Filosofi. Vi er våre kropper.( Merleau Ponty) Det er som kropper vi er mennesker i verden. Kroppen er vårt uttrykksfelt. Kroppen er vår måte å være til stede i verden på. ( Michael Polanyi 1891-1976) Vi erfarer fra kroppen til noe utenfor kroppen. Heutzler (1989) har kommet fram til at fysiske ferdigheter må anses som en nøkkelfaktor i hele selvoppfatningsprosessen. Vi erfarer med utgangspunkt i kroppen. Kroppens stilling og bevegelser er knyttet til vår fundamentale selvfølelse og identitet. Dette illustrere den deprimerte kroppen kanskje aller tydeligst for os. En tung, stille, mimikkfattig og tilbaketrukket kropp er det vi først ser når vi møter et menneske med depresjon. Kroppen er ikke uttrykksløs heller tvert imot den taler sitt tydelige språk. Handling springer ut av kroppen. Vi handler fra her – og – nå – kroppen til objekter i tid og rom. Kroppen er rett og slett vår vilkår for sansning og handling. Hos en deprimert ser vi nettopp dette som et av hodeproblematikken, de sanser tilsyneladen ikke omgivelsene omkring seg og handler heller ikke på på de stimuli de får. Ved at en person opplever fysisk kompetanse, vil selvoppfatningen bedres for hvert trin han utvikler ferdigheter på. Selv oppfatning synes å bli sterkest påvirket av en øket kroppsbeherskelse. Gjennom fysisk aktivitet synes psykiske faktorer å kunne stabilisere seg og aktivitetsnivået stige.

Biologisk aldring. Alders prosessen kan påvises og måles fra vi er 25 år Aldersprosessen er en gradvis reduksjon av organers funksjonelle kapasitet. Alle organer har stort sett kapasitet 10 x større enn nødvendig. Kritisk grense ved reduksjon til 10-30% kapasitet. Normal aldring medfører ikke så stor reduksjon og fører ikke til sykdom. Aldersprosessen er en normal prosess som vi alle går igjennom. Normal aldring gir økta sårbarhet for alle slags påkjenninger inklusiv sykdom.Den redusere de funksjonelle reserver i kroppen , øker sårbarheten, og minsker motstands kraftten mot sykdom. For de fleste er det sykdommer og ikke aldersprosessen som tar livet av os til slutt.

Fysisk aktivitet. Flere forskere har i sine arbeider kommet frem til at personer som er fysiske aktive , har en mer positiv selvoppfatning enn personer som er inaktive. Personer som er i god fysisk form , tenderer også mot å ha en god selvoppfatning og bedre kroppsoppfatning. Fysisk aktivitet reduserer dødelighet, sykelighet og risiko for skader. Den fremmer både fysisk og mental helse og bedrer funksjonsdyktigheten.

. Tredemølletest Nær 16 000 menn, både svarte og hvite, gjennomgikk tredemølle-testing, der oksygenopptak og kondisjon ble målt. Så ble de fulgt i ca åtte år. Etter å ha korrigert for alder, hjerte-kar-tilstand og andre risikofaktorer, så forskerne at totaldødeligheten hadde nær sammenheng med den enkeltes treningskapasitet. Snittalderen ved studiens start var 60 år. Blant de dårligst trente var 44 prosent døde, blant de moderate trente 30 prosent, blant de godt trente 15 prosent, og blant de svært godt trente: Bare 8 prosent. Circulation. 2008 Published online before print January 22, 2008, doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.107.734764 ”Exercise Capacity and Mortality in Black and White Men”

Den fysiske kapasitet. Et samlet uttrykk for hjerte lunge og muskel kapasitet. Selv om reduksjonen går jevnt med 0.9% pr år, har en 70årig 50 % eller mer igjen av sin ungdomskapasitet. En veltrenet 65åring har ca samme fysiske yte evne som en gjennomsnittlig 25årig. Selv meget gamle mennesker har trennings effekt og det er aldri for sent å begynne å trene. MEN – treningseffekten kan ikke sættes i banken. Den er borte etter 3 mdr og da må man starte på nytt. DERFOR – Trening skal holdes ved like,trening er ferskvare!!!!!!!!!! Den

Fysisk innaktivitet. Når fysisk aktivitet er så bra, må fysisk inaktivitet være ille. Fysisk innaktivitet påskynder og forsterker aldringsprosessen, øker risikoen for flere alvorlige sykdommer og svekker mestringsevnen. Amerikanske forsker har laget begrepet ”the disuse sindrom” og bruker slagordet ”use it or lose it” (235000 dødsfall i USA) Peter F Hjort kaller fysisk inaktivitet ” den glemte risikofaktor”

Motivasjon. Om en aktivitet skal ivaretas i en kultur, er det ikke nok å oppmuntre til den. Den må praktiseres. Skal vi lykkes, må vi la lysten drive verket, selv tro på det vi gjør. Legge arbeide og omtanke i motiveringen Bruke tid på planlegging alene og sammen med pasienten. Starte på rette nivå og ha en fornuftig progresjon Sett klare mål sammen med pasienten. Sette små mål for hver trenings økt. Disse bør brukes i det videre motivasjon arbeide. Lag skjema, registrer det som oppnåes.

Arne Næss:som i et intervju har gitt sin personlige grønne resept for dager med dårlige og negative følelser) ”Ett ord gjelder: UT!! Det betyr for meg å gå inn. I naturen. Der føler jeg at jeg er sammen med alt levende. Det samværet endrer en hvilket som helst negativ spenning til en positiv!”

Sunn hele hele livet mht. fysisk aktivitet • 20-30% av befolkningen er så fysisk inaktive at det innebærer en sunnhetsrisiko. • Fysisk inaktive har dobbelt så stor risiko for tidlig død som som fysisk aktive. • Sundhetspolitisk : Antallet av fysisk aktive skal markant, og , fysisk aktivitet skal være en naturlig del av hverdagen.

Sunn hele livet mht. fysisk aktivitet: Hva kan den enkelte gjøre? Være fysisk aktiv og støtte andre i at være fysisk aktive. Hva kan det offentlige gøre? La opplysninger om fysisk aktivitet inngå i utdannelse av helsepersonell og pedagogisk personell– Sette fokus på fysisk aktivitet i forebyggelsen og som som ledd i behandling. Hva kan den enkelte og det det offentlige offentlige gøre i fellesskab? Skape fysiske rammer som stimulerer til fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet og sunnhed %-del hjerte hjerte-kar dødsfall som kunne unngås: Mosjon 2 x 30 min/uke: : 15-28% Mosjon 4 x 30 min/uke: 22-39% BMI < 30: 3-6% BMI < 27: 7-13% Beregnet ut fra 6 store finske studier, Haapanen Niemi, 1999 ,

Delkonklusion (Håndbog i fysisk aktivitet-sunnhetsstyrelsen) Relativt mange danskere er så fysisk inaktive at det har en markant negativ indflydelse på deres sundhed

4 leveregler leveregler Spis sundt RR død: 0,77 Drikk alkohol (litt) RR død: 0,78 Røykestop RR død: 0,65 Vær fysisk aktiv RR død: 0,63 Alle 4 leveregler RR død: 0,35

Fylkesplanen Folkehelse Hovedmål: Bedre fysisk og psykisk helse for alle innbyggere

Innsatsområdene innenfor tema folkehelse i FP: Tiltak for økt fysisk aktivitet Tiltak for sunnere kosthold Redusere bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer Fremme gode, trivelige og vel tilrettelagte lokalsamfunn Sammen med fylkesplanens hovedmål, ligger disse 4 innsatsområdene fast for hele fylklesplanperioden, dvs. helt frem til 1.1.2010.

Nasjonale føringer: St. meld. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge – Folkehelsemeldingen Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 ”Sammen for fysisk aktivitet” – 8 departementer samarbeider

Definisjon av folkehelsebegrepet Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelse. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier og gi grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon (NOU 1998: 18)

Definisjon Folkehelse: Samfunnets samlede innsats for å ”svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse”. Forebygge mer for å reparere mindre

Folkehelse – en investering for det gode liv Målsettingen er å legge til rette for muligheten til å velge en sunn livsstil, og for opplevelse av mestring, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet.

Dette får vi til ved å jobbe Tverrfaglig og sektorovergripende Lokalt og regionalt Kommune, stat, offentlig og frivillig sektor + næringslivet og målet er Felles helhetlig, systematisk og langsiktig satsing Partnerskap – likeverdighet, klare avtaler, gjensidige forventninger og forpliktelser Fylkesplanens handlingsprogram er verktøyet

Folkehelsearbeid i praksis Folkehelsearbeid handler ikke minst om hvordan utvikle gode og inkluderende lokalsamfunn, hvordan tilrettelegge for fysisk aktivitet i dagliglivet, hvordan kultur og helse henger sammen, og om skolene som helsefremmende arenaer.

Samfunnsplanlegging Mange samfunnssektorer som har eierskap til forhold og faktorer som påvirker folkehelsen. Beslutninger som har innvirkning på folkehelsen, tas ofte utenfor helsesektoren. (areal- og transportplanlegging, samferdsel, teknisk, kultur og oppvekst) Ut fra definisjonen av folkehelse betyr dette at det ikke er snakk om helsesektoren i snever forstand, men fokuset er på den såkalte ”store helsepolitikken”. Det legges vekt på forebygging og helsefremmende aktiviteter framfor rehabilitering og sykdom. Det er lavterskeltiltak for å få alle de inaktive, friske ”sofasitterne” opp og ut i aktivitet og med sunne vaner. I folkehelsearbeidet skal vi legge til rette for at alle kan ta et ansvar for egen helse. Da blir det et spørsmål hvordan vi innretter samfunnet. Vi snakker om folkehelse inn på samfunnsplanleggingens arena. Bare tenk på hva areal- og samferdselsplanlegging innen friluftsliv, grønnstruktur, gang- og sykkelveier, turveier, mv betyr for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dere som jobber med de andre hovedtemaene i fylkeplanen blir dermed våre viktigste medspillere i å nå folkehelsemålene i fylkesplanen!!

Partnerskap for folkehelse Folkehelsekjede basert på partnerskap mellom stat, fylkeskommune og kommuner. bred sektorovergripende samfunnsplanlegging. plan- og bygningsloven er verktøyet – fylkesplanen er arenaen

forankrer folkehelsearbeidet i det ordinære plansystemet (KP-rulleringer mm) bygge opp plan- og prosesskompetanse i helsesektoren fra prosjekt til systematisk, langsiktig og helhetlig folkehelsearbeid HELSE I PLAN