Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 KIP-AF "Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning" Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Hvem som er med? Hva KIP-AF er? Bakgrunn Mål Resultater så langt Tolkninger av Kunnskapsløftet Elevenes utvikling av yrkeskompetanse i VG1 og Vg2 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 8 utdannings- program Ca 60 skoler 13 forskere Knyttet til studie i YPU, 15-60 sp + master i YP Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Forskerteamet Veileder fra RUC Kurt Aagard Nielsen Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Bakgrunn for Kunnskapsløftet –og KIP-AF Kritikk av yrkesopplæringen i R94: Manglende yrkesrelevans For teoretisk Demotiverte elever, stort frafall og lav gjennomføringsprosent Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Målet med prosjektet som helhet Yrkesrelevant opplæring i forhold til Elevens yrkesinteresser og utdanningsplaner Bransjenes kompetansebehov Samfunnets kompetansebehov Bevisste yrkesvalg Hensiktsmessig dokumentasjon av yrkesutøvelse, yrkeskompetanse og yrkesopplæring Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Felles kategorier i KIP-AF Relevans mening medvirkning Føringer for norsk utdanning, som også utgjør felles kategorier i alle delprosjektene. Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Teoretiske perspektiver i KIP-AF Yrkesdidaktiske perspektiver i prosjektet Læreplanene i R94: mål-middel-preget didaktikk Oppsplitting av teoretisk og praktisk kunnskap i målene 2 år teori i skolen + 2 år praksis i bedrift Stor avstand mellom det elevene lærer og opplevelsen av hvilken kompetanse de har behov for i yrkene de velger. Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Læreplanene i Kunnskapsløftet: Mer kritisk, pragmatisk forståelse av yrkeskunnskap og yrkesdidaktikk Forankring av kunnskaps- og kompetanseutvikling i erfaringer PF oppmuntrer til samarbeid skole/ arbeidsliv Oppmykning av 2+2 – helhetlig, praktisk-teoretisk yrkesutdanning Handlingsrom for tilpasning av opplæringen til de ulike lærefagene MEN! – en god del indre motsetninger i læreplanverket Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Utfordringer i KIP-AF Å utvikle læringsstrategier hvor Teoretiske og praktiske kunnskaper virkelig utgjør en helhet Teori handler om begrunnelse, problematisering og videre utvikling av arbeidspraksis Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Forskningstilnærming Pedagogisk aksjonsforskning Læreres/ yrkespedagogers felles profesjonskunnskap utvikles med grunnlag i profesjonsoppgavene Å forske i egen praksis Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Hensikt Den enkelte deltager skal utvikle sin profesjonskunnskap og kompetanse Involverte skoler / utdanningsmiljøer skal utvikle seg i tråd med Kunnskapsløftets føringer Det skal utvikles kunnskap av generell pedagogisk betydning på ulike yrkespedagogiske fagområder Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Hiaks rolle Å legge til rette for Yrkesfaglæreres forskning, utvikling og dokumentasjon av yrkespedagogisk praksis Spredning: skriving av artikler, bøker, kompendier osv. Å sammenligne resultater i ulike prosjekter og utdanningsprogram, sammen med deltagerne Å bidra til spredning av resultater Å dokumentere tilretteleggingen og utviklingsprosessen i prosjektet Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Status: Sammenlignende analyse er påbegynt Analysen tar utgangspunkt i følgende spørsmål, som relateres til relevans, mening og medvirkning for den enkelte elev: Hvordan tolkes ”grunnleggende yrkeskunnskap”? Hvordan er forholdet mellom opplæringen og elevenes yrkesvalg? Hvordan tolkes sentrale rammebetingelser? Hvordan tolkes målene i daglig samarbeid med elevene? Hvordan arbeides det med faglig innhold, arbeidsmåter og arbeidsoppgaver? Hva skjer med vurderingsformene? Dokumentasjonen ligger på www.fiff.no/fou Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Noen punkter fra hvert utdanningsprogram BA - Bygg- og anleggsteknikk DH - Design og håndverk EL - elektro TIP - teknikk og industriell produksjon MK - Medier og kommunikasjon - SS – Service og samferdsel RM HS – Helse og sosialfag Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 BA Individuell yrkesforankring (PF og FP) Kompetanseutvikling hos lærerne, gjennom utveksling mellom skolene Obligatoriske moduler – differensiert opplegg? Relevante fellesoppgaver i Vg1? Relevant dokumentasjon i byggfagene Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 DH Samarbeid skole/bedrift - Kvalitetssikring av opplæring i bedrift Kjennetegn for vurdering i Vg2 Reelle oppdrag for arbeidslivet – PF i bedrift – mangfold og differensiering tilpasset opplæring – et eksempel: Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Taksidermist Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Arkitekt Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 GLASSHÅNDVERKER Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Interiørkonsulent Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Barne og ungdomsarbeider Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Billedkunstner Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Frisør Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 EL Yrkeskunnskap: mer yrkes- og praksisforankring Læreforutsetninger: alle får yrkeserfaring i selvvalgt yrke – PF Rammer: utvikling av samarbeid med bedrifter Mål: FP – læreplanen gir rom for praksisbasert læring Innhold, arbeidsmåter, arbeidsoppgaver: praksisbasert læring-arbeidspraksis i bedrift, verkstedoppgaver, oppdrag fra arbeidslivet Helhet og sammenheng – FP, PF og FF Forberedelse, oppfølging og etterarbeid av praksis i bedrift Nettverk koordinerer utplassering Valg av flere yrkesmoduler eller ett yrke i FP Elevene lærer mye av utplassering Bedriftene positive til utplassering Begrenset utbytte av fagene på skolen Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 TP Yrkeskunnskap: realistiske arbeideoppgaver - arbeidsoppdrag Læreforutsetninger: realistiske oppgaver – motiverer elevene Rammer: oppdrag Mål: utvikle avkryssingssystem for mål Innhold, arbeidsmåter, arbeidsoppgaver: Realistiske arbeidsoppgaver Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 MK Medvirkning i vurdering Analyse av kompetansebehov i mediegrafikerfaget, som grunnlag for kvalitetsutvikling av opplæringen Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 SS PF – yrkesretting ved omfattende bruk av bedrifter som læringsarena Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 RM Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 HS Yrkeskunnskap: mer yrkes- og praksisforankring og praksis tidligere skille mellom skole og arbeidsliv Læreforutsetninger: ønsker at alle skal få yrkeserfaring i selvvalgt yrke i bedrift – PF Rammer: utvikling av samarbeid med bedrifter ikke alltid lett Mål: teoretiske mål kan nås gjennom praktiske oppgaver Innhold, arbeidsmåter, arbeidsoppgaver: Oppgaver knyttet til yrkesvalg i FP Vurdering Behov for utvikling av mer hensiktsmessige dokumentasjonsformer. Dokumentasjon av begynnende yrkeskompetanse Elevene svært positive til utplassering og yrkesrelaterte oppgaver Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Resultater - tendenser så langt fra KIP-AF Yrkeskunnskap Yrkesforankring i forhold til elevenes yrkesvalg fra første dag Samarbeid skole/arbeidsliv, spesielt i PF Læreforutsetninger Yrkesinteressene viktig for motivasjonen, mange elever har klare utdanningsplaner Kort yrkesorientering, før arbeid mot eget yrke Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Resultater forts. Rammer Mange utvikler systematisk samarbeid med arbeidslivet Mange utfordrende ”lokale rammer”, for eksempel angående PF og eksamen Mål – mange ulike tolkninger Konkretiseres i forhold til yrkene i utdanningsprogrammet Eller som en innføring i generell praktisk og teoretisk basis, som en mener det er behov for i alle yrkene Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Resultater forts. Innhold, arbeidsmåter og arbeidsoppgaver Praksis vektlegges både i FP og PF, i bedrifter, skoleverksteder, oppdrag for arbeidslivet Praksis viktig for å forstå og kunne konkretisere kompetanseplattformer og læreplaner Praksis oppleves ikke alltid som relevant – praksisen må passe. Det er ikke lett å motivere målbevisste elever for praksis i et yrke de ikke vil utdanne seg til. Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Organisering og innhold i yrkesutdanningen Ulike modeller for organisering og innhold Opplæringen preges fremdeles av formidling, instruksjon og liten grad av elevmedvirkning, noe som gir motivasjon til utvikling av arbeidsmåter i dette prosjektet Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Dokumentasjon Mye skriving - beskrivelser! Aktuelle spørsmål: Hensiktsmessig dokumentasjon i de ulike bransjene? Hvorfor Hva Hvordan Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Resultater forts. Vurdering Mange spørsmål rundt hensiktsmessig vurdering og dokumentasjon i forhold til vurdering av yrkeskompetanse Elevene motiveres av praktiske oppgaver (som passer) Entydig ønske om praksis i bedrift i Vg1 Elevene medvirker i stor grad i prosjektene, klassemøter, dialog, logger osv. Mange bedrifter er positive til å ta i mot elever, når det legges godt til rette Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008

Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008 Utfordringer Å bruke gode erfaringer fra PF i FP Å finne gode relevante fellesoppgaver i Vg1 og brede Vg2 Å få til differensiering i FP Å dokumentere opplæringen (tilpasset opplæring, elevmedvirkning osv.) og yrkeskompetanse på en hensiktsmessig måte Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 21.05.2008