KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Advertisements

Barnas Stasjon – et nettverkstiltak
Inkluderingsarbeid i idrettslaget. INKLUDERINGSKONFERANSE januar – 2011 Svein Femtehjell.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Senter for sjeldne diagnoser Erfaringer fra kurs for brukere over 40 år May Cicilie Voldhaug, Kurs og informasjonsrådgiver FoU-dag 05. april 2013.
Mestring og forebygging av depresjon
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Senter for Oppvekst Drammen kommune
Et økende problem i skolen?
Buskerudregionens incestsenter
Grunnutdanningen i sykepleie - deltid 98 januar 2001
NY LOV OM HELSEPERSONELL
FamilY Åshild Skulstad-Hansen Helsesøster/prosjektkoordinator
Gratulerer NSF Sør-Trøndelag 100 år Bårdshaug 23 mai 2013 Diabetessykepleier Anna Kristoffersen Frøya kommune.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Innlegg psykiskhelse- og rusnettverk v/Johanne M. Benitez Nilsen.
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Post 4, sykehuset Levanger
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
En retrospektiv journalstudie
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Utekontakten bydel Nordstrand
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Rektorboligen på Staup/Levanger Tlf
Psykologer i kommunene
Gruppe for seponering av B-preparater
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Unge som begår seksuelle overgrep
Selvskading RVTS Sør
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Kroppen som Gud har villet
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Seksuelle SMiso Rogaland.
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Utskrift av presentasjonen:

KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker

Unge i risiko. Hvor mange barn er det? Ulike anslag 160 000- 230 000 (Gjelsvik 2004) Folkehelseinst., 2011; 8.3% av barn og unge i Norge vokser opp med et så alv. alkoholprobl at det går ut over barna + høy forekomst av fam m/narkotikaprobl, vanedannende medikamenter etc. Rusmisbruk ikke et individuelt problem

Bakgrunn NRK`s TV-auksjon 2008 tildelt Blå Kors ett av prosjektene Øremerket; Forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotikamisbruk ett av prosjektene

Utviklet i Danmark 1997 11 ulike avdelinger + online chat rådgivning Faglig bistand til etablering av tilbudet i Norge

Msk med alkoholproblemer søker ikke hjelp De fleste med alkoholprobl benekter problemet og/eller er ikke motivert for behandling Er ikke i behandlingsapparatet Under 5% i behandling v/Kompasset: 77% av foreldrene har ikke vært i rusbehandling, erkjenner ikke sitt rusprobl. Barna blir ikke plukket opp av tilbud som gis til pårørende innenfor rusbehandlingsinstitusjoner

Prosjektperiode KOMPASSET Norge Per nå avd i Bergen (2009), Sandnes (2010), Trondheim (2011) og Oslo (2011) Drift ut 2013 Målsetning fast tilbud. Finansiering? Om midler; 3 -årig forskningsprosjekt; Fokus på fullføringsproblematikk og brudd på negativ sosial arv KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest)

Rammeverk Tidlig intervensjon, bygge bro mellom forebygging og behandling Aldersgruppe: 14-35 år Målgruppe sårbar i kritiske overgangsfaser Lavterskel Den unge definerer selv hva som er problematisk rusbruk hos foreldre

Rammeverk Klientens eget sted. Ikke geografisk tilknyttet rusinstitusjon Individuell tilrettelegging Heterogen gruppe Tilbud så lenge det har nytteverdi Gratis! Eksklusjonskriterier spm i hver sak; Hvilken instans er den rette til å ivareta denne klienten best mulig?

Vi tilbyr: Individualterapi og rådgivning Gruppeterapi Familiesamtaler Undervisning Temakvelder Nettside www.kompasset.org Sentral del av konseptet; Ramme for fellesskap ml. unge med samme erfaringsbakgrunn Opplevelse av å ikke være alene

Hvem og hvor? Ansatte; Midler til 2 fulltidsstillinger per avdeling, psykologer og psykologspesialist KOMPASSET Bergen; Lokaler i Sydneskleiven 22, 5010 Bergen Åpningstider ca 0830-16 man-fre. Gruppetilbud på ettermiddagstid

Målsetning Selektiv forebygging av ung uførhet og brudd på negativ sosial arv Hjelp til et tilfredsstillende selvstendig liv

Forskning viser at familiemedlemmer kan være minst like belastet av misbruket, både psykisk og fysisk, som misbrukeren selv Lindgaard, H. (2008): Afhængighed og relationer - De pårørendes perspektiv, Aarhus Universitet: Center for Rusmiddelforskning 50% av barna klarer seg bra

Den skjulte epidemien: Krenkede barn blir syke voksne! Felitti, ACE Study. N= 17000 Traumer i barndom og sykelighet blant voksne Res: Vond og vanskelig erfaring i barndom og ungd.tid forekommer mye oftere enn det som vanligvis er kjent. Erf. vevd sammen i komplekse mønstre og er sterkt knyttet sammen til sykdom i voksenlivet (linære sammenhenger)

Å tale og tie Immunforsvaret påvirkes av krenkelser Destruktivt for et msk å gå alene med sine vonde erfaringer Om riktig hjelp, kan sykdomsutvikling forhindres! Samfunnsøkonomisk gevinst!

