Fysisk aktivitet som behandling ved depresjon.

Presentasjon om: "Fysisk aktivitet som behandling ved depresjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fysisk aktivitet som behandling ved depresjon.
Compaq Utarb av avd. led fysioterapeut. Østmarka sykehus Marianne Jensen mai 2002

2 Introduksjon Verdien av fysisk aktivitet i forhold til depresjon med vekt på eldre som pasient gruppe. Hva er fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet til eldre Hvordan bruke fysisk aktivitet som en målrettet behandlingsmetode. Virkningsmekanismer. Hva vet vi faktisk om effekter av fysisk aktivitet. Undersøkelser og forskning.

3 Temaer. Litt filosofi Fysisk funksjon hos eldre. Eldre og depresjon.
Fysisk aktivitet. Tilrettelagt fysisk aktivitet med eldre. Motivasjon.

4 Oversikt Selv-oppfat-ning Fysisk kapa-sitet Motivasjon Inakti-vitet
Depre-sjon Fysisk kapa-sitet Fysisk trening Mest-ring. Aldring Motivasjon Hjerte Kar syk dom

5 Filosofi. Vi er våre kropper.( Merleau Ponty) Det er som kropper vi er mennesker i verden. Kroppen er vårt uttrykksfelt. Kroppen er vår måte å være til stede i verden på. ( Michael Polanyi ) Vi erfarer fra kroppen til noe utenfor kroppen. Heutzler (1989) har kommet fram til at fysiske ferdigheter må anses som en nøkkelfaktor i hele selvoppfatningsprosessen. Vi erfarer med utgangspunkt i kroppen. Kroppens stilling og bevegelser er knyttet til vår fundamentale selvfølelse og identitet. Dette illustrere den deprimerte kroppen kanskje aller tydeligst for os. En tung, stille, mimikkfattig og tilbaketrukket kropp er det vi først ser når vi møter et menneske med depresjon. Kroppen er ikke uttrykksløs heller tvert imot den taler sitt tydelige språk. Handling springer ut av kroppen. Vi handler fra her – og – nå – kroppen til objekter i tid og rom. Kroppen er rett og slett vår vilkår for sansning og handling. Hos en deprimert ser vi nettopp dette som et av hodeproblematikken, de sanser tilsyneladen ikke omgivelsene omkring seg og handler heller ikke på på de stimuli de får. Ved at en person opplever fysisk kompetanse, vil selvoppfatningen bedres for hvert trin han utvikler ferdigheter på. Selv oppfatning synes å bli sterkest påvirket av en øket kroppsbeherskelse. Gjennom fysisk aktivitet synes psykiske faktorer å kunne stabilisere seg og aktivitetsnivået stige.

6 Biologisk aldring. Alders prosessen kan påvises og måles fra vi er 25 år Aldersprosessen er en gradvis reduksjon av organers funksjonelle kapasitet. Alle organer har stort sett kapasitet 10 x større enn nødvendig. Kritisk grense ved reduksjon til 10-30% kapasitet. Normal aldring medfører ikke så stor reduksjon og fører ikke til sykdom. Aldersprosessen er en normal prosess som vi alle går igjennom. Normal aldring gir økta sårbarhet for alle slags påkjenninger inklusiv sykdom.Den redusere de funksjonelle reserver i kroppen , øker sårbarheten, og minsker motstands kraftten mot sykdom. For de fleste er det sykdommer og ikke aldersprosessen som tar livet av os til slutt.

7 Aldersprossen virker også på sinnet.
Vi blir langsommere, trenger lengre tid og litt glemske. De fleste bevare sin personlighet men vi blir mer sårbar. Selvtillit og selvbildet vårt svekkes, får riper i lakken. Eldre har dessuten en økt risiko for depresjon.

8 Fysisk aktivitet. Flere forskere har i sine arbeider kommet frem til at personer som er fysiske aktive , har en mer positiv selvoppfatning enn personer som er inaktive. Personer som er i god fysisk form , tenderer også mot å ha en god selvoppfatning og bedre kroppsoppfatning. Fysisk aktivitet reduserer dødelighet, sykelighet og risiko for skader. Den fremmer både fysisk og mental helse og bedrer funksjonsdyktigheten.

9 Den fysiske kapasitet. Selv om reduksjonen går jevnt med 0.9% pr år, har en 70årig 50 % eller mer igjen av sin ungdomskapasitet. En veltrenet 65åring har ca samme fysiske yte evne som en gjennomsnittlig 25årig. Selv meget gamle mennesker har trennings effekt og det er aldri for sent å begynne å trene. MEN – treningseffekten kan ikke sættes i banken. Et samlet uttrykk for hjerte lunge og muskel kapasitet. Den er borte etter 3 mdr og da må man starte på nytt. DERFOR – Trening skal holdes ved like. Den

10 Hva gjør fysisk aktivitet for eldre?
Fysisk aktivitet kan ikke hindre aldringssprossen, men utsetter og reduserer fallet i kondisjon. Den reduserer også fallet i muskelstyrke, muskelmasse og musklenes utholdenhet. Fysisk aktivitet bedrer også balanse og kroppskontroll og reduserer dermed risiko for fall. Den bedre søvnen, gir økt appetitt. Fysisk aktivitet påvirker sinnet – bedrer humør og mestringsevne og fremmer selvbilde og selvtillit. Fysisk aktivitet har god effekt på depresjon.

