – LANDSMØTE TROMSØ 28. MAI 2009 DE NYE FORSKRIFTENE ???
CE-merking av byggevarer
Statens helsetilsyn, ref.93/42/EØF om med. utstyr
Norge rundt – og litt til
5. september 2013 Overingeniør Geir Sjøli Arbeidstilsynet Midt-Norge
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Hva skal vi snakke om? Hva er IK – Akvakultur? Hva er internkontroll?
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Produktdokumentasjon og uavhengig kontroll
Trond Ø. Ramstad Seniorrådgiver SINTEF Certification
Standardavtale for utveksling av eHandelsmeldinger 1. april 2008 Jon-Ivar Paulsen, Orkla ASA.
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Dokumentasjon av byggevarer Rolf Bergh-Christensen.
Markedstilsyn og moduler
Produktdokumentasjon Veidekkes tanker og praksis
Bituminøse bærelag (og kontroll av bituminøse materialer)
Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Universell utforming Informasjon og regelverk.
Livet i havet – vårt felles ansvar En “praktisk” innføring i regelverket om fangstsertifikater Seniorrådgiver Gunnstein Bakke.
Valg av dekketype Norsk Asfaltforening
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Offentlige anskaffelser 5 Gjennomføring av konkurranser
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Nasjonale anbefalinger Helsetilsynets betraktninger
Bygg og anleggsavfall konferansen 2012.
Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt
Minikonkurranse AV-samling 10. november 2009 Hege Vanebo
Morten Bøhlerengen Fagsjef HMS Norges Rederiforbund
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og utstyrspark.
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og ustyrspark.
SSP og EPJ Vigdis Heimly, EPJ-aktiviteter i SSP Vigdis Heimly.
Standardisering og arkitektur. SSP 2008 Av programleder Standardiserings- og samordningsprogrammet Avdelingssjef Bjarte Aksnes, KITH.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
BEDRIFTSHELSETJENESTEN (1)
”Byggevare 2008” Dokumentasjon av produktegenskaper til fabrikkfremstilte bygningselementer og moduler Trond Ramstad SINTEF Byggforsk.
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Funksjonsrettede krav er ikke krav i veiledning!

Nytt proporsjoneringssystem
GJENBRUK AV ASFALT PÅ KOMMUNALE VEIER
Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets.
NaFun 30. oktober 2007 Even K. Sund Vegdirektoratet
Ansvarlig søkers rolle
TILSYN.
Kort om | Beskyttelse. Beskytternes oppgave er å minimere effekten på den anslagsenergien som kan oppstå ved en velt. Dvs. absorbere så mye energi som.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Specification texts for building, construction and installations
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 1
B O L I G P R O D U S E N T E N E S F O R E N I N G 1 NEK400:2010 Utgitt av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) Inneholder 41 enkelt-normer (delnormer),
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Produktspesifikasjoner - Plandata
FinAuts misjon I kommende strategiperiode blir regelverksutviklingen en hoveddriver for FinAuts arbeid. Målet er å dekke de kravene som settes til kompetanse.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Arbeidsmiljøet for ansatte
Tilbudskonferanse Konkurransegrunnlag Asfaltarbeider Hammerfest kommune.
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Kvalitetssikring gjennom 40 år FABRIKKBETONG - KONFERANSEN 2012 Standarder og rammeverk Gir de økte muligheter eller er det negativt?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Hvordan kan akkreditering bidra til færre ulykker i industrien
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Utskrift av presentasjonen:

CEN-standarder/status revisjon håndbok 018, asfaltdelen NAFun- seminar 30.Oktober 2007 Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen-Trondheim

Bakgrunn for innføring av nye asfaltstandarder EU innførte i 1989 Byggevaredirektivet, for å sikre at varer og tjenester fritt skulle kunne utveksles over landegrensene. Ga CEN i oppdrag å harmonisere alle medlemslands standarder Stort og møysommelig arbeid som omfattet harmonisering av: Testmetoder Produktstandarder

Bakgrunn for innføring av nye asfaltstandarder Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å innføre EUs Byggevaredirektiv gjennom nasjonalt regelverk som medfører: Opphevelse av tidligere standarder/regelverk som var handelshindrende. Ble gjort ved revisjon av Byggeforskriften 1987 i 1996 og videreført i TEK (teknisk forskrift til PBL) kap. 5 og 6

