ABC-REGNSKAP HOS TELENOR NORDIC ABCFORUM 18 SEPTEMBER 2008 JARL FELLINGHAUG ABC modellering anvendt i en kapital intensiv bedrift. Beslutningsunderlag ved å anvende det beste fra flere verdener.

ABC-REGNSKAP HOS TELENOR FIXED BESLUTNINGSUNDERLAG TIL HVA? TELENORS STRUKTURELLE KOSTNADER FULLFORDELT KOST-MODELL AKTIVITETER SLIK VI SER DE HÅNDTERE INFRASTRUKTUR-KOSTNADER FULLFORDELT ER IKKE ALT STØRRE VERKTØYKASSE SÆRKOSTNADER - LRIC KOSTNADERS KAUSALITET MODELL FOR MÅLKOSTNAD FREMTIDEN VIKTIGERE ENN FORTIDEN

BAKGRUNN FOR ABC-REGNSKAP I TELENOR ONP direktiv (Open Network Provisioning) fra EU i 1993 påla Telenor å lage kostnadsregnskap. Hensikt overfor Post & Teletilsynet (PT) er å dokumentere fravær av kryss-subsidiering og av profitt utover normalavkastningen. Måles ved: Resultat delt på sysselsatt kapital pr produktgruppe <= avkastning fastsatt av PT Telenor anvender fullkost som prinsipp i produktregnskapet (siden første ONP 1994). All kostnad fordeles da fullstendig på produkt.

1a. HVA SKAL DET BRUKES TIL? Rapport fra ABC-regnskap må matche de beslutninger tallene skal anvendes for å ta. Ergo behov for detaljer og presisjon/virkelighetsnærhet i beslutnings-underlaget vil variere med situasjonen. Hvilken informasjon er relevant for å fylle bensin? Du hører av sjåføren at bensintanken er mindre enn halvfull Du har installert en digital måler som viser at det er igjen 4.72 liter på tanken Du ser selv bensinmåleren vise ”Empty” Tilleggsinfo: Hvor langt er det til neste stasjon? EMPTY er ikke nøyaktig, men tilstrekkelig

1b. TIL HVILKEN BESLUTNING? Du kan definere for beslutningsunderlaget: - hvilken informasjon er kritisk? - hvilket detaljeringsnivå trenger vi - hva må representeres i svaret? - hvilket tidsaspekt (kort/lang sikt)? ”hvilke produkter tjener vi hvor mye på ?” ”hva er kostnaden for produkt X?” ”hva er gevinsten ved å legge ned produktlinjen?” En ”normal” abc-modell vil kun gi begrensede svar på slike spørsmål. Godt underlag for beslutninger fordrer flere modeller og verktøy.

2a. TELENORS INFRASTRUKTUR TELENOR PREGES AV STORE KAPITALINTENSIVE INSTALLASJONER MED LITEN VARIABILITET Transit-noder Tromsø Fjernsentraler Bodø TS Telefoni-servere Ålesund Trondheim Fastnettet: Bokført verdi 8 milliarder Avskrivning 2 milliarder i 2007 Bergen Gjøvik Drammen Oslo Stavanger Sarpsborg Tønsberg Kristiansand Nesten alle produkter anvender infrastrukturen

2b. TELEFONI-NETTVERK SETT OVENFRA RSX RSX SENTRAL TELEFON NETTVERK SETT I FUGLE- PERSPEKTIV Kobber kabler A RINGER TIL B B MOTTAR SAMTALE FRA A

2c. RUTING TELEFONI HIERARKISK BERGEN OSLO Transportnett FJERN- SENTRAL FJERN- SENTRAL SENTRAL SENTRAL SENTRAL SENTRAL RSX RSX Elementer i Nettverks- modell A B C D

2d. FAST KOSTNAD, MEN LØS INNTEKT Telenors utfordring: Infrastrukturens kostnader er ikke (særlig) kausal med endring i kundenes produktbruk Trafikk: Fast kostnad og bruksdreven inntekt INFRASTRUKTUR SVITSJ FAST BRUK VARIABEL BRUK kobberlinjer: fast kostnad og stabil inntekt nettkost A RINGER TIL B B MOTTAR FRA A

2e. INFRASTRUKTUR KOSTNADSSETTES Bokført kapital Lønns- kostnad Avskrivning Energi- kostnad Kalkulatorisk renter Vedlikehold Teknisk bygg- kostnad Entreprenør- kostnader INFRASTRUKTUR KOSTNADER INFRASTRUKTUR SVITSJ AKSESS NETT AKSESS NETT KOBBERLINJER I NORGE nettkost A RINGER B B MOTTAR FRA A

