Brukergrupper Prosjekt Nordlandssykehuset Vesterålen - nybygg Erfaringer fra prosjektet Tove A. Kristiansen Hygienesykepleier NLSH Vesterålen 27. november 2008

NYBYGG?? Uten noe særlig bygningsteknisk innsikt kan det være et ”puslespill” for å klare og sette seg inn i alt omkring et nybygg.

Brukergruppene Brukergruppene er delt opp i 3 grupper. Disse består av:

Brukergruppene Gruppe 1: Divisjonsdirektør Jan Steffensen Medisinsk områdeleder – leder i brukergruppen og brukergruppekoordinator Fysio/ergo/rehab Felles mottak/kir.poliklinikk Laboratoriet Medisinsk avdeling Tillitsvalgt – medisinsk område Vernetjenesten

Brukergruppene Gruppe 2: Røntgenavdelingen Intensivavdelingen Kirurgisk område – kirurg Fødeavdelingen Operasjon/anestesi Kirurgisk område – leder Vernetjenesten Tillitsvalgt - kirurgisk område

Brukergruppene Gruppe 3: Medisinsk kontortjeneste Psykiatri Medisinteknisk avdeling Renhold/lager Kjøkken – leder Hygienesykepleier Driftteknisk avdeling – leder Hovedverneombud driftteknisk avdeling

Brukergruppene Prosjektleder: Terje Arthur Olsen – NLSH utbyggingsavdelingen Arkitekter: Svein Erik Tøyen – BOARCH arkitekter as Nagina Malla – BOARCH arkitekter as Rådgivere: Marte Lauvsnes – SINTEF Helse Asmund Myrbostad – SINTEF Helse

”Hygienesykepleieren – trenger vi henne med i brukergruppa??” Det var jeg selv som måtte ta kontakt med leder i brukergruppa, og spørre om hvordan smittevern og hygiene ble ivaretatt i gruppa. Burde jeg være med? Eller hadde de andre som ivaretok smittevern i prosjekt nybygg? Dette resulterte i at hygienesykepleier kom sent med i brukergruppa.

Stort ansvar – liten kunnskap… Det er et veldig stort ansvar som blir lagt på den enkelte smittevernansatt, som skal sørge for å ivareta smittevern- og hygienedelen ved oppførelse av et nybygg som helst skal ”vare” i minst 50 år. Vi bør lære av hverandre og dele på den kunnskapen vi har/får etter hvert. Konferansen Helsebygg og Smittevern gav mange gode ”tips” som jeg benytter videre. Sykehushygieniker Egil Lingaas hadde mange gode huskeregler fra sine erfaringer med byggingen av Rikshospitalet.

Tomt og ny beliggenhet Nytt sykehus vil ligge tett ved det eksisterende sykehuset på sykehuset tomt. Behov for å legge om en veitrasé ovenfor sykehuset. Dette ivaretar kommunen. Adkomsten vil bli fra øst via eksisterende vei – som må oppjusteres. Ambulanseinngangen vil bli fra sørvest.

Bilde over tomten

Skisseutkast Det er 2 alternative skisseutkast – 2C og 9C - som vi skal velge mellom. Det er vedtatt å gå videre med skisseutkast 9 C. Nettoarealet er pr i dag på 7235 m2 der alle delfunksjonene er kommet på plass – rammen er på 7296 m2

Fremdrift Brukergruppen er nå enig om at typen bygg – utvendig, rom - størrelse og beliggenhet – er tilfredsstillende. Vedtak fra styretmøtet 13. november 2008: ”Nordlandssykehuset HF skal igangsette forprosjektet umiddelbart, og det skal ferdigstilles innen september/oktober 2009, slik at prosjektet kan realiseres i samsvar med den fremdriftsplan som fremgår av plangrunnlaget, dvs. ferdigstilling i løpet av 2013. Byggestart beregnet til 2010 og ferdigstilling/innflytting i 2013.

Kostnader Kostnadene blir høyere enn tidligere beregnet. Etter en usikkerhetsanalyse er kostnadene nå ca 950 mill. Ny gjennomgang av tallene - ny usikkerhetsanalyse – gir mulighet for reduserte kostnader . Reell kostnad: ca 850 mill. I tillegg kommer oppjusteringer – sprekk – brukerutstyr Gjenbruk av utstyr var forespeilet til 60% - det reelle er ca. 30% Endelige kostnadsrammer fastlegges i forprosjektet.

Hva er det som er mest kostnadsdrivende? Rivning av gammelt bygg blir å koste mer – ny kunnskap om miljøfarlig byggemateriale, håndtering, destruering Sprekk på bruttoarealet: Mer teknikk enn på forrige tegning Større krav til og behov for teknikken Teknikken krever større plass – teknikkarealet går opp Størst ”sprekk” = teknikk Større bruttoareal krever nytt skisseprosjekt TID – jo lengre tid prosessen tar jo større blir kostnadene Prosessen har vart i 13 år……

Isolater Det er planlagt 3 komplette kontaktsmitteisolat i det nye sykehuset. 1 tung overvåkning – 20 m2 + sluse 4 m2 2 stk. på heldøgnsplassene – 15 m2 + sluse 4 m2 + dusj/wc med dekontaminator 6 m2 Begrunnelse for isolat: Støttet meg til Helse Nords smittevernplan 2008 – 2011. Viktig å ha en skriftlig begrunnelse for å bli hørt.

Sengerom - heldøgnsplasser 48 ensengsrom – 14m2 med dusj/wc – 5 m2 - på alle rom (inkludert barselplasser) 2 isolat 8 ensengsrom med wc/dusj til rehabilitering 11 ensengsrom på pasienthotellet (blir liggende som en avdeling i selve sykehuset) 5 observasjonsplasser (pasienter til observasjon – 4 for sykehus 1 for legevakt) 5 overvåknings/intensivplasser + 1 isolat Til sammen en kapasitet på 72 heldøgnsplasser.

Sengeområder organisert i tun Sengeområdene er planlagt organisert i tun, med 1 arbeidsstasjon omkranset av 8 rom. 2 spiserom og 1 kjøkken 2 medisinrom 2 desinfeksjonsrom 6 gruppe/pauserom 6 oppholdsrom for pasienter

Sengeområde forts. 2 undersøkelsesrom 2 behandlingsrom fysioterapi 2 lagerrom 2 avfallsrom 1 stellerom spedbarn 1 møterom 2 kontor for personal

Delfunksjonsprogrammet Til nå er vi kommet halvveis i diskusjon/planlegging av om det skisserte funksjonene av rommene vil fungere på den måten arkitektene/SINTEF tenker. Vi har enda mange møter foran oss med valg av materialer til vegger, gulv, vasker og andre innretninger. Utfordringen for meg videre er å lære og gjøre meg kjent med hva som er forskriftsmessige og godkjente materialvalg til et sykehusbygg, og dette er ei stor utfordring

Studietur En del av brukergruppa, arkitektene og rådgiverne fra SINTEF var på studietur på et sykehus på Gotland som hadde erfaring med å organisere sengeområdet i tun.

Sykehus på Gotland Fra arbeidsstasjonen med utsyn til alle sengerommene

Sitat ”Den dagen jeg ble lagt inn på sykehus var en av de viktigste i mitt liv” ”For deg var det en helt vanlig dag” Odd Sevland

Takk for meg!