Innføring av EU’s Byggevaredirektiv Myndighet for regelverk er: Statens Bygningstekniske Etat (BE) Utnevner teknisk kontrollorgan Utgivelse av harmoniserte standarder som Norsk Standard gjøres av: Standard Norge Utarbeider nasjonale tillegg

Endringer ved innføring av de nye asfaltstandardene Systemet gjelder produsert asfalt dvs. asfalt levert fra fabrikk (ikke ferdig utlagt dekke) Standarden krever at alle produsenter som skal selge et produkt er sertifisert etter attestasjonsmodul 2+ Nye systemet (i medhold av Byggevaredirektivet) setter krav til produsent om at ethvert produkt som skal selges skal dokumenteres i henhold til standard

Attestering av samsvar Hver skal så utføre denne dokumentasjon av materialene. Det er snakk om hvem som har rett til å attestere at varen er i samsvar med de tekniske spesifikasjonene; en såkalt samsvarsærklæring. Det er forskjellige krav til hvordan dette gjøres ut fra varens egenskaper og bearbeiding. De ulike kravene er gruppert i egne attestasjonsmoduler som vist i figuren. Det som vi kan legge merke til her er at vi for vegbygningsmaterialer i hovedsak benytter to moduler; modul 4 for materialer til ubunden bruk og modul 2+ til bunden bruk. Jeg har ikke sjekket hvilken modul f.eks. EPS, fiberduk, geonett etc. faller inn under. Vegbygging er i dag langt mer enn å bygge selve vegkroppen. Det er mange andre varer som sorterer inn under særlig HP4 og HP7 og 8 hvor kjennskap til CE-merkingen er uhyre viktig. Dette vil være kvalitetsdokumentasjon som byggherren vil kunne be entreprenøren som en minimumdokumentsjon, f.eks. på ulike rørtypes som benyttes på veganlegget. Materialer til ubunden bruk Asfaltmasser, samt tilslag til asfalt og betong

Attestasjonsmodul 2+ Asfaltprodusenten Gjennomføre produksjonskontroll og dokumentere at kontrollsystem oppfyller NS-EN 13108-21 Må utføre innledende typeprøving i henhold til NS-EN 13108-20 Deklarering av delprodukter, utstedelse av samsvarserklæring (når tillatelse til dette er gitt) Kontrollorgan Inspeksjon av produksjon, se at aktuelle produkter kan produseres, samsvarsvurdering Utstedelse av sertifikat for produksjonskontrollsystem Overvåking/ oppfølging av produksjon Dette arbeidet er godt i gang og det forventes at alle asfaltverk er sertifisert før sesongen 2008

Nye standarder som er tilgjengelig, og må innføres innen 2008 NS-EN 12697-serien testmetoder for varme masser, består av 43 testmetoder NS-EN 13108-1 til 8 Asfaltmasse – standarder 1 Asfaltbetong 2 Asfaltbetong tynne lag 3 Mykasfalt 4 Hot Rolled asfalt 5 Skjelettasfalt 6 Støpeasfalt 7 Drensasfalt 8 Resirkulert asfalt NS-EN 13108-20 Regler for typeprøving NS-EN 13108-21 FPC, produksjonskontroll (tredjepartsgodkjenning)

Status oversetting av standarder Ferdig oversatt til norsk NS-EN 13108-20 Regler for typeprøving NS-EN 13108-21 FPC, produksjonskontroll (tredjepartsgodkjenning)

Status oversetting standarder 13108 – 1 AC: norsk oversettelse er ute på høring Oversettelse av de resterende produktstandardene er under arbeid (delstandard -2 og -4 blir ikke oversatt) Prioriterte testmetoder er under oversetting

Nasjonale tillegg Er utarbeidet for alle produktstandarder (ikke 20 og 21) Setter minimumskrav til dokumentasjon av alle massetyper Tillegget angir hvordan massetypene skal betegnes ved deklarasjon. Dette innebærer også at vi kan benytte ”gamle” betegnelser på massetyper i håndbok 018, på tegninger og ved bestilling av masser.

