Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen

Norge Hvilken framtid?

Hovedproblem  Dårlig utnyttelse av  kreativitet  investeringer

Bremsemekanismer  Norsk næringsstruktur  Norsk næringskultur  Norsk politikk

Norge - en petrostat  Andelen av olje og gass 2001:  23 % av BNP  Over 60 % av eksporten

Norsk næringsstruktur  Råvaredominans  Grunnrentefokus  orientert mot ekstraksjon, ikke utvikling  Utakt med kunnskapsøkonomien

Kunnskapsøkonomien  Viktigst: Innovasjon  Nye former for bedriftsorganisering og ledelse

Nye innovasjonssystemer  Økt grad av teknologisk kompleksitet  Massive investeringer (for mye for en enkel enhet)  Internasjonal arbeidsdeling og samspill

Bedriftsorganisering  Nettverksformer  Nedbygging av organisatoriske hierarkier  Avhengig av samspill med kunnskapssentra

Utakt med kunnskapsøkonomien  50. plass mhp høyteknologisk eksport (Human Development Report)  Relativ lav vekst innen IKT-næringer  Lav bruk av IKT (OECD)  Lav investering i FoU, godt under OECD-gjennomsnittet (1,6/2,2)

Norske paradokser  Avansert i teknologisk FoU (IKT, mobiltelefoni, GSM osv.)  Høyt utdannet befolkning  Kapitaloverskudd  Lav andel av verdiskapningen basert på høyteknologi  Lav innovasjonsevne  Lav innsats i FoU

Norsk næringskultur  Økonomiske rasjonalitet dominert av:  råvarefokus (drevet gjennom flere hundreår)  levebrøds/livsstilsbedrifter  Mangler tradisjon for ”industrielt tänkande”

Norsk kultur  Liten grad av strategisk samarbeid  mellom bedrifter  mellom næringsliv og akademia  mellom næringsliv og politikk

Kunnskapsøkonomier  RASKEST OG STERKEST VEKST  LAND OG REGIONER:  SILICON VALLEY  IRLAND  SINGAPORE  FINLAND

Fellestrekk  AKTIVT SAMARBEID MELLOM STAT OG NÆRINGSLIV –  PRIVATE OG OFFENTLIGE AKTØRER (risikodeling og koordinering av ressurser)

Finland  World Economic Forum 2001 og 2003: Finland nr. 1 USA nr. 2

BNP, gjennomsnittlig vekstrate  Finland5,1  EU2,6  USA4,3

REGJERINGSVEDTAK 1993  FINLAND SKAL BLI ET AV VERDENS LEDENDE INFORMASJONSSAMFUNN  Klar prioritering  En visjon for framtidig nasjonal utvikling

FoU  FoU ,5 % av BNP (bare Sverige har høyere andel)  Statlig: 30 %  Privat: 70 %

Iverksetting gjennom  Programmer (seleksjon basert på konkurranse)  ”Learning by monitoring”  Samarbeid mellom bedrifter, samt andre partnere  Kontinuerlig evaluering

Innovasjonssystemet  Ulike institusjoner:  Koordinerende  Finans  Forskning  Utdanning

Innovasjonssystemet  FoU og UTDANNING  21 universiteter  31 polytekniske høyskoler  16 ”centres of excellence”  Økonomiske utviklingssentra  En rekke offentlige og private FoU- institutter (i tillegg inkubatorer osv)

Koordinerende organ  Sitra: skape konsensus om prioriteringer (kursing av samfunnstopper)  STPC: ledes av statsministeren, består av medlemmer fra regjeringen, forskning, industri, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Tar beslutninger over departementsnivå

Norsk politikk En motpol

Norsk politikk  Ingen visjon for landets framtid  Lite fokus på verdiskapning

Norsk politisk kultur  Generelt fokus: Fordeling, ikke målsetninger  Intet sterkt alternativ til den eksisterende ”nøytrale” næringspolitikken (økonomdominans)  Sterke føringer: Distrikter, utvikling osv.  Inkonsekvens

Beslutningssystemet  Sterkt konsensusorientert  Svak statsminister- funksjon  Sterke sektordepartement  Svak evne til å prioritere  Svak evne til langsiktig planlegging

Norske bremseklosser  Norske former for økonomisk rasjonalitet  Svak tradisjon for ”industrielt tänkande”  Norske organisasjonsmønstre  Svak koordinering  Mangler et nasjonalt prosjekt

Muligheter  Innovasjonspolitikk  Engasjement  Kreativitet  Men krever:  Mer koordinering  Mer samarbeid  Klarere målsetting  Sterkere satsning