Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Harald Throne-Holst Litt om nanoteknologi En kort introduksjon Miniseminar om Nanomaterialer 21. juni Miljøverndepartementet.

Advertisements

Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett

Klimabegrep I markedsføringen Klimabegrep I markedsføringen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Forbrukerombudet Oslo,

Tillit til myndighetene og til vannet Laura Terragni SIFO Statens institutt for forbruksforskning OPPDRAGSRAPPORT 1/2008.

Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri

EnergiForvaltning+ •Et produkt for Deg som –ønsker stabile, forutsigbare og lave elpriser –syns spotpris og fastpris er altfor risikabelt –ønsker å bruke.

Eivind Jacobsen Workshop – Sporbarhet Skytterkollen, 13. Desember 2005 Disposisjon: – SIFO – Relevante prosjekter – Utfordringer – Aktuelle samarbeidsmuligheter.

www. klimagassregnskap

Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.

Rekrutteringskampanjen

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010.

Harald Throne-Holst Hva har nano så langt betydd for norske forbrukere? Regjeringens nanokonferanse Litteraturhuset i Oslo 1.Februar 2011.

MINE KJÆRE BARN SPARE STRØM = MER LOMMEPENGER. DERFOR….

Matvaresikkerhet og jordvern

DI Fødevarer årsdag 7. november 2012 Jan Ove Rivenes Orkla Brands Nordic Fødevarebranchen FREMTIDENS VINDERHOLD Multinasjonal spiller på dansk bane - hvordan.

Miljø handlingsplan troverdig – målbar – enkel.

Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.

NABin fagmøte 2005 Hvordan velge riktig bindemiddel? Oslo 11. oktober 2005.

Bærekraftig utvikling

Innsamlingssystem for brukte smøreoljer m.v. Innspill fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA) i møte med SFT 3. mars 2008.

1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.

Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok

2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.

Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal

DG Sverre Bjønnes - PETS - 1.mars Rotary Foundation (TRF) Presentasjon på PETS DG Sverre Bjønnes 1. mars 2008.

Storsekkløft 1200 Gudbrand Hoff Verksted og Konstruksjon

Randomisering av deltakere i eksperiment

Drikkevannsaken: en viktig test for myndighetene Hvordan vurderte Oslos innbyggere offentlige myndigheters håndtering av saken? Og, i etterkant av ”drikkevannsaken”:

Anne M Jervell Evaluering av SIFO Anne M Jervell STYREMØTE

MarinPack - FOU- program for sjømatemballasje Gilde Norge - strategisk analyse 4 emballasjeløsninger for 2 ulike produkttyper.

Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt

St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen

ENERGIFORUM BIOGASS Miljøstiftelsen Bellona 19.Juni 2009 Tone Knudsen

Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok? Forstår vi risikoen vi har tatt? Nordisk Bedriftsutvikling AS Interesserte partnereØnske og forventninger.

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006

INF 4130 Eksamen 2008 Gjennomgang.

Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig

Utarbeidet av: Scott Downey Tilrettelagt og presentert på Smidig 2011 av: Reinert Kamøy.

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.

Stilistikk 3 en del av den klassiske retorikken:.

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.

ENT4000i – Balder Onarheim – 1 av 7 Øvelse “Frust” Presenteres samling 2.

Øvingsopplegg Singapore forkurs 2005 Gründerskolen 22. April 2006.

Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.

Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.

Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.

Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral

Kombinatorikk og sannsynlighet

Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg

Kviamarka Næringsmiddelpark – Kvalitet og nytenking i grønn forening

1. 2 Fra Blekkulf til Miljøagentene «Barn i Norge går, sykler eller reiser kollektivt til skolen. De er bevisste på konsekvensene av mye.

Økologisk akvakultur - potensial eller trussel? Presentasjon av styreleder i Oikos, Kurt Atle Hansen, 13. feb 2007 Utgangspunkt Norge er en stormakt på.

Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.

FREMTIDENS VINDERHOLD

Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )

Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av

Allmenningens tragedie

VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI

Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd

Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd

Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av

Mal for prosjektinfo og statusoppdatering til nasjonale fora

Fokus på klima og miljø i transportsektoren

Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon

8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken

Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.

Mal for prosjektinfo og statusoppdatering til nasjonale fora

Utskrift av presentasjonen:

Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008

Harald Throne-Holst Utgangspunktet 1.Synliggjøring av miljødimensjonen ved forbruksvalg 2.Bedre grunnlag for forbruksvalg 3.Øke miljøbevisstheten totalt sett

Harald Throne-Holst Hva kan vi (forbrukere) gjøre allerede nå, uten merking? Kutte kjøttforbruket – stor gevinst! Økologiske produkter – mellom 5 og 25% gevinst Food miles (kortreist vs langreist mat) problematisk – Lokale varer i sesong gir nok sannsynligvis en klimagevinst. Men hva med epler/sauekjøtt fra NZ mindre klimagassintensivt enn fra UK? 3 strategier: Substituere - Reorganisere - Redusere

Harald Throne-Holst Hvordan vil en merkeordning kunne fungere/oppfattes? For sammenlikning innen varegrupper: Hvilken tomat har lavest CO 2 -intensitet? Eller mellom varegrupper: Har tomater lavere CO 2 - intensitet enn agurker? Skal vi da velge tomater fremfor agurker? Når vil CO 2 være en viktig faktor - for miljøet og for forbrukeren? Ikke bare viktig at merkeordningen blir forstått, men også at den ikke blir misforstått.  Informasjon uten handlingsalternativer!

Harald Throne-Holst Om merking SIFO- forskning viser tre tydelige krav som må stilles til en merkeordning: •Den må være vitenskapelig basert •Den må være uavhengig •En allianse mellom aktører + troverdig kontroll (kompetanse og ressurser) Vitenskapen vil neppe gi oss nøyaktige tall for CO 2 -utslipp. Det er mange usikkerheter i metoder og beregninger, og da kommer advokatene… Kan dette inkluderes i eksisterende merker – Svanen?  Nødvendigheten av å spille på lag

Harald Throne-Holst Ett eksempel: Klorin Er CO 2 -utslippet den relevante miljøparameteren for dette produktet? Hva om Klorin er mindre CO 2 -intensiv enn grønnsåpe? Hva med andre klimagasser - CO 2 -ekvivalenter? Strøm – karbon på marginal eller total?

Harald Throne-Holst En merkeordning uten kjøtt er meningsløst Hvordan vil dette fungere for forbrukeren? Få dårlig samvittighet? - Nei, men det kan bli effekten Gjøre endrede valg? – Ja, men skal de velge ”water bombs” over smakstomater? Hva er alternativene?? Og, hvilken tomat du velger har etter all sannsynlighet marginal effekt på klimagassutslippene, i forhold til valget mellom animalske og vegetabilske råvarer. Starter vi i riktig ende av verdikjeden?

Harald Throne-Holst ”Farer” Velte ansvaret fra politisk nivå over på markedet (politikerne kan toe sine hender) Skaper dårlig samvittighet hva gjelder forhold med ”marginal” virkning (avsporing) En eventuell merking må defor sees i en større sammenheng som et virkemiddel for å øke den politiske bevisstheten om miljøspørsmål.