VALG AV MATEMATIKKFAG OG PROGRAMFAG

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Studieforberedende utdanningsprogram
Advertisements

INFORMASJON OM FAGVALG TIL VG2
Studie forberedende formgivingsfag
Skedsmo 12. november 2009 Tonje Hilde Giæver
Foreldremøte for foresatte til elever i VG2- onsdag Persbråten videregående skole.
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ST og ID Vg1 til Vg2+Vg3 Tidsramme – ca 2 timer.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Informasjon om valg av fag til Vg2 skoleåret
STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
Velkommen til foreldremøte VG2
Tvedestrand og Åmli Videregående Skole
Eksempler på fagvalg vg2 + vg3 ST+ID
Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Studiespesialisering Kunnskap, nærhet, aktiv og trivsel.
VG1: matematikken i kunnskapsløftet
Teknologi og forskningslære
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Hva er fysikk? Naturen er styrt av fysiske lover og prinsipper som beskriver og forutsier fenomener i naturen og universet Planetenes bevegelser Legemers.
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Velkommen til Tanks.
Den digitale dimensjonen i fagplanen for matematikk i vgs
Orientering om fagtilbudet ved U. Pihl videregående skole
Velkommen til informasjonsmøte for elever og foresatte U. Pihl videregående skole
Informasjon om valg av fag til Vg2 skoleåret
Hva klarer jeg? 1P eller 1T ? Hva trenger jeg?.
Muntlig eksamen med 48 timers forberedelse
Læreplan VG1T og VG1P - Hva er nytt?
Kursinnhold Lærebøker Valgmuligheter
STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
MATEMATIKK - Kunnskapsløftet innvirkning på matematikkfaget.
KJEMIKEREN: Utforsker Utforsker Bestemmer og beskriver hvordan stoffene er oppbygd Bestemmer og beskriver hvordan stoffene er oppbygd Forklarer stoffenes.
MATEMATIKK - Kunnskapsløftets innvirkning på matematikkfaget.
MATEMATIKK Kunnskapsløftet og matematikkfaget. Gjeldende regler: -Alle må ha matematikk i minimum 2 år -P og T kurs (Praktisk og Teoretisk) -Helt ulike.
Valg av programområde og programfag.
Læreplaner i matematikk
LÆREPLANEN Matematikk Vg2 – hovedprinsipper. Struktur (fra
SPINN Lærebok ● Arbeidsbok ● Elevnettsted ● Lærernettsted ● Ressursbok for læreren.
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Handelsgymnasium Avdelingsleder Einar Guldvog Informasjon om fagvalg ORIENTERING TIL VG2 JANUAR 2010.
PROGRAMFAG MATEMATIKK
Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2013/2014
Valg av matematikk og realfag
Matematikkvalg  Alle elever skal ha matematikk i vg2  enten velger eleven fellesfaget som heter 2P  eller et av programfagene samfunnsfaglig matematikk.
Matematikkvalg  Alle elever har hatt matematikk i vg2  enten valgte eleven fellesfaget som heter 2P, da velger eleven ingen matematikkfag i vg3  eller.
VELKOMMEN TIL UTPRØVING!. Mediefag Historie Rettslære Næringslivs økonomi Reiseliv og språk Kommunikasjon Og kultur Tysk Et hav av muligheter Samfunnsfag.
Valg av fag til Vg3 Foreldremøte Oslo kommune
Valg av programfag for studiespesialiserende utdanningsprogram
Valg av programområde og fag til Vg2
Velkommen til Hersleb vgs v/ Rektor Ann-Kristin Høgseth
Vågsfjord videregående skole Heggen
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Hva er kjemi? Alt i naturen består av stoffer Hvordan er de bygget opp? Hvilke egenskaper har de? Hvordan kan stoffene reagere med hverandre og danne nye.
REALFAG  Matematikk  Fysikk  Kjemi  Biologi  IT.
KUNNSKAPSLØFTET Ny struktur/nytt innhold i realfagene Den ”nye” eleven/studenten etter kunnskapsløftet.
Informasjon om SSP, SSP-FO og ID Regler for å få generell studiekompetanse.
Studiespesialisering - valg av programfag for 2013/ Januar 2013.
Nye Sinus 2P Bilde inn. Ny eksamensordning der eksamen i 2P ikke omfatter stoffet i 1P Har mye bedre tid i kurset, og kan gå grundigere inn på hvert tema.
Informasjon om ST, ST-FO og IF Regler for å få generell studiekompetanse.
Informasjon om SSP, SSP-FO og ID Regler for å få generell studiekompetanse.
Bachelor Biovitenskap Bachelorstudiet ved IBV er for deg som vil lære om biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og.
Fysikk 1 eller Biologi 2 Realfaglig matematikk R1 Kjemi 1 Internasjonal engelsk eller historie og filosofi 1.
Eikeli videregående skole. Hvordan gjøre et mest mulig riktig og gjennomførbart valg? Interesser Faglige forutsetninger Motivasjon Trivsel.
PROGRAMFAG MATEMATIKK Verdt å merke seg: Dersom du på Vg2 velger matematikk R1 eller S1: faller fellesfaget i matematikk (3 t) bort og du må ta enten:
Bilde inn Forslag til justerte læreplaner for 1P, 1T, 2P og 2T.
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
VIGO-SØKNADSFRIST 1. MARS
Hvilke utfordringer gir de nye læreplanene? (R1, S1, VG2T, VG2P)
Velkommen til foreldremøte
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Matematikk vg1 1T.
Utskrift av presentasjonen:

VALG AV MATEMATIKKFAG OG PROGRAMFAG VIDERE VALG AV MATEMATIKKFAG OG PROGRAMFAG STRUKTUR OG INNHOLD I FAGENE

MATEMATIKK VED HITRA VIDEREGÅENDE SKOLE TILBAKE MATEMATIKK VED HITRA VIDEREGÅENDE SKOLE Matematikk 5 timer 1T 5 timer (programfag) R1 R2 1P S1 S2 3 timer (fellesfag) 2P VG1 VG2 VG3

Programfag ved Hitra VGS TILBAKE Programfag ved Hitra VGS Programområde realfag Matematikk R1 Matematikk R2 Matematikk S1 Matematikk S2 Biologi 1 Biologi 2 Fysikk 1 Fysikk 2 Kjemi 1 Kjemi 2 Programområde språk, samfunnsfag og økonomi Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi 2 Sosialkunnskap Politikk- og menneskerettigheter Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Programområde idrettsfag Breddeidrett 2 Toppidrett 2 Samordna opptak Tilleggspoeng Karakterkalkulator Spesielle opptakskrav

MATEMATIKK 2P Tall og algebra i praksis Potenser og standardform. TILBAKE MATEMATIKK 2P Tall og algebra i praksis Potenser og standardform. Renteberegninger. Statistikk Gjøre statistiske undersøkelser. Fremstille data vha tabeller og diagrammer. Modellering Praktiske forsøk. Lage enkle matematiske modeller. LÆREPLAN I FAGET

MATEMATIKK R1 Geometri Vektorer. TILBAKE MATEMATIKK R1 Geometri Vektorer. Konstruksjoner med passer og linjal + digitalt. Bevise Pytagoras setning. Algebra Ulikheter og ligninger, symbolbruk, polynomer og logaritmer. Funksjoner Derivasjon, grenseverdier og asymptoter. Kombinatorikk og sannsynlighet Ordnete og uordnete utvalg. Betinget og ubetinget sannsynlighet. LÆREPLAN I FAGET

MATEMATIKK S1 Algebra Omforming av formler. Likninger og ulikheter. TILBAKE MATEMATIKK S1 Algebra Omforming av formler. Likninger og ulikheter. Funksjoner Tegne kurver. Funksjoner tilknyttet økonomi og samfunnsfag. Regresjon, vekstfart, derivasjon. Sannsynlighet Binomiske og hypergeometriske forsøk. Ordnete og uordnete utvalg. Lineær optimering Optimeringsproblemer i økonomi. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE MATEMATIKK R2 Geometri Analysere 3-dimensjonale figurer, vektorer og sfærisk geometri. Algebra Tallmønstre. Rekursjon og induksjon (matematiske bevis). Funksjoner Periodiske funksjoner, derivasjon, integrasjon og ulike funksjonstyper. Differensiallikninger Analysere og regne på dynamiske fenomener. Lineære og separable differensiallikninger. LÆREPLAN I FAGET

MATEMATIKK S2 Algebra Tallmønstre (tallrekker og tallfølger). TILBAKE MATEMATIKK S2 Algebra Tallmønstre (tallrekker og tallfølger). Sparing, lån, avbetaling. Polynomfaktorisering. Funksjoner Funksjoner innen økonomi – inntekt, kostnad, overskudd. Derivasjon, integrasjon. Digitale verktøy. Sannsynlighet og statistikk Sannsynlighetsfordelinger. Hypotesetesting i binomisk fordeling og normalfordeling. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE SAMFUNNSØKONOMI 1 Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Videre skal faget motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samfunnsøkonomisk forståelse vil gi et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten og foreta økonomiske valg. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE SAMFUNNSØKONOMI 2 Hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Prisfastsettelse under markedsformen monopol og under ulike former for ufullkommen konkurranse. Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Hvorfor land handler med hverandre, og påvirkning av eks valutakurser/avtaler. LÆREPLAN I FAGET

POLITIKK- OG MENNESKERETTIGHETER TILBAKE POLITIKK- OG MENNESKERETTIGHETER Politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge. Samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene. Analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE SOSIALKUNNSKAP Sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Analyse av velferdsforskjeller i Norge. Det handler spesielt om velferdssituasjonen til innvandrere og funksjonshemmede. Årsaker til og følger av sosiale problemer. Velferdsstatens prinsipper, lover og politisk styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE BIOLOGI 1 Bruke biologifaglige arbeidsmåtar i økologisk feltarbeid/undersøkelser/forsøk. Indre oppbygging i eukaryote celler, hvordan di ulike delene fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Ulike typer vev, organ og organsystem og hvordan de fungerer. Utviklinga av livet på jorda har ført til et mangfold av organismer som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE BIOLOGI 2 Grunnleggende oppbyggings- og nedbrytingsprosessene i fotosyntese og celleånding. Oppbygginga av DNA-molekyl og hvordan de er utgangspunktet for styring av livsprosessene. Utviklinga innenfor bioteknologi og genteknologi og hvordan det har ført til nye hjelpemiddel og teknikker innenfor medisin/matproduksjon/biologisk forsking. LÆREPLAN I FAGET

INTERNASJONAL ENGELSK TILBAKE INTERNASJONAL ENGELSK Kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk, og om språkvarianter av engelsk utenfor det angloamerikanske kjerneområdet. Forståelse og formidling av mening gjennom språket. Videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter. Utfordringer det internasjonale samfunnet står overfor og kommunikasjon på tvers av kulturforskjeller og ulike verdisystem. LÆREPLAN I FAGET

SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK TILBAKE SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK Kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler i ulike typer tekster. Videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter, og om oppbygging av et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om samfunnsfaglige emner. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE FYSIKK 1 De eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk innen mekanikk/elektrisitetslære/termofysikk. Sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike prosesser. Byggesteinene i naturen og hvordan de settes sammen, fra mikrokosmos til makrokosmos. Hvordan matematikk blir brukt i fysikk. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE FYSIKK 2 Feltbegrepet og hvordan det kan brukes innenfor ulike områder av fysikken til å beskrive og forklare fenomener. Kvanteteorien og relativitetsteorien. Hvordan matematikk blir brukt som språk i fysikk, ved bruk av vektorregning, differensialregning og integralregning. Teknologiske anvendelser av induksjon og prinsippene som ligger til grunn for moderne avbildningsutstyr innen medisin. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE KJEMI 1 Kjemiens nomenklatur, og kjemiske fenomener blir forklart med modeller på mikronivå. Kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjon. Struktur og egenskaper for vann og løsninger av stoffer i vann. Handler om syrer, baser og pH. LÆREPLAN I FAGET

KJEMI 2 Aktuell forskning innen kjemi TILBAKE KJEMI 2 Aktuell forskning innen kjemi Kjemiske analysemetoder som blir brukt til å kontrollere både kvalitet og kvantitet Hvordan organiske stoffer reagerer. Laboratoriearbeid er sentralt Korrosjon, forbrenningsreaksjoner og elektrokjemi. Mulige miljøkonsekvenser ved produksjon og deponering av ulike materialer. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE BREDDEIDRETT 2 Idretter og aktiviteter fra ulike kulturer. Krav og regler knyttet til idrettsaktivitetene, systematisk ferdighetsutvikling og utvikling av sosiale ferdigheter inngår i hovedområdet. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper. Planlegging og gjennomføring av trening for å etablere sunne og varige vaner. LÆREPLAN I FAGET

TILBAKE TOPPIDRETT 2 Forhold som er viktige i treningsplanlegging på kort og lang sikt, og produksjon av egne treningsplaner ut fra spesialidrettens krav til planlegging. Variert trening av egenskaper som er viktige for prestasjonsutvikling og forebygging av skader i spesialidretten. LÆREPLAN I FAGET

MATEMATIKK 1T Tall og algebra TILBAKE MATEMATIKK 1T Tall og algebra Likninger og ulikheter av første og andre grad Kvadratsetninger Geometri lengder, areal, Pytagoras trigonometri Sannsynlighetsregning Funksjoner rette linjer andregradsfunksjoner potenser eksponentialfunksjoner logaritmer derivasjon LÆREPLAN I FAGET

MATEMATIKK 1P TILBAKE Tall og algebra Geometri Økonomi Tall og grafer hverdagsmatematikk Geometri lengder, areal, volum perspektivtegning Økonomi prosent, indeks personlig økonomi, lønn, avgifter, budsjett Sannsynlighetsregning Funksjoner rette linjer proporsjoner kurver LÆREPLAN I FAGET