Langvarig belastning hos barna Gj.snitt 12-14 leveår (i perioden 0-18 år) med alkoholmisbruk i fam. 70% utsatt for fysisk og/eller psykisk vold 16% har vært utsatt for seksuelle krenkelser 25% opplevd vold mellom foreldrene 42% redd for at foreldrene skulle dø av misbruket svært mange har opplevd selvmordstrusler fra foreldre 32% selv hatt tanker el planer om suicid 73% relasjonelle vansker ift venner og kjærester (Tall fra årsrapport 2011)

Fullføringsproblemer i skole og arb. liv (Tall fra årsrapport 2011)

De unges ensomhet og forlatthet 37% snakket ikke med noen om hvordan de har hatt det i oppveksten Lojalitet og skam 30% snakket med den edru forelderen Medavhengig, selv utslitt, dobbelt svik 22% snakket med sine søsken Ført til mer utholdenhet, ikke forandring 14% snakket med noen i slekten Få sier det hjalp el førte til forandring. Slekten håper ting går over 4% snakket med en lærer Gjerne viderehenvist rådgiver el helsesøster Generelt: ”Snakket med” har ikke medført at voksne har grepet inn. Tabuisering, bagatellisering, skam og benekting hemmer evne til å se og motet til å handle (Tall fra årsrapport 2011)

Tidligere erf med hjelpeapp 40% har snakket med en offentlig hjelper Blandede erf, spes. ift 2.linjetjenesten Fokus på symptomlindring Lite vekt på oppvekstbetingelser (langvarig omsorgssvikt)

Hva slags virkelighet lever vi i? Hoveddelen av barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol må leve med det Benektelse og taushet både hos barn og voksne  Barn lever i skjult nød  Langvarig belastning og isolasjon

Påvirkning av barn Medfødte alkoholskader (FAS/FAE) Fordoblet risiko; Psykiske lidelser Utsatthet for vold eller seksuelle overgrep Tidlig død, sykdom Egne rusproblemer (opptil x 10) Skadelig familiesamhandling Uforutsigbarhet, benektelse, isolasjon, manglende sosial støtte, begrenset rom for emosjonelle uttrykk

Hvordan kommer dette til syne? Angst og depresjoner Spiseforstyrrelser Selvskading Atferdsforstyrrelser Aggresjon og hyperaktivitet Muskel- og skjelettplager Hodepine, magesmerter Søvnvansker Osv.

På skolen Faglige og/eller sosiale problemer Hyppige skoleskifter Nedsatte skoleprestasjoner OBS! IFT ELEVER MED UHELDIG ”OVERTILPASNING de flinke tause elevene

Utvikling Feilslått og for tidlig modningsprosess Overdreven omsorgsfunksjon/parentifisering Utv. av sosiale ferdigheter kan forstyrres Engstelig tilknytning F. eks overdreven eller manglende intimitet

Oppsummert; Hva er risikoen på lang sikt? Økt risiko; Emosjonelle, kognitive, sosiale,relasjonelle problemer og/eller psykiatriske problemer + rusproblemer + somatisk sykdom + sosial marginalisering

Fullføringsproblematikk og risiko for ung uførhet ”Et liv jeg ikke valgte”. Om unge uføre i fire fylker FoU rapport nr. 9/2009 Risiko for ung ufør når oppveksten har vært belastende

Besparelser Etter oppfølging i KOMPASSET er flere på et spor som ikke fører til ung uførhet og utenforskap 30 stk Pessimistisk perspektiv; 1/3 av disse får til livet i fellesskapet Svært beskjeden og omtrentlig beregning av kostnadene m/ ung uførhet/utenforskap 100-500.000 pr år. Gjennomsnitt på ca 200.000 (1 G + supplerende sosialhjelp) for 10 personer i alderen 17-25 år = 2 mill i året i et livsløp frem til alderspensjon – altså 80-90 mill spart i mulige fremtidige utgifter (på ett år). + Manglende skatteinngang + Bruk av helsetjenester ift psyke og soma +++

Besparelser forts. Hvor mye må dette multipliseres med når negativ sosial arv brytes – og barn av de som i dag er barn av får gode oppvekstvilkår? 5,4 milliarder pr årskull hvis 10% flere fullfører videregående skole (Torberg Falck, NTNU)

Interesse for saken; Dette er et samfunnsproblem! Samfunnsmessig tendens til å benekte og bagatellisere konsekvensene av alkoholmisbruk for barn/unge; lignende mekanismer som i misbruksfamilien!

Hvilken type behandling er å foretrekke fra et familie – og samfunnsmessig perspektiv? Hva er behandling av misbruk? Å redusere eller stoppe misbruket? Å redusere graden av rusrelaterte lidelser? Mulighetene for forandring hos de unge er langt større enn for deres misbrukende foreldre 30