Et veivalg til fremgang

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Eksamen i Treningslære 2
Advertisements

Betingelser for motorsykkelkjøring for barn
Når resultatene uteblir
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett
Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter
” målsetting, planlegging og evaluering”
Struktur - mål - innhold - litteratur
Personlig utviklingstrapp Skøyter
Trenerrollen og motivasjon
- Hovedrolle eller birolle
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Olympiatoppens ansvarsområder
TALENTUTVIKLING. DAGENS INNHOLD •Intro bakgrunn svømmer/trener •Hva er viktig for meg som trener •A. Veiledningsrollen •B. Trenings og prestasjonskultur.
Utviklingstrapp Drammen slalåmklubb
Utfordringer løses i fellesskap
Strategiplan for toppidrettsatsing i NBTF
Treningslære fredag Jim-Cato Johnsen 11IDA 2006/2007
BSK 2005 Sammen mot nye mål. Støtteapparat (ansvar) Sportslig leder Erik Paulsrud Trener Hanne Staff/Bjørnar Valstad Sportslig motivator/organisator Erik.
Impulsuka 2013 Kristiansand
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Målsetninger toppidrett FNLF Oktober Bakgrunn Dokumentet beskriver FNLF sine målsetninger for toppidrett Gjelder ut Tingperioden Da vil målsetning.
Langtidsplan Mål Anlegg Kompetanse Kretsting Oslo og Akershus Gymnastikk og Turnkrets 1.
NIVÅSTIGEN Gå gradene 4 Avhengig av utv.nivå, ikke alder
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Oppsummering fra work-shop mellom hovedstyret og styrene i håndball og fotball Verdiene våre Virksomhets- ideen Visjonen vår Lokal- miljøet Idrettslig.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
DEL 2: Praktisk treningsøkt - 2 timer
13-16 år år Økter for unge utøvere Øktene bør inneholde: Organisering/feedback: Oppvarmingsdel (generell og spesiell) Hurtighet/spenst Utholdenhetsdel.
Utviklingtrapp for basistrening
Skap et godt idrettsmiljø. Innhold i modulen Innledning – Hensikt og mål med modulen – Miljø- og personfaktorer For utøverne – Metoder for et utøvermøte.
Skap et godt idrettsmiljø i klubben din - Gjennomføres av trener eller leder For utøvere.
Skap et godt idrettsmiljø i klubben din - Gjennomføres av trener eller leder For styret.
«Fra planer til gode mål og tiltak»
NSSF & OLYMPIATOPPEN T reningsløftet NSSF Jenteprosjekt
TRENER ROLLEN I LSK - ALPIN!
TALENTUTVIKLING UNGE UTØVERE NKF - PROGRAM
HOLDNINGER OG HANDLINGER
SINTEF Raufoss Manufacturing AS
Vågsfjord videregående skole Heggen
FORSLAG TIL VERDIGRUNNLAG IL HOLEVÆRINGEN (utdrag av versjon 3 med innspill fra undergruppene) ÅRSMØTE ILH SVENDSRUD 01 MAR 10.
1 Stavanger Tennisklubb Et av Rogalands største og sterkest voksende idrettslag Sportslig utvikling 2008.
Skap et godt idrettsmiljø i klubben din - Gjennomføres av trener eller leder Innledning.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
For mye, for lite, allsidighet, spesialisering, variasjon, mengde, intensitet! – fysisk trening er individuelt, men ikke så vanskelig! Erlend Slokvik OLT.
TEMA Utviklingstrappa til Norges skiforbund Ny revidert versjon mai kl Hvordan skal vi jobbe med unge skiløpere Av Ole Morten.
Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis.
Oppsartsmøte Byåsen IL. ALLSIDIG TRENING, HVA ER DET? Finnes ingen regler Treningen i seg selv er lite forutsigbar Må være motiverende og utfordrende.
LANDSLAGENE (2013) TURN KVINNER Revider des.2015.
Kroppsøving # Formål # Hovedområder # Vurdering # Mål og tiltak.
Kretssamling Furumo 20.april 2016 Løpsteknikk for o-løpere.
Valg av verdier bilde. Våren 2015 SSK fotball ønsket å bli mer bevisst på hva vi vil og hvordan vi vil ha det. Alle lag ble bedt om å diskutere verdier.
Elverum Håndball Yngres - Visjon ”Ekte idrettsglede i et mestringsorientert læringsmiljø!”
Trenermentorutdanning
Hva skal til for å bli god i tennis
MJØSSKI
Handlingsplan LK – Buskerud Skikrets
Skolebasert kompetanseutvikling
Modul 7.0 Presisjonsidrettenes egenart og mangfold
Mål for work-shopen Målet med kvelden er å utarbeide konkrete tiltak for å gjøre ett til to kommende arrangementer enda bedre enn tidligere. Enda morsommere.
Junior i Fossum IF ? En presentasjon av juniorgruppen i FOSSUM IF
Sportsklubben Njård Antidopingpolicy
Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Skolebasert kompetanseutvikling
Norge skal være den ledende skiskytternasjon i verden
Treningslære på NIAK Emne: Taktikktrening Av: Espen Tønnessen.
Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet
Trenerløypa Trener 1 Alpint
Utskrift av presentasjonen:

Et veivalg til fremgang Utviklingstrappa Et veivalg til fremgang

Bakgrunn I 2000 ble alle idretter tilknyttet Olympiatoppen pålagt å utvikle en modell for sin talentutvikling. Modellen har fått navnet Utviklingstrappa. Orienteringsforbundets utviklingstrapp ble påbegynt av Erlend Slokvik i 1997 og fulgt opp av Egil Johansen. Første utkast ble ferdigstilt av Jan Arild Johnsen i samarbeid med Trine Rannem Halse i 2001/02.

Mål Målet med Orienteringsforbundets utviklingstrapp er å sikre en systematisk utvikling av utøverne fra nybegynnere til elitenivå og derigjennom sikre medaljer i internasjonale mesterskap.

Hvordan

Hvordan En utviklingsmodell som består av seks utviklingstrinn. Modellen er forankret i dokumentasjon og kunnskap fra: Orienteringsforbundet, kretser, klubber Tidligere og nåværende toppløpere, trenere, ledere. Olympiatoppen og NIH.

Delmål Skape en felles forståelse for utvikling av utøver og treningsmiljø. Sikre langsiktige utviklingsprosesser i treningsmiljøene. Synliggjøre nødvendige aktiviteter og treningsmetoder på ulike utviklingstrinn. Synliggjøre nødvendig treningsmengde Skape treningsmiljø preget av: Disiplin, gode holdninger Lagmoral, Innstilling Fellesskap Entusiasme, glede og humør Respekt for lover og regler Skape motivasjon Synliggjøre nødvendige ressursbehov og sikre tilgang til ressurspersoner Bidra til mindre frafall

Utviklingstrappens 6 utviklingstrinn

Utviklingstrappens 6 utviklingstrinn Antatt alder Prioritert utviklingsområde 1 11-13 år Orienteringsteknisk forståelse og skogtilvenning/trygghet/basis utholdenhet 2 13-15 år Kart og terrengforståelse. Utholdenhet og kroppsbeherskelse. 3 15-17 år Lære å trene. Videreutvikle tekniske ferdigheter 4 17-20 år Perfeksjonere teknikk og videreutvikle utholdenheten 5 20-2X år Videreutvikling og spesialisering av ferdighetene 6 2X- år Spesialisering og formtopping mot internasjonale mesterskap

Utviklingstrappens 6 utviklingstrinn Medaljører i internasjonale mesterskap Alle med aktivitetsglede Alle Treningslyst og/eller talent Talent og/eller motiverte utøvere Motiverte utøvere Utøvere med sterk vilje og evne til å prioritere Egenmotivasjon 6 Landslag/Toppløpere i NM (senior) 5 Premierte NM løpere/toppløpere blant juniorer 4 Gode ungdomsløpere/juniorer 3 Ungdomsløpere 2 Nybegynnere 1

Utvikling Utvikling Forandring Utvikling betinger forandring! Utviklingstrappa er en bevisstgjøring av de tiltak som kreves for å oppnå utvikling for utøverne på hvert utviklingstrinn. Utvikling Forandring

Utviklingstrappens oppbygging Hvert trinn inneholder: Mål Grunnforutsetninger Ansvarsforhold Utviklingsområder Fysisk O-teknisk Mentalt/holdninger Konkurranseaktivitet og samlinger Tester for måling av prestasjonsutvikling Alle med aktivitetsglede Alle Treningslyst og/eller talent Talent og/eller motiverte utøvere Motiverte utøvere Utøvere med sterk vilje og evne til å prioritere Egenmotivasjon

1. Mål En beskrivelse av de viktigste ferdighetene som skal opparbeides i perioden.

2. Grunnforutsettinger En beskrivelse av hvilke grunnforutsetninger som bør være til stede for videre utvikling. Antall trenere og leder/veileder Tilgang til kart og terreng Konkurranser Fellestreninger Samlinger Bosted Arbeide/studier Økonomi

3. Ansvar for utvikling Ansvar Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Utøver Lite Litt Mye Svært mye Alt? Trener Foreldre Klubb Krets Landslag

4.1 Utvikling av fysisk kapasitet Utviklingstrappa innholder en beskrivelse av : Treningsforståelse og kunnskapsnivå Arbeidskrav Treningsmengde og belastning Testsystem Orienteringsløp er en ”ikke målbar” idrett og fysiske tester er et redskap for å måle om utvikling finner sted.

4.1 Utvikling av fysisk kapasitet Type test: Trinn i utviklingstrappa Hyppighet Terrengtest i sommerhalvåret (1) Terrengtest er løpetest over en fast distanse. Trinn 1 - 6 2-3 ganger i sommerhalvår 3000 meter test i sommerhalvår (2) . Trinn 3 - 6 1-3 ganger årlig Test av maksimalt oksygenopptak/terskel i lab. Alle typer systematiske laboratorietester er et forbundsansvar. Trinn 4 - 6 2-6 ganger årlig

4.1.1Utvikling av løpeteknikk ”Orienteringsløp arrangeres i alle typer terreng fra tungt uryddig skogsterreng til stier og bygater. Utøveren bør beherske et bredt spekter av løpeteknikker for å kunne opprettholde størst mulig hastighet (gjennomsnittsfart) uavhengig av terreng og underlag”

4.1.1 Utvikling av løpeteknikk Utviklingstrappa peker på hvilke faktorer som utvikler en god løpeteknikk. Kroppsholdning Balanse Bevegelighet Muskelstyrke Dristighet

4.2 Utvikling av O-teknikk ”Opptrening av o-teknikk er en prosess som for nybegynneren starter med læring av kartets språk og dialekter til eliteløperen som uavhengig av terreng kan gjennomføre o-løp som om det var et rent terrengløp med merket løype”

4.2 Utvikling av O-teknikk Utviklingstrappa synliggjør : Nødvendige ferdigheter Grunnforutsetninger for o-teknisk utvikling Tilgang til kart Tilgang til variert terreng Utfordringer Oppfølging og tilbakemelding

4.2 Utvikling av O-teknikk Tilgang til kart Klubbene må sørge for gode og oppdaterte kart. Opplæring av orienteringsferdigheter skjer i hovedsak gjennom praktisk utførelse. God kartforståelse kan bare opparbeides med mye tid i terrenget med kart.

4.2 Utvikling av O-teknikk Tilgang til varierte terreng Oppsøke nye utfordringer i andre områder, kretser, landsdeler og land for å stimulere til utvikling. Utøveren må utfordres i nye og ukjente områder med den hensikt at utøveren lærer seg kartets språk og ”dialekter” Foreta bevisste valg av treningsområder med sikte på utvikling av ønskede ferdigheter

4.2 Utvikling av O-teknikk Tekniske utfordringer Tilpasning av treninger til utøvernes ferdighetsnivå. (mestring) Utfordre med variasjon i øvelser, distanser, terrengområder og målestokk. Holdninger til spesialisering og basistrening. Tidlig o-teknisk spesialisering vil hindre utvikling av optimal o-teknikk?

4.2 Utvikling av O-teknikk Oppfølging og tilbakemelding til utøveren Mestring og kontinuerlig utvikling fører til økt motivasjon og inspirasjon. Grunnlaget for mestring ligger i trygghet på egne ferdigheter. Tryggheten opparbeides med gode tilbakemeldinger på utførelse.

4.3 Holdninger og mental ferdigheter Hvordan lære å ”tenke riktig til riktig tid” Forståelse og utvikling av (idrettsrettede) mentale ferdigheter Fokus på verdier og holdninger Etterleve regler Sportsånd Felleskap Naturen Doping

4.4 Konkurranser Hvor mange konkurranser bør en utøver løpe? Hvilken type konkurranser? Klubb/krets/nasjonalt/internasjonalt Samlinger?

Utviklingstrappa 15-17 år. Et eksempel (side 35)