2f. KOSTNAD PR. ELEMENT I NETTET Boksene er ulike sentraler. Har sum kostnad pr sentraltype Strekene er transportkabler dvs. forbindelse mellom Sentralene. Alle PS Utlands trafikk IN TeS UTL IN noder 7b 8 7c 7b 8 TO1 Tele Operatører FJERNSENTRALER MOBIL POI POI GW GW 7a Oslo ISP 5 5 5 ENDESENTRALER ES ES ES ES 1 1 KONSENTRATORER RSX RSX C2: Innenfor samme fysiske endesentral A: Mellom ulik Endesentraler innenfor samme GateWay-område B: Mellom ulike GateWay områder C1: Innenfor samme fysiske endesentral

3a. FULLFORDELT KOSTBILDE Telenor har siden det første produktregnskap (onp 1994) inkludert i kostnadssiden : Avskrivninger Maskinfølge kost (lisenser/service/vedlikehold Kalkulatorisk rente på bundet kapital Fullkost innebærer for Telenor at all kost i modell fordeles fullstendig (ovenfra og ned) på aktiviteter og så på produkt. Ingen ledig kapasitet gjenstår. Hensikt primært: vise historisk lønnsomhet

3b. KOSTNADSFORDELING ILLUSTRERT LØNN / PERSONAL ØVRIG OPEX AVSKRIV- NING SYSTEM KOST REGNSKAL FORDELES AKTIVITETER INFRA STRUKTUR SYSTEM AKTIVITETER INFRA STRUKTUR SYSTEM AKTIVITETER INFRA STRUKTUR SYSTEM TIL PRODUKT PRODUKT A PRODUKT B PRODUKT C

Produksjonsplattform* 3c. KAUSALITETS-TAG Produkt Produkt-familie Distribusjons kanal Kunde-segment Geografisk-segment NW/Aktivitet/System Kostnader henføres til kostnadsklasse høyest mulig i kausalitetshierarkiet Produksjonsplattform* Avdeling Overhead Konsern Overhead

(Kunde-dimensjonen er fremtidig) 3d. STADIER (FULL) KOST FORDELING Dimensjoner: HOVEDBOK GL ENHET KONTO AKTIVITET ENHET PROSESS PLATTFORM FULLFORDELT PLATTFORM & SYSTEM PRODUKT PRODUKT GEOGRAFI KUNDE PRODUKT KUNDE PRODUKT (Kunde-dimensjonen er fremtidig)

3e. FULLFORDELT HISTORISK ABC-MODELL ALL KOSTNAD ER MED I ABC-MODELL FOR TELENOR FIXED (FASTNETTET) RESSURSER AKTIVITETER PRODUKTER A1. C1. FTE driver KOSTNAD & INNTEKT 72 kost sentere Dir. varekost allokeres til produkter Avskrivninger pr. investerings kategori Grossist & Slutt- kunde produkter produsert internt 430 aktiviteter (ca 300 Nettverk Elementer inkl. systemer) Aktivitets kost & nettverk element allokeres så til produkter C2. Grossist & Slutt- kunde produkter sammensatt A2. AKTIVITETSDRIVERE RESSURSDRIVERE C3. Produkter slik solgt eksternt (213 stk) 1000 kr 1000 kr 1000 kr Trafikk og volum drivere (alle aktiviteter og nettverkselementer i A2 allokeres rett til produkter) Bokført-verdi i separat periode

3f. AKTIVITET PÅ FLERE NIVÅ A1. steg1 A2. steg2 Kr. 200 8 pers. Aktivitet 1 Selge produkt Aktivitet 1 Selge produkt Kr. 200 Kr. 100 4 pers. Aktivitet 2 drifte maskin Kr. 300 Avskrivning Maskin A Maskin A Alle kostnader Kr. 400 Aktiviteter som drifter maskineri overveltes på maskin, og derfra på de produkter som maskinen produserer

3g. PRODUKTLØNNSOMHET I 3 STADIER C1. FABRIKKSPORTEN Alle produkter og innsatsfaktorer slik de er produsert internt, før sammensetning til ferdigprodukt C2. FERDIGSTILLING (ASSEMBLY) Grossist & Sluttkunde produkter sammensatt (færre enn antall i C1) C3. DISTRIBUERT PÅ VAREHUS Produkter solgt eksternt til: Bedriftskunder Privatkunder Operatører Wholesale/Grossist)