Gjelder for massetypen Nasjonalt tillegg 13108 – 1 AC UTKAST av 2007-06-19 Nasjonalt tillegg NA.A (informativt) Veiledning for anvendelse av NS-EN 13108-1 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong (AC) Standarden dekker massetyper som tradisjonelt kalles asfaltbetong (Ab), asfaltgrusbetong (Agb) og asfaltgrus (Ag). NS-EN 13108-1 omfatter asfaltbetong (AC) og er del av NS-EN 13108-serien som setter krav til varmblandet asfalt levert fra fabrikk/verk. Dette nasjonale tillegget gir veiledning for bruk av NS-EN 13108-1 i Norge, basert på nasjonal praksis. NA.A.1 Krav til egenskaper som skal dokumenteres i Norge Standarden inneholder ulike egenskaper som det kan stilles krav til ved bestilling av asfaltbetong (AC). Tabell ZA.1a og tabell ZA.1b viser hvilke egenskaper som kreves dokumentert i forbindelse med påføring av CE-merket, for henholdsvis empirisk eller grunnleggende spesifisering. Disse representerer de harmoniserte myndighetskrav. Dokumentasjonskravet for en asfaltbetong (AC) for påvisning av samsvar og påføring av CE-merket framgår av punkt ZA.3. Påføringen av selve CE-merket er frivillig i Norge. Det er også opp til hvert land å avgjøre om det for noen av egenskapene kan settes ”ingen ytelse bestemt” (NPD). Av tabell NA.A.1 er det angitt krav til de egenskapene som alltid og som et minimum skal dokumenteres for asfaltbetong (AC) til bruk på veger og andre trafikkerte arealer i Norge. En kontrakt kan sette krav til egenskaper nevnt i standarden utover det som framgår av tabell NA.A.1. For egenskaper som er nevnt i tabell ZA.1a eller tabell ZA.1b, men ikke i tabell NA A.1, godtar norske myndigheter at man deklarerer ”ingen ytelse bestemt” (NPD). Følgende dokumenter gir tilleggsinformasjon om nasjonal praksis og anbefalinger om valg av kategorier: - Statens vegvesen Håndbok 018 Vegbygging - NS 3420-I6 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del I6 Dekker og slitelag Tabell NA.A.1 – Egenskaper som kreves dokumentert nasjonalt for asfaltbetong (AC) (minstekrav) Punkt i NS-EN 13108-1 Egenskap Gjelder for massetypen Ab Agb Ag 5.2.2 Hulrominnhold 1) X 5.3.1.3 Bindemiddelinnhold 5.2.10 Massetemperatur 5.2.1.2 og 5.3.1.2 Korngradering 5.3.3 Bitumenfylt hulrom1) 1) Ved prøvestamping brukes vanligvis NS-EN 12697-30. For vegformål anbefales brukt 2x50 slag og for flyplass 2x75 slag. NA.A.2 Betegnelse av masser Punkt 7 i standarden angir hva som minimum skal inngå i betegnelsen av en massetype. I Norge er det valgt å beholde den engelske forkortelsen ved betegnelse av masser og som tillegg (bakerst) tilføye den norske tradisjonelle massetypebetegnelsen til informasjon når dette er ønskelig. EKSEMPEL AC 16 slite 160/220 Agb 16 AC 11 slite 70/100 Ab 11 NA.A.3 Deformasjonsprøving Deformasjonsprøving ved ”wheel track”, i henhold til punkt 5.2.6, utføres i henhold til NS-EN 12697-22 og det er da prosedyre B (lite prøvingsutstyr) som skal brukes for asfalt til vegformål.

Oppdatering av håndbok 018

Oppdatering 018 Kap. 6 (asfaltdelen) gjennomgåes og oppdatert i henhold til de nye standardene Kap. 5 Asfaltbærelag og ubundne forsterknings - og bærelag gjennomgåes Kap. 0 gjennomgåes og forankres til lovverk Noe justering og oppdatering redigering av de andre kap.

Oppdatering håndbok 018 Beregnet ferdigstillelse i løpet av 2007 Medfører andre justeringer Håndbok 014 Håndbok 246 Konkurransegrunnlag(mal) og TR2418

Forslag til spesifikasjoner Ab

Krav til vegdekker

Egenskapskrav til asfaltdekker

Egenskapsegenskaper asfalt