8 Det politiske systemet i Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
Advertisements

De politiske partiene i Norge
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Hvem styrer i kommunen?.
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Politisk påvirkningsarbeid i Mental Helse Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
Viktige lover og regler
Formannskapsmodellen og det politiske systemet i Stavanger kommune
Lærerprofesjonens etiske plattform
Oslo kommune Fakta om Oslo
Kapittel 10: Det unge norske demokratiet
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Skolen – en kommunal virksomhet
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)
Stortinget Landets lovgivende forsamling
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
TEMA Delegering av myndighet/subdelegering samt kommunelovens bestemmelser om utvidet myndighet i hastesaker. Kjetil Ollestad – Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
POLITIKK.
Betegnelsen kommune Betegnelsen ( ”begrepet” ) kommune ble innført ved lov av 14. januar 1837 I Norge er kommunen den laveste administrative inndelingen.
Stortinget Regjering Domstoler Storting i andre land
En innføring i politisk og administrativt system Bystyrets organer
YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA (YON)
IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Gjøvik
De seks viktigste organene i EU Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken.
Velkommen til Sørum kommune! Ordfører Marianne Grimstad Hansen 26. august 2016.
Kapittel 6: Samfunnskunnskap 8-10 (s.107) Lokalsamfunnet Etter dette kapittelet skal du kunne: Hva er en kommune? Hvorfor er Norge delt inn i kommuner?
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Kampen om parlamentarismen! Parlamentarisme: makta ligg hos dei folkevalde i nasjonalforsamlinga /parlamentet. Det tyder at: ● Stortinget bestemmer kven.
Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn
Politikk og demokrati. Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati.
Politiske pressgrupper Kap. 7. I denne powerpointpresentasjonen skal du lære om ▪ Forsamlingsfrihet ▪ Formell og uformell makt ▪ hvordan frivillige organisasjoner.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Hva sier samelovens språkregler Konferanse om bruk av diakritiske tegn i offentlig forvaltning mars 2005 v/ Per Edvard Klemetsen.
Parlamentarismeformen 20. januar 2015 Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 7.
Politisk ledelse og rollen som folkevalgt FNs internasjonale migrasjonsdag Dag-Henrik Sandbakken, fagsjef KS.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Valg Storting og Regjering. Wilds MinneNorge -Valg til elevrådet hvert år -Hemmelig valg -Opptelling -Valg til Stortinget hvert 4. år. -Hemmelig valg.
Samfunnskunnskap Kapittel 2 - Det aller meste er politikk.
Kommunen og fylkeskommunen. Formannskapslovene 1837 Noreg skulle delast i kommunar Kommunane skulle velje kommunestyre til å styre Folket kjenner heimstaden.
Parlamentarismeformen 22. januar 2016 Dosent Ingun Sletnes.
Politisk organisering Status. Hva er Oppgaven? Hvilke Rolle skal vi ha? Har vi hensiktsmessige Strukturer som støtter dette?
Den politiske styringskjeden
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Er LMU i praksis studentenes viktigste organ?
Regjeringens funksjoner
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Parlamentarismeformen 9. februar 2017
Hovedmodeller for organisering og styring av kommuner
Kapittel 6: Samfunnskunnskap 8-10 (s.107) Lokalsamfunnet
Kommunen og Fylkeskommunen
Dosent Ingun Sletnes Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Presentasjonens tittel
Statsmaktene i Norge Samfunnsfag Tirsdag
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Inndelingsloven Økonomisjefane.
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Den lovgivende makten i Norge
Eldrerådet – råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Parlamentarismeformen 24. januar 2018
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Høstkonferansen 2015
KS Folkevalgtprogram Innbyggermedvirkning og samhandling med lokalsamfunnet Kurt Orre.
VALG.
Seniorråd og ny Kommunelov
Utskrift av presentasjonen:

8 Det politiske systemet i Norge

Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten.

Politiske parti Et politisk parti er en organisasjon som består av en gruppe mennesker med felles politiske synspunkter. Det politiske systemet vårt forutsetter at det fins politiske partier.

Politiske parti Vi stemmer på partier ved val. Representanter fra partiene velges til Stortinget, fylkestingene, kommune- styrene og Sametinget.

Politiske parti Partiene bygger på ideologier. En ideologi er et tankesystem eller en idé som sier hvordan samfunnet skal styres, og hvilke verdier en mener er viktige for samfunnet.

Stortinget Stortinget er den norske nasjonalforsamlingen og skal ta beslutninger på vegne av folket. Stortinget er den lovgivende makten. I tillegg har Stortinget bevilgende myndighet.

Stortingets oppgaver Å vedta lover. Å vedta statsbudsjettet, det vil si å bestemme inntekter (skatter og avgifter) og utgifter (bevilge penger). Å kontrollere regjeringen og statsadministrasjonen.

Parlamentarismen Stortinget er vårt parlament (parlament er det samme som nasjonalforsamling). Det partiet eller de partiene som får flest stemmer, danner regjering.

Parlamentarismen Regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. - Regjeringen kan ikkje få gjennomført en politikk som ikke har støtte av et flertall av stortingsrepresentantene.

Parlamentarismen Parlamentarismen ble innført som praksis i 1884. - Innføringen av parlamentarismen førte til at kongen og regjeringen mistet makt, og at Stortinget fikk mer makt.

Parlamentarismen Regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. - Regjeringen ikke kan få gjennomført en politikk som ikke har støtte av et flertall av stortingsrepresentantene.

Parlamentarismen Parlamentarismen ble innført som praksis i 1884. Innføringen av parlamentarismen førte til at kongen og regjeringen mistet makt, og at Stortinget fikk mer makt.

Regjeringen Regjeringen skal sørge for at det Stortinget vedtar, blir gjennomført. Regjeringen er altså den utøvende makten i Norge. Regjeringen består av statsrådene eller ministrene. Sjefen for regjeringen er statsministeren.

Regjeringens oppgaver Å trekke opp hovedlinjene for politikken, komme med forslag til saker som skal opp i Stortinget og forberede disse sakene. Å sørge for at det Stortinget har vedtatt, blir gjennomført.

Regjeringens oppgaver Å lage utfyllende regler og forskrifter til de lovene som Stortinget vedtar. Å lede utenrikspolitikken. Å ha ansvar for drift av statseide bedrifter.

Lokaldemokratiet Ideen bak lokaldemokratiet er at i noen saker er det de som står nærmest situasjonen, som bør avgjøre. Du skal ha større innflytelse på saker som angår deg fordi du bor akkurat der du bor. Lokaldemokratiet i Norge er organisert i fylkeskommuner og kommuner.

Fylkeskommunen Norge er delt inn i 19 fylkeskommuner. Vi velger representanter til Fylkestinget. Ved siden av Fylkestinget er det også en fylkesadministrasjon som blir ledet av fylkesrådmannen.

Fylkeskommunenes oppgaver Ansvar for de videregående skolene i fylket. Ansvar for samferdsel. Næringsutvikling og kultur- og miljøsaker.

Kommunens oppgaver omfatter: Grunnskoler. Barnehager. Sykehjem. Hjemmetjenester. Vann og kloakk. Kommunale veier. Ungdomsarbeid. Bibliotek. Kulturaktiviteter.

Kommunens inntekter Kommunens inntekter: Skatt og avgifter. Penger fra Stortinget.

Styring av kommunen De som styrer kommunen, er valgt inn i kommunestyret eller bystyret. Ordføreren er den øverste lederen i en kommune. Ordføreren leder kommunestyremøter og representerer kommunen utad. Kommunestyret er det øverste styringsorganet i kommunen og avgjør alle større saker.

Styring av kommunen Formannskapet (minst fem av kommunestyrerepresentantene) forbereder saker til kommunestyret og kan fatte vedtak i saker. Kommunestyret kan opprette faste utvalg og råd til å ta seg av ulike saksområder, for eksempel helse- og sosialutvalg.

Styring av kommunen Oslo og Bergen har valgt en parlamentarisk styringsmodell i kommunen. Bystyret velger et byråd som står ansvarlig overfor bystyret. Byrådet blir en slags «regjering» i kommunen. Byrådet må ha tillit fra et flertall av representantene i bystyret.

Sametinget

Sametinget Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Sametingets mål er å sikre en rettferdig behandling av samene.

Sametinget I 1987 kom sameloven, som sikrer samefolket status som urfolk, med de rettigheter som følger med. Den samiske befolkningen i Norge har blant annet rett til å bli hørt i saker som er av stor betydning for dem.

Sametinget Sametinget har rett til å uttale seg i alle saker som angår den samiske befolkningen. Uttalelsene fra Sametinget skal vektlegges, selv om Sametinget ikke har besluttende myndighet.

Sametinget Det blir holdt valg til Sametinget hvert fjerde år. Sametinget velger en leder som har tittelen Sametingspresident.