Grunnfondsbevis som investeringsobjekt Jon Gunnar Pedersen Bransjeseminar om grunnfondsbevis 3. september 2003 IMMOBILIARE AS

Agenda  Kjennetegn ved grunnfondsbevis som investeringsinstrument  Utviklingstrekk og egenskaper ved grunnfondsbevisene som investeringsobjekt  Valg av grunnfondsbevis for investeringer  Systemendringer og fremtidsmuligheter

Kjennetegn ved grunnfondsbevisene

 Historisk lønnsomme investeringer  Høy direkte avkastning  Begrenset likviditet  Begrenset investorinnflytelse  Kontinuerlig utvanning av eierskapet  Andre risikoparametre enn obligasjoner og aksjer  Markedet todeles

Historisk lønnsomme investeringer

Verdivekst og direkteavkastning

Alle grunnfondsbevis er slett ikke like sikre investeringer (kurser )

Indeksen påvirkes sterkt av at Gjensidige NOR historisk veier tungt (kurser )

De beste grunnfondsbevisene har utviklet seg på linje med bankaksjer (kurser )

Renten alene styrer ikke kursutviklingen (kurser , invers av effektiv rente S468)

Utviklingstrekk og egenskaper som investeringsobjekt

En todeling av markedet  Høy likviditet bare for noen beviser  Effektiv prising endret etter at RISK- reglene ble endret  Ulikt nivå på utjevningsfondet  Et modent investeringsmarked

Endringer i utjevningsfondet ved årsoppgjøret 2002

Grunnfondsbeviseiernes investerte kapital 1997

Grunnfondsbeviseiernes investerte kapital 2002

De positive sidene  Mange av rentepapirets kjennetegn – God nyere investerings- historie – Høy direkteavkastning – Stabilt utbytte •Endog til ofte voksende •Sikres av bufferkapital – Historisk trygg hovedstol – Populært blant mindre, sikkerhetssøkende investorer – Alternativ til lavt forrentede bankkonti  Mulig oppside i konvertering – og i spekulasjon om det UTDRAG FRA PRISLISTEN, SR-BANK

De negative sidene  Mange av rentepapirets kjennetegn  Beskjeden likviditet  Marginalkapital like utsatt som i aksjeselskap  Begrenset nytte av utjevningsfondet  Kontinuerlig utvanning  Begrenset innflytelse i styrende organer  Uