Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi Narve Strand

Aristoteles Sokratiske skole Men også kritikk, nytenkning Enorm påvirkning ettertiden

Kritikk Platon Relasjonsproblemet (idé-idé, idé-ting) → Dualisme meningsløst!

Hylomorfisme FORM: Evig, etc., men i tingen = Tingens vesensfunksjon; -egenskaper (”hvahet”)

Ontologi (1) Værende ting (ousía): ”substans” (2) Væremåter: egenskaper (a) Vesentlig (’fornuft’) (b) Uvesentlig (’blondt hår’) (3) Materie (hyle)

Fysikk (F1) Bare sansbare ting (F2) Ting i forandring. 4 typer: (a) Kvantitativ (b) Kvalitativ (c) Bevegelse (d) Tilblivelse, tilintetgjørelse

Årsakslæra (årsak= aitía = ansvarlig for, bestanddel, hva ting er for): (Å1) Formal årsak (Å2) Materiell (Å3) Bevirkende, bevegende (Å4) Formåls-

Eksempel 1: Bronsestatue Eksempel 2: Plante

Eksempel 3: Hund Eksempel 4: Menneske NB! Ofte årsaker sammenfaller.

Sinnsfilosofi Alle levende ting: Sjelen = kroppens form Ansvarlig for: (1) Vekst, næring (planter) (2) Bevegelse, persepsjon (dyr) (3) Tenkning, fornuft (mennesket)

Epistemologi Bare mennesket rasjonelt Viten: (1) Abstrahere form (oppdagelse) (2) Bevisførsel (presentasjon, rettferdiggjørelse) Sansning: Nødvendig, ikke tilstrekkelig!

Logikken Kanskje Aristoteles’ mest originale bidrag Første systematiserte gyldige argument og feilslutninger Basis all vitenskap

Klassiske Logiske Lover Kontradiksjonsprinsippet: - (P & -P) Loven om det Utelukkede Tredje: P v -P NB! Forutsetning alle utsagn, argument, all viten

Syllogismelæra Viten gjennom redegjørelse ↔ utsagn, begrunnelse, argument Hva er et argument? Hvordan kan det gi oss viten? Hva er et deduktivt argument? Hvilke former?

Definisjon Premiss 1: M = D Premiss 2: S = M Konklusjon: S = D ”Et logisk gyldig argument er en serie med utsagn der konklusjonen følger med nødvendighet fra premissene” Premiss 1: M = D Premiss 2: S = M Konklusjon: S = D Et sunt argument er et logisk gyldig argument der alle utsagnene er sanne i tillegg.

Formaliseringsregler Kategoriske Syllogismer ’- N’ = Ingen N er ’x N’ = Noen N er ’ - x N = Noen N er ikke ’N’ = Alle N er A = D : Alle dyr er dødelige M = A : Alle mennesker er dyr M = D : Alle mennesker er dødelige

- H = R : Ingen hunder er rasjonelle R = S : Alle som er rasjonelle har språk - H = S : Ingen hunder har språk F = S : Alle foranderlige ting er sanselige - x T = F : Noen ting er ikke foranderlige - x T = S : Noen ting er ikke sanselige

Gyldighetsregler (1) Midttermen må være ”distribuert” (subjekt i ett av premissene og/eller predikat negativt generelt utsagn) (2) Hovedpremisset: Predikat, andrepremisset: subjekt i konklusjon. (3) Ikke konkludere fra to negative premiss! (4) Eller fra to partikulære premiss! (5) Ikke positiv konklusjon fra negative premiss eller motsatt! (6) Ikke generell konklusjon fra partikulære premiss! (7) (Ikke partikulær konklusjon fra generelle premiss!)

Eksempler A = D (dyr, dødelig) S = A (Sokrates*) - S = D ? - L = E (latsekker, god karakter ex.phil.) x S = E (studenter) - x S = L ?

P = R (pattedyr, rovdyr) T = P (tigre) T = R ? R = P (ingen reptiler har pels) S = R (alle slanger er reptiler) - S = P ? D = U (ingen dyr er udødelig) M = D (ingen mennesker er dyr) M = U ?

P = L (pusekatter, leken) x H = P (husdyr) x H = L ? H = A (hjemmeeksamen, artig) x L = H (lesing) x L = A ?

- H = F (helsekost, fetende) K = F (kaker) - K = H ? x D = F (dyr, firbeint) x K = D (krokodille) x K = F ?

H = T (hester, tenner) M = T (mennesker) M = H ? x B = V (bruksting, vakre) B = N (nyttig) x N = V ?

NB!!! Et argument kan være gyldig selv om utsagnene er meningsløse, umoralske eller usanne. S = U (svenske, undermenneske) J = S (Jokke) J = U  A = S (antialter, snug) Q = A (qinkwer) Q = S 

Noen Feilslutninger MATERIELLE: Usanne utsagn: ”Jorda er flat”

FORMALE (non sequitur) Hypotetiske syllogismer: Benekte betingelsen: Bekrefte følgen: A → B A → B A B B A

BLANDINGSTYPER Sirkelslutning: Man antar det som skal eller bør bevises

Ad Hominem Argument (”til mannen”): Følelsesladet argument; ta mannen ikke ballen

Ad Populum Argumentet (”til folket”): Spille på frykt eller fordommer for å forhindre forholde seg til saken, se realitetene i øynene.

”Rød ørret”: Avledningsmanøver. Sammensatt Spørsmål:

Aristoteles og det Aksiomatisk-deduktive Vitenskapsideal All vitenskap, ideelt sett: (1) Generelle sannheter (2) Deduktive bevis (gyldige og sanne syllogismer) (3) Satt i system