Politisk geografi SGO1001 h2004 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at)sgeo.uio.no

Mål for forelesning Innføring i sentrale emner i politisk geografi: Geopolitikk og globalisering Staten, nasjonalisme og sosiale bevegelser Supranasjonale organisasjoner Skala: fra det lokale til det globale The geography of politics and the politics of geography Politisk geografi ved instituttet

Hva er politisk geografi? Konvensjonell inndeling etter skala: Internasjonalt (geopolitikk og imperialisme/kolonialisme) Nasjonalt (nasjonalisme og demokratisering) Lokalt (politisk mobilisering (sosiale bevegelser) og desentralisering) Geopolitikk dominerende i tidlig politisk geografi Nå: interaksjon mellom globale og lokale politiske prosesser

Tidlig politisk geografi Tidlig politisk geografi inspirert av Charles Darwin (sosialdarwinisme): Samfunnsutviklingen følger samme modell som naturen (iboende lover innebygd i samfunnsstrukturen på linje med gravitasjonskraften). Staten sett på som en biologisk organisme som endret seg som resultat av ytre påvirkning Kalt miljømessig determinisme (menneskelig aktivitet underlagt naturlover)

Geopolitikk - begreper Stat: uavhengig politisk enhet med anerkjente grenser Nasjon: gruppe mennesker som deler visse kulturelle elementer som religion, språk og historie (felles identitet) Nasjonalstat: en idealform der en homogen gruppe har sin egen stat (sammenfall mellom stat og nasjon) Samsvar: Danmark? Stater med flere nasjoner: Kamerun Nasjon uten stat: tuareger, kurdere Suverenitet: utøvelsen av statsmakt over en befolkning og et territorium, anerkjent av andre stater og nedfelt i internasjonale lover

Den geopolitiske statsmodellen Geopolitikk: definert som staters makt til å kontrollere sitt territorium og å utforme utenrikspolitikk/internasjonale relasjoner – resultat av interaksjon makt – territorium Kalde krigen eksempel på geopolitikk, både som studiefelt og politisk strategi (for stater): hjørnestein i 20. århundrets utenrikspolitikk og i faget politisk geografi Relevans i dag: store geopolitiske endringer i Europa siden 1989: Murens fall og det kapitalistiske systemets triumf Grenseendringer i Øst-Europa Demokratisering i Afrika (ikke lenger sterke allierte i USA eller SU)

Grenser og territorialitet Grenser definerer territorialitet og romlig differensiering: gjenstand både for konflikter og forhandlinger      Regler som styrer territorier er både formelle – (nedfelt i internasjonale lover og regler, tegnet inn på kart, markert i terrenget, fysisk kontroll), uformelle – (symboler) eller en mellomting Kan være inkluderende (intern kontroll - skattlegging) eller ekskluderende (ekstern kontroll – innvandring) Formelle grenser: De jure (rettslig anerkjent) – resultat av historisk utvikling Grunnleggende analyseenhet (aggregert data på ulike nivå) Frontier region (området som ikke har blitt erobret og befolket – Australia (tidligere), Sahel (delvis), Antarktis (stor grad))

Kontroll og type grense Formelle grenser Uformelle grenser Høy grad av kontroll Mexico – USA; Nord-Korea (ekskluderende) Narkotikagjengers territorium Noe kontroll Mellom EU-land; Norge – Sverige Naturressursforvaltning blant nomader Lav grad av kontroll ”Frontier”-regioner (Sahel; Antarktis) Parkområder (grilling eller fotball); bysoner

Nasjonalisme ”Følelse av tilhørighet til en nasjon og en overensstemmende ideologi om territoriell sameksistens mellom nasjon og stat”. Mange former: Arisk nasjonalisme i Europa (negativ) Uavhengighetsbevegelser i baltiske land (positiv) Minoritetsnasjonalisme (20- årh.): baskere, kurdere, tsjetsjenere Russland: statlig endring og fremveksten av nasjonalisme Russiske ekspansjon (15. årh): fra 5790 km2 til 3,25 millioner km2 Inkorporering av nasjoner i den russiske staten: Sibir, deler av Ukraina, Latvia, Litauen, Hviterussland og Kasakhstan Sentripetale strategier fra Russland basert på makt og straff skapte opposisjon og opprør

Nasjonalisme (forts) Lenin: føderale enheter innenfor Unionen av sovjetiske sosialistrepublikker (USSR) avgrenset iht de inkorporerte nasjonenes geografiske utstrekning Stalin og ”unitary” stat: Nasjonene mistet mye av uavhengighet fra 1930 Økt kontroll med Øst- og Sentraleuropa etter 2. Vk Gorbatsjov og konføderasjon (Commonwealth of Independent States) Framvekst av nasjonalismebevegelser (baltiske stater for eksempel) og Etablering av nye nasjonalstater i en konføderasjon (uavhengige stater forent pga felles interesser – økonomi for eksempel) Nye politiske grenser i Østeuropa (Balkan)

Geopolitikk og staten Staten er ikke en enhetlig aktør, men et sett av institusjoner (styrende organer, militærvesen, rettsvesen, sosial- og helsevesen) som handler ift bestemte regler Geopolitiske forklaringer på staters ekspansjon: svar på befolkningspress og behov for mer ressurser og territorier, men også nye markeder  kolonisering Globaliseringsforklaringer: Staten uthules (pga økonomisk globalisering)  makt flyttes både til globalt og lokalt nivå (hhv supranasjonale organisasjoner og desentralisering) Stater må forholde seg til andre aktører: sivilsamfunn (sosiale bevegelser), økonomiske aktører Geopolitiske epoker: kolonialisme – kald krig - terrorisme

1. Kolonisering - Nord/Sør-skillet Imperialisme - kjernestater har de siste 500 år dominert stater i periferien: direkte politisk eller indirekte militær /økonomisk kontroll gjennom kolonisering (formelt herredømme - bosetting) Kolonien har ingen uavhengig status i verdenssystemet: kjerne, semiperiferi og periferi Kolonisering og verdenspolitikk på 1900-tallet basert på Mackinders ”Heartland”-teori Konsekvenser av kolonisering Belgisk skapt rivalisering mellom hutuer og tutsier i Rwanda Nord-Sør-skillet ved Brandt-linjen Vidtrekkende avkolonisering i Afrika og Asia i 20. århundre, men fortsatt dominans gjennom handel, bistand og investeringer: neokolonialisme

2. Kald krig – Øst/Vest-skillet Verden splittet i kommunistiske og ikke-kommunistiske stater: kalde krigen Røtter i russiske revolusjonen i 1917, men sterkere etter 2 vk Dikterte amerikansk utenrikspolitikk Dominoteorien: demme opp for Sovjetunionen Basert på antakelsen om at hvis et land ble kommunistisk ville også naboland kunne bli det Ledet til krig i Korea og Vietnam, opprettelsen av NATO, forsøk på å trekke periferien inn globale økonomiske system (Bretton Woods institusjonene)

3. Ny verdensorden og terrorisme Ny verdensorden: ”The End og History” (Francis Fukuyama): ”Etter kapitalismens seier over kommunismen er USA verdens eneste supermakt” USAs politiske, økonomiske og kulturelle dominans leder til promoteringen av verdensomspennende liberaldemokrati og en global økonomi Nye skillelinjer i verdenspolitikken Ustabilitet i land gjenstand for stormaktspolitikk under den kalde krigen (Afghanistan) Fra konvensjonell krigføring til terrorisme

Globalisering/lokalisering av politikk Globaliseringssyn: Hyperglobalister: statens maktgrunnlag forvitrer (økonomisk dominans) Transformister: økonomisk globalisering fører til restrukturering av staten Skeptikere: globaliseringens omfang er overdrevet – staten fremdeles viktigste aktør Transnasjonal politisk integrasjon Internasjonale organisasjoner som FN (fleste land), NAFTA (frihandelssone mellom Canada, USA og Mexico) og regionale organisasjoner (med begrensete oppgaver) Supranasjonale organisasjoner med felles økonomisk og/eller politisk mål. Reduserer medlemslandenes suverenitet (EU) Global governance: internasjonale politiske styringsmekanismer som resultat av globalisering

Globalisering og politikk Politiske globaliseringsprosesser: Geopolitiske endringer: stater må forholde seg til selskaper og finansielle nettverk som overskrider landegrenser Fremvekst av globale politiske motbevegelser (WTO-protest i Seattle, Attac) og Lokalisering av politikk Lokal despotisme: lokale eliter dominerer staten (Filippinene) Lokale sosiale bevegelser Desentralisering: overføring av makt til private aktører (privatisering), statlige aktører på lokalt nivå (dekonsentrasjon) eller lokale folkevalgte (devolusjon) (Mali)

Politikk og geografi The politics of geography (hvordan geografi påvirker politikk) Politisk regionalisme: territorielt forankrete etniske bevegelser (baskere, kurdere) Sectionalism: lokalt forankrete interesser som påvirker politikk (som skattebetaling og kommunesammenslåing) Rurale vs urbane interesser påvirker politikk (jordbruk, migrasjon, investeringer) The geography of politics (hvordan politikk påvirker geografi) Geografisk forankret politisk representasjon (kommunevalg, stortingsvalg): påvirker befolkningens muligheter Gerrymandering: redefinering av valgdistrikt for å fremme et parti/en kandidat eller for å hindre at en befolkningsgruppe mister representasjon (grenser endres hvert 10. år etter folketellinger)

Trender i politisk geografi Sosiale bevegelser Marianne Millstein: sosiale bevegelser og lokale styringsformer i Sør-Afrika – eksempel fra boligbygging Formell/uformell makt og nabolagspolitikk Elin Selboe: nabolagspolitikk i Dakar + politisk islam i Senegal Politikk og diskurs Elin Sæther: fremveksten av kritisk presse i Kina Demokratisering, desentralisering og lokalpolitikk Øivind Hetland: desentralisering og lokalpolitikk – eksempel fra Mali

Desentralisering/demokratisering i Mali Demokratisk transisjon i 1992 – tidligere ettpartistat avskaffet – innføring av flerpartisystem (den 3. bølgen av demokratisering) Valg på nasjonalforsamling og president (92, 97, 02) Desentralisering og lokaldemokrati fra 1999: 701 kommuner med ordfører og kommunestyre erstattet administrative enheter under byråkratisk/militær kontroll Beslutningsmyndighet fra sentralt til lokalt nivå Men: Lite ressurser overføres, liten kompetanse/kapasitet Kommunen – en arena for maktkamp mellom lokale eliter