Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Klimaproblemet: Vekst i velferd og vekst i utslipp?
Advertisements

Alger, fiskefór og biodrivstoff
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Kommersialisering CO2 lagring Kommersialisering CO 2 lagring.
Nordlandsbankens forventningsindikator for n æ ringslivet i Nordland 2009 Sp ø rreunders ø kelse gjennomf ø rt i november og desember 2008 blant 100 bedriftsledere.
Å være eller å drite i været
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Energi.
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Statens engasjement vdr CO 2 -håndtering Bjørn-Erik Haugan, Adm. dir.
Energikrav i teori og praksis
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Gass-verdikjeden i et nøtteskall
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Norsk gass – fra kilde til marked
Status for gassplanene Frostating, 20. februar 2004 Petter Haugan Gassforum Trøndelag.
Endring av valutakurs i PA og rebudsjettering av EU prosjekt
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Gassfylket Møre og Romsdal
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Fornybar kraft og varme
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
1.Øving – Miljø og Design
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Sement som en del av klimaløsningen!
ENERGIFORUM BIOGASS Miljøstiftelsen Bellona 19.Juni 2009 Tone Knudsen
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Fossil energi og klimautfordringer
CO 2 transport og lagring Energirike konferansen 2008 Haugesund 5. august 2008 Brian Bjordal.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
Vindkraft i Norge – I lys av sertifikatordningen med Sverige
Zero Emission Resource Organisation
Miljøvennlig bruk av naturgass i industrien Offisiell åpning av Gassnova Marit Larsen, adm.dir Tel-Tek.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan.
Hvordan sikre miljøgevinst av raske og effektive tog? Naturvernforbundet i Trøndelag, 9. desember 2015 Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
Hva kan vi gjøre for å kutte norske utslipp? Nasjonale og lokale muligheter Sjur Kasa-CICERO-Senter for klimaforskning.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Klimakur 2020 Fangst, transport og lagring av CO2
Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Utskrift av presentasjonen:

Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?

Norges helhetlige klimaplan

 Norges egne klimagassutslipp skal innen 2020 reduseres med 30 prosent fra 1990 nivå.  Norge skal forplikte seg til karbonnøytralitet i  Norge skal være et nullutslippssamfunn i  Norge skal være karbonnegativt i 2050 ved å fjerne mer CO 2 fra atmosfæren enn vi slipper ut.

 Klimaforliket: 30 prosent og minst 2/3 hjemme  Alle skal med fordi alle skal ned  Industri og teknologiutvikling  «Ability to pay»  FoU på alle områder der 0-utslipp kan oppnås

Virkemiddelforslag for elektrifisering

Kilde: Klimakur 2020

*Enkeltfelt kan være betydelig billigere

 Selv om prisnivået har gått ned fra 2008, er det lagt inn reell prisøkning  Lagt inn el-pris på 48 øre/kWh i 2020

 Påbud om elektrifisering på alle nye felt  Virkemiddelpakke for delelektrifisering av eksisterende innretninger

 OED velger ut hvilke områder som skal elektrifiseres  Staten tar kostnaden up front for å bygge kabler  Egen kraftavgift for alle lisenser for å nedbetale kabelkostnadene  Lisenser i utvalgte områder får tilknytningsplikt og må selv dekke ombygningskostnader  Nettariff som dekker driftskostnadene på kabler

Virkemiddelforslag for CO 2 - håndtering

 Kostnader ±1400 NOK/tCO 2 unngått ◦ Under marginalkostnad for den virkemiddelpakken som prioriterer kostnadseffektivitet (og utstrakt industridød)  På sikt er CCS nødvendig på alle punktkilder over tonn CO 2 /år  Teknologispredning og industriutvikling tilsier trykk på rask utbygging i Norge  Siste: EU forventer at Norge tar for seg CCS på gasskraftverk

 Mongstad – kraftvarmeverk og cracker  Kårstø – Integrasjon GKV og gassterminaL ◦ Sikrer full drift på gasskraftverket ◦ Større utslippskutt enn opprinnelig plan  Grenland (2,4 mill tonn) ◦ Norcem ◦ Yara ◦ Noretyl ◦ Esso Slagentangentil  Melkøya (0,8 – 1,6 mill tonn)  Tjeldbergodden/Nyhamna ◦ CO2-rik naturgass ◦ Gasskraftverk? ◦ Jernverk?  Øvrige anlegg (

 Reduksjon av risikoelementer påvirker lønnsomheten signifikant. Ikke kjent i hvor stor grad disse påvirker lønnsomheten da detaljert info ikke er tilgjengelig.  Kostnadsestimater: ◦ Noe taler for høyere kostnader enn det analysene viser, annet taler for lavere kostnader ◦ En diskusjon rundt CCS kan ikke bare handle om kostnader, må bygge for å finne reell kostnad

 Differensiering ihht betalingsevne og kostnadssensitivitet, integrert virkemiddelpakke for industrien ◦ Subsidier ◦ Krav  Finansiering av forskning, utvikling og uttesting innen: ◦ Fangst fra anlegg med lav CO2-konsentrasjon (Al) ◦ Kostnadseffektive løsninger for små anlegg ◦ CCS på biomassefyrte anlegg ◦ Nestegenerasjons fangstteknologi

 Staten må dra lasset i tidlig fase ◦ Gassnova er verktøyet ◦ Industrien må involveres positivt ◦ Industribedriftene må betale ”fangsavgift” tilsvarende kvotekostnad → Gir forutsigbarhet mot 2040 – utslippskostnaden blir oppad begrenset til fangstkostnad