11 Fysisk innaktivitet. Når fysisk aktivitet er så bra, må fysisk inaktivitet være ille. Fysisk innaktivitet påskynder og forsterker aldringsprosessen, øker risikoen for flere alvorlige sykdommer og svekker mestringsevnen. Amerikanske forsker har laget begrepet ”the disuse sindrom” og bruker slagordet ”use it or lose it” Peter F Hjort kaller fysisk inaktivitet ” den glemte risikofaktor”

12 Innaktivitet hos eldre.
En stor undersøkelse i Gøteborg viste bla at normale aldringsforandringer har små konsekvenser for den generelle funksjon helt frem til 75 års alderen. Det er sykdom og innaktivitet som har størst innvirkning på vår fysiske funksjon. Forandring i muskulatur: Aldersforandringer blir langt på vei de samme som ses ved fysisk innaktivitet. Atrofi tendensen er størst i underekstremiterne. Det er benene som svekkes først. Forandringer i knokler og led: Først og fremst ses en demineralisering av beinvevet som medføre beinskjørhet. Allerede etter 3 ukers sengeleie ses en betydelig reduksjon. Eldre trenger 2-3 timer i stående vektbærende stilling hverdag for å hindre økende osteoporose.

13 Eldre og depresjon. Hjernen blir redusert som følge av alder, forskjell fra år er 200 gram Hjernen blir mer påvirkbar har større risiko for skade etter 60år Små tegn til kognitiv svikt forekommer ved alvorlig depresjon, ingen funn ved lettere depresjon. Man finner mindre blodgjennomstrømning i de frontale deler av hjernen hos deprimerte. Gi et eksempel Gjør øvelser for å styrke læringsprosessen

14 Hjertesyk av depresjon.
En studie av 4493 pensjonister i USA viser at de som er mest depressive, har 40 % større sjanse til å utvikle hjertesykdommer. Ingen av deltakerne, som var over 65 år hadde hatt hjertesykdommer før undersøkelsen startet. Undersøkselsen viste at en gjennomsnittlig økning i depresjonsmålingen på 5 poeng førte til 15 % større sjanse for å få hjertesykdommer. Dette betyr ikke at depresjon er årsaken til slike sykdommer, men at depressive symptomer kan forutsi utvikling av sykdommen.

15 Depresjon og mosjon. I en ny Amerikansk studie av 150 pasienter med depresjon fant man at mosjon hadde like bra effekt som antidepressive medisiner. Pasientene ble delt i 3 grupper, 1 fikk antidepressiv behandling, 1 fikk mosjon, 1 fikk antidepressiv beh. og mosjon. Etter 16 uker hadde alle 3 grupper like god effekt av behandlingen. Det vil sige, at mosjonens effekt var på lik linje med medisinens. Ytterlig fikk de, som heretter fortsatte med mosjon, ikke så hyppig tilbakefall som de andre.

16 Tilrettelagt fysisk aktivitet med eldre.
Vi må først skille mellom ”naturlig daglig aktivitet og målbevisst trening. Daglige gjøremål er det vi gjør fordi det har en praktisk funksjon; gå til bussen, klippe plenen, vaske klær gå trapper osv. Målbevist trening er tilrettelagt mosjon som friluftsliv, spasertur, sykling og ski turen. Den daglige aktivitet oppfatter vi knapt som fysisk aktivitet men den er spesiell viktig for eldre og bør utnyttes. I institusjon er dette en stor tilleggs risiko for økt passivitet. Vi ”stjeler” de daglige funksjoner fra pasienten.

17 Tilrettelagt fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet øker engssjement og interesse, og kan mot virke en tendens til latskap, giddesløshet og isolasjon. En kommer ingen vei i rehabilitering uten målrettet fysisk trening. Trening gir grunnlag for optimisme for det virker – MEN det tar ofte lang tid opp til flere måneder. Fysisk aktivitet tilrettelagt på rette måte gir sosial kontakt og vennskap. Fysisk aktivitet blir viktigere jo eldre vi blir, gjør det lettere å bære alderdommen og styrker vår positive ressurser. Selv meget gamle mennesker har påviselig effekt av fysisk trening.

18 Hvordan tilrettelegge fysisk aktivitet.
I de seneste år har den daglig moderate mosjon blitt fremhevet. Gå en tur hver dag. Vi skal kjenne hjertet slå, merke at kroppstemperaturen øker. Og at pusten jobber litt ekstra. Eksperter anbefaler nå en daglig gå tur på ca 30 min hverdag frem for en lang jogge tur 2-3 x pr uke. Start opp forsiktig og sett realistiske mål. Det gir mestring. Gå litt lengre enn dagen før, gå litt raskere, finn ulent terreng, gå i trapper osv.

19 Motivasjon. Om en aktivitet skal ivaretas i en kultur, er det ikke nok å oppmuntre til den. Den må praktiseres. Skal vi lykkes, må vi la lysten drive verket, selv tro på det vi gjør. Legge arbeide og omtanke i motiveringen Bruke tid på planlegging alene og sammen med pasienten. Starte på rette nivå og ha en fornuftig progresjon Sett klare mål sammen med pasienten. Sette små mål for hver trenings økt. Disse bør brukes i det videre motivasjon arbeide. Lag skjema, registrer det som oppnåes.