Serviceerklæringer i Oslo kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pleie- og omsorgsmeldinger i Helse Sør-Øst i 2011 Evalueringskonferanse ELIN-k Gardermoen 15. februar 2011 Kjell Arne Grøtting.
Advertisements

Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
Strategiske valg ved etablering av nettsteder •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu.

Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Internkontroll i kommuner
Ledelse i ny organisasjon Innspill til mellomlederne i Levanger kommune Oddbjørn Vassli KPMG.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Hanne Harlem Kommuneadvokat Oslo kommune
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
NÆRINGSVENNLIGE ASKVOLL SEMINAR FOR POLITIKERE 22.APRIL 2013.
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
© Bergen kommune Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem. Byombudets erfaringer Kvalitet på saksbehandlingen retttsikkerhetsperspektivet.
Konsernovergripende anskaffelsesstrategi for Oslo kommune
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Fremskaffelse av leieboliger
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Interkommunalt samarbeid Lokale kartdager Finnmark Ingunn Limstrand Norkart Nord.
Prosjektavslutning og sluttrapport
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Kommunale reformer – virkninger og bivirkninger
Kvalitet i møtet med brukeren Hvordan lykkes med kvalitetsforbedring?
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Veiledning prosjektroller
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Kommune/bydel vår. Effektivitet? Altfor mye tid brukes til intern administrasjon og problemh å ndtering. Hverdagen preges i stor grad av "den sjuende.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Trondheimsmodellen – kommentarer fra
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
informasjon fra Haugesund kommune1 SJEKKLISTE FOR ETISK REFLEKSJON Hva er situasjonen / problemet? (inkludert faglig aspekt)
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Krav til sikring av personopplysninger
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
RIS-metoden for prosessforbedring
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2
Statpeds digitaliseringsprosjekt
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Prosjekt Digisos Hvordan få flere til å søke digitalt? L
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Serviceerklæringer i Oslo kommune

Service- og brukerorientering Kjennetegn ved en brukerorientert kommune: Den søker nærhet til sine innbyggere Den er i dialog med sine brukere Den lytter til hva innbyggerne sier

Service- og brukerorientering Hvorfor er service- og brukerorientering viktig? Økte krav og forventninger til offentlig sektor Begrensede ressurser til disposisjon Behov for helhetlige tilbakemeldinger Dokumentasjon på at ”myke dimensjoner” er viktige for brukerne

Service- og brukerorientering F

Service- og brukerorientering Tre strategier som skal bidra til utvikling av økt service- og brukerorientering i kommunen: Gjennomføring av publikums- og brukerundersøkelser Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer Innføring av serviceerklæringer

Serviceerklæringer Formålet med serviceerklæringer er å: Gi byens innbyggere oversiktlig og realistisk informasjon om forhold ved tjenestene som har betydning for dem Bidra til å utvikle dialogen mellom brukerne og de kommunale virksomhetene Bidra til at virksomhetene utvikler klare og presise mål for kvalitet på tjenestene

Serviceerklæringer Gjennomføring: Alle kommunale virksomheter skal ha tatt i bruk serviceerklæringer i løpet av 2002. Byrådet forutsetter at det i mange virksomheter kan legges til rette for en raskere gjennomføring.

Servicegarantier vs. serviceerklæringer En servicegaranti er en rettslig forpliktelse der man lover brukeren kompensasjon eller erstatning hvis man ikke holder det man garanterer. På grunn av de rettslige virkningene og mulige økonomiske konsekvenser, skal garantier legges frem for kommuneadvokaten og vedtas av bystyret.

Pilotprosjekt Byrådet gjennomfører pilotprosjekter i utvalgte virksomheter Hensikten med pilotprosjektene er: Høste erfaringer Utvikle veiledningsmateriell til andre virksomheter Se strategiene i servicearbeidet i sammenheng Hver pilotvirksomhet skal ha etablert og utprøvd en serviceerklæring innen 01.02.01

Pilotprosjekt Forutsetninger for pilotprosjektet: Felles metodisk tilnærming innenfor ulike tjenester, ulike sektorer og ulike brukergrupper I hovedsak felles fremdriftsplan

Pilotprosjekt De fire utvalgte pilotvirksomhetene er: Plan- og bygningsetaten, ved Kart og geodata - Infobanken Bydel St.Hanshaugen-Ullevål Bydel Stovner Ullevål sykehus, ved Hjerte- og lungesenteret

Pilotprosjekt Arbeidsform: En felles tilnærming struktureres i ”arbeidsbøker” for hver milepæl Det gjennomføres prosjektsamlinger for hver milepæl

Milepæler (1) Definisjon av hvilke tjenester som skal omfattes av serviceerklæringer (2) Kartlegging av de mest sentrale kvalitetselementene (3) Konkretisering av kvalitetselementene og utforming av serviceerklæring (4) Innføring og kommunikasjon av serviceerklæring (5) Utprøving og evaluering av serviceerklæring

Serviceerklæringer En serviceerklæring skal gi: Lettfattelig Konkret Realistisk Relevant Informasjon om innhold og kvalitet ved kommunale tjenester

Serviceerklæringer Prioriteringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse av serviceerklæringer: Tjenester som henvender seg til eksterne brukere Tjenester som når mange brukere Tjenester som oppleves som viktige for brukerne

Tjenester og brukergrupper Serviceerklæringen kan omfatte: En bestemt tjeneste Som tilbys en bestemt brukergruppe Brukergruppe A B C 1 Tjeneste 2 3

Tjenester og brukergrupper Serviceerklæringen kan omfatte: En bestemt tjeneste Som tilbys ulike brukergrupper Brukergruppe A B C 1 Tjeneste 2 3

Tjenester og brukergrupper Serviceerklæringen kan omfatte: Flere tjenester (f.eks en tjenestekjede) Overfor en bestemt brukergruppe Brukergruppe A B C 1 Tjeneste 2 3

Kartlegging av brukernes behov Grunnlag og metoder for kartlegging av kvalitetselementer: Lover, forskrifter og statlige retningslinjer Kommunale vedtak og retningslinjer Tilgjengelig dokumentasjon, forskningsrapporter Tjenesteyterens fagkunnskap Brukerundersøkelser, brukerpanel

Kvalitetsbegrepet To elementer: Teknisk kvalitet: Service Det tekniske innholdet i tjenesten. Hva kunden får Service De ikke-materielle sidene av ytelsen Hvordan tjenesten blir levert

Kvalitetsbegrepet Opplevd kvalitet Forventninger Image Teknisk kvalitet Service

Serviceerklæringer Konkretiseringen har prinsipielt to siktemål: Å bestemme hvilke konkrete kjennetegn ved tjenesten som skal være med i serviceerklæringen Å gi virksomheten et grunnlag for å utvikle rutiner for å følge opp om tjenesteyterne klarer å oppfylle serviceerklæringens ”lovnader”

Serviceerklæringer En serviceerklæring kan inneholde følgende elementer: Beskrivelse av egenskaper ved servicen som virksomheten skal yte. Beskrivelse av tjenestens innhold. Forutsetninger og betingelser som knytter seg til tjenestene. Rutiner for håndtering av klager/ ”avvikssituasjoner”. Opplysninger om søknadsprosedyrer og hvilke prinsipper virksomheten legger til grunn for tildeling av tjenesten. Annen nyttig informasjon for brukerne, som kontaktpersoner, åpningstider etc.

Kommunikasjon Hvordan kommunisere serviceerklæringen til brukerne Hvem er den endelige målgruppen? Hvilke kommunikasjonskanaler skal vi velge? Lay-out

Forankring av serviceerklæringer Kvaliteten i tjenesteytingen avgjøres av førstelinjemedarbeiderne i sitt møte med brukeren Serviceholdninger: ”Det jeg yter er service - ikke bare best mulig teknisk utførelse av en jobb” ”Det jeg gjør for brukeren er verdifullt” ”Jeg må ha et godt forhold til brukeren” ”Brukeren har ikke alltid rett, men jeg må lytte til brukeren og få i stand en dialog”

Organisatorisk infrastruktur Formelle forutsetninger og normer Redskaper for tjenesteutføring og ”kundebehandling” Rutiner, rapportering og oppfølging Ansvar Lojalitet Vilje Normer for holdninger og atferd Utvikling Fullmakter Kompetanse

Evaluering og videreutvikling Internt evalueringsarbeid: Rapportering av måloppnåelse Oppsummering av medarbeidernes erfaringer og synspunkter Brukernes erfaringer og synspunkter: Representative brukerundersøkelser Brukerpaneler