4a. AKTIVITET Maskiner erstatter folk. Aktivitet har mange ulike kostnadskilder: personal maskinkost, strøm etc eiendomskost Ulik kausalitet mellom kostnadsart og produktvolum kan skape ledig kapasitet i de forskjellige deler av verdikjeden Kostnadsmodell bør omfatte: alle kostnader forårsaket av aktivitet (inkl. getting-start kost) Beskrivelse av virksomheten realistisk kostnadsadferd ved endring i produksjon

4b. AKTIVITETER BØR GRUPPERES Aktivitetene kan grupperes etter: Type hovedfunksjon Produksjon Mellomvare Support Prosess (Telenor har prosesskart) Geografi – topografi bykjerne forstad/tettsted utkantstrøk grisgrendt Kundesegment (bedriftens inndeling)

4c. AKTIVITET KAN VÆRE…. service bestemte kostnader (haste leveranser) Aktivitetsnivå (# FTE) påvirkes av mer enn volum tilgjengelighet (hvor/når/hvordan/for hvem) service bestemte kostnader (haste leveranser) servicenivå (oppetid for nettverk) geografisk dekning – topografi beredskap / feilrettingsnivå – mengde uvær Aktivitet er: alt som gjøres i bedriften (hvilken avgrensning?) ikke alltid målbar som FTE (men må gjøres) også støtte til normal drift (admin./regnskap) Apollo 15; hva kostet aktiviteten ”kjøre på månen” pr time?

5a. FORDELE INFRASTRUKTUR Infrastrukturen utgjør Telenors produksjonsmidler representert økonomisk ved: avskrivninger bokførte verdier investeringer areal /strøm /vedlikehold /følgekostnader etc Infrastruktur (lump) deles opp i elementer etter: volum gjenkjøpsverdi (current cost i Telenor) subjektiv vurdering Element her er maskineri som igjen fordeles på de produserte produkter (og ev. ledig kapasitet)

Plattform avskrivning splittes etter current cost 5b. FORDELE INFRASTRUKTUR Oppgave: fordele infrastruktur på elementer etter gjenkjøpsverdi / current cost (forkortet CC). Dagens kjøpskostnad (CC) utgjør fordelingsnøkkel. Eks. (bedrift har 4 type A plattformer og 10 type B) # enhetspris Type-A 4 * 150 = 600 current cost A 60% av CC Type-B 10 * 40 = 400 current cost B 40% av CC 1000 total CC for hele infrastruktur Avskrivning 60% PRODUKSJONS PLATTFORM Kr. 5.000.000 PLATF A 5,0 * 60% = 3,0 mill kr 40% PLATF B 5,0 * 40% = 2,0 mill kr Plattform avskrivning splittes etter current cost

5c. FORDELE INFRASTRUKTUR Historisk infrastruktur avskrivninger kan fordeles på nettverkselementer ved Current Cost. Man kan anvende 2 ulike prinsipper: Basert på infrastrukturen slik den er realisert historisk (Scorced Node) ville vært realisert i dag (Scorced Earth) Scorced Earth uttrykker den struktur en ny konkurrent vil bygge ut idag, normalt mer kostnadseffektiv enn eksisterende strukturer. Scorced Node innebærer samme hovedstruktur som før.

5d. AVSKRIVNING OG PRISSETTING Kjøpe ny bokført verdi 60 pris basert på avskrivning pris basert på kostnad 40 20 20 20 20 20 20 År 1 2 3 4 5 6 Årlig avskrivning

6a. ”MEN HVA KOSTER EN …..??” ”1. Hvilke priser skal vi sette på samtrafikk?” ”2. Hva er lønnsomheten på produktportefølje X” ”3. Hva blir produksjonskost for 1 tellerskritt neste år” ”4. Hva koster flytting av en abonnent?” Fullfordelt kostnadsmodell viser de historiske kostnader, ikke fremtiden. Fullfordelt omfatter også de kostnader som ikke varierer (særlig) med produktet. Vi trenger flere måter å se virkeligheten på for å besvare mange nye spørsmål

6b. HVORFOR VI TRENGER FLERE VERKTØY Fullkostregnskap omfatter infrastruktur og systemkostnader, dvs. hele kostnadsspekteret Fullfordelte kostnader kan gi en illusjon om hva produktet egentlig koster bedriften. Vi må kjenne hele kostnadssiden og kostnadenes kausalitet (årsakssammenheng) For det vi gjør For de produkt/tjenester vi produserer/selger Vi trenger da å vite særkostnadenes adferd.

6c. VERKTØYKASSE MED VERKTØY En enkelt kostnadsmodell (et enkelt ABC-regnskap) besvarer ikke alle spørsmål (men flere modeller hjelper) Telenor har anvendt flere modeller: Fullfordeling (hel og delvis allokering ) Særkostnad (Long Run Incremental Cost)

LOOK WHAT I GOT! EN AKADEMIKER KAN ANVENDE ENDA FLERE MODELLER…..

Lim inn ditt bilde MENS DE FLESTE ABC MODELL BYGGERE STARTER MED…..

7a. VERKTØYKASSE MED FLERE VERKTØY A. Flere tidsaspekter: Historisk kostnad (foregående år) Inneværende periode (prognose dette år) Scenarioer / budsjettutkast (fremtidig) Livsløp (for produkt / plattform) B. Flere fokusnivåer: Komplett og detaljert totalmodell Makromodell (forenklet helhetsmodell) Delmodell (utvalg som er videre detaljert) C. Flere modelleringsmetoder: Fullfordelt top-down modell Incrementell Bottom-Up modell

Hel / delvis A. TID B. FOKUS C. TYPE 7b. VERKTØYKASSE MED FLERE ROM Varianter Hel / delvis Fortid Nåtid Fremtid FULL FORDELT TOP DOWN Produkt- regnskap til Post& Teletilsyn Prognose Prissetting Marginskvis Scenarioer For investering A. TID Optimal operator assessment Prissetting Operatør- aksess Prisgulv og Bortfallskost Portefølje styring BOTTOM UP B. FOKUS Inne- værende år Fjoråret Neste år / 3 – 5 år C. TYPE

8a. BOTTOM UP - SÆRKOSTNADER Særkostnad (inkrementell) anvender vi ved : Prissetting (som prisgulv for operatøraksess) Marginskvis-beregninger (grossist vs sluttbruker produktpriser) Estimering av opex ved nettverksendringer Særkostnad (LRIC=long run incremental cost) prosjektserie 1994 – 2001 i Telenor (BSV) LONG-RUN SHORT-RUN prisgulv Extra kost INCREMENT (øke) Bortfallskost Innelåst kost DECREMENT (minke)

8b. INNELÅSTE KOSTNADER Det er viktig å ta hensyn til de såkalte innelåste kostnader ved beslutninger. Innelåst kostnad innebærer en (stor) treghet i kostnaden ved endringer, dvs. kostnaden fortsetter å påløpe selv om årsaken til kostnaden opphører. Varierende kostnadstreghet: a. Sunk kost: Grøft/ fjellanlegg/IT-system b. Langtidsbundet: Kontrakter c. Bundet kortere tid: Ansatte d. Bundet i liten tid: Salg av aktiva

8c. FULLFORDELT (FDC) < > SÆRKOST (LRIC) Kostnadsmetoder max ONP-rapportering, (max) og historisk lønnsomhet FDC LRIC + ABC: *ONP-rapport (min+markup) *Lønnsomhet fremover (min) MARKUP kostnadsnivå ABC LRIC lønnsomhet fremover, lansering/sanering av produkter, og pris gulv min FDC: avstembart mot finansregnskap LRIC: gjenanskaffelsesverdi/ ikke avstembar mot historien

20 40 45 50 28 33 43 43 -8 7 2 7 9a. Fullfordelt kostnad på produkt 8 B C D INNTEKT 20 40 45 50 SUM ALL KOST 28 33 43 43 8 RESULTAT -8 7 2 7 KOSTNADENE ER FULLFORDELT PÅ PRODUKTENE, HVA BESLUTTER DU ?

9b. Kostnad fordi… PRODUKT A B C D INNTEKT 20 40 45 50 SUM ALL KOST 28 33 43 43 Spørr: hva består kostnadssiden av, og hvordan oppfører den seg? Hva gjør at kostnad opptrer og fortsetter å opptre? Hva driver kostnadene; volum struktur overhead

9c. Hva påvirker kostnadene hvordan? BILDET BAK PRODUKT A B C D INNTEKT 20 40 45 50 Kausal med produkt alene VOLUM KOST 8 12 15 18 FAST KOST 10 10 15 12 PRODUKT BIDRAG 2 18 15 20 Kausal med Produkt-grp /plattform FELLES KOST 15 20 GRUPPE-BIDRAG 5 15 Overhead kost kausal med å være i drift OVERHEAD 12 RESULTAT 8 Illustrasjon fra Dr. Richard Emmerson IKKE ALLE KOSTNADER FORÅRSAKES AV PRODUKT ALENE

9d. Fullfordelt kostnad på produkt B C D INNTEKT 20 40 45 50 VOLUM KOST 8 12 15 18 Kausal med produkt alene FAST KOST 10 10 15 12 PRODUKT BIDRAG 2 18 15 20 Plattform fordeles på de produkt som forbruker ressursen FELLES KOST 7 8 10 10 GRUPPE-BIDRAG -5 10 5 10 Overhead fordelt OVERHEAD 3 3 3 3 Resultat splittet på alle produkter RESULTAT -8 7 2 7 KOSTNADENE FULLFORDELT KAN IKKE GJØRE BESLUTNINGER PÅ DETTE

9e. Hvor er de påvirkbare kostnader? PRODUKT A B C D Dropper A INNTEKT 40 45 50 VOLUM KOST 12 15 18 Kausal med produkt alene FAST KOST 10 15 12 PRODUKT BIDRAG 18 15 20 Plattform kost fullfordeles på gjenværende produkt som bruker ressursen FELLES KOST 15 10 10 GRUPPE-BIDRAG 3 5 10 Overhead kost fordeles på 3 gjenværende produkter OVERHEAD 4 4 4 RESULTAT -1 1 6 PRODUKT A TERMINERT RESULTAT REDUSERES TIL 6

9f. Hvor er de påvirkbare kostnader? PRODUKT A B C D Drop A&B INNTEKT 45 50 VOLUM KOST 15 18 Kausal med produkt alene FAST KOST (treg) 15 12 PRODUKT BIDRAG 15 20 FELLES KOST (treg) 10 10 GRUPPE-BIDRAG 5 10 Overhead kost fordeles på 2 gjenværende produkter OVERHEAD 6 6 RESULTAT -1 4 PRODUKT A og B TERMINERT RESULTAT REDUSERES TIL 3

9g. Kostnads Kausalitet PRODUKT A B C D nytt INNTEKT 20 40 30 ? VOLUM KOST 15 10 15 20 FAST KOST 10 10 15 15 PRODUKT BIDRAG -5 20 ? FELLES KOST 10 3 GRUPPE-BIDRAG 5 -3 OVERHEAD 2 RESULTAT Illustrasjon fra Dr. Richard Emmerson A: Terminere B: Profitabelt C: Minimum pris D: Sette pris>35

Resource Resource Actual planned Activities Activities Actual planned 10a.FREMTIDSMODELL: TOP-DOWN - BOTTOM-UP Fullfordelt kostnad på produktnivå = kostnadsbase for enhetskostnader anvendt i bottom-up fremtidig modell Resource Actual Resource planned Top down fullfordeling Bottom Up modellering Activities Actual Activities planned Komplisert modell Enklere modell Bottom-up modell viser fremtidig / alternativt scenario Products Actual Products planned Må kjenne Kapasitets- utnyttelse Fullfordelt enhetskost utgjør byggekloss

Bottom-up modell viser alternativt scenario og minimumskost 10b. FREMTID SAMTIDIG MED FORTID Bottom-up modell viser alternativt scenario og minimumskost Resource planned RESSURS Actual Activities planned AKTIVITET Actual Products planned PRODUKT Actual Top down fullfordeling Bottom Up modellering (lys blå)

11a.KOSTNADSKLASSIFISERING (POSTEN) Variabel – påvirkbar kost innen 1-12 mnd Fast- kost kan styres i h.h. til strategi plan 1-3 år 2.Langsiktig produksjonskost Bortfall utover 12mnd 4.Overhead Bedriftskostnad (ikke bortfall ved Produkt- beslutning) Viktig å ha nyansert bilde av kostnadene Fast kost Veldig fast 1.Kortsiktig Produktkostnader (bortfall innen 12mnd) 3.Produktgruppe Bedriftskostnad (ikke bortfall ved Prod.beslutning) Eks: marketing Volumvariabel produksjonskost 2.Strategi/struktur 3. Beslutningsstyrt variabilitet 4. IKT stab/leder Variabel med volum og beslutninger Direkte kost indirekte kost Direkte på produksjon Produksjonsrelatert Enheten produserer Kortsiktig Produktkost styrbart innen 12 mnd ramme

Modell bør viser dine veivalg for fremtiden 11b. FREMTIDEN VIKTIGERE ENN FORTIDEN GRØNN LINJE = FREMTID UTEN ENDRINGER GUL LINJE = FREMTID VED ENDRING STYRE RIKTIG FREMOVER Modell bør viser dine veivalg for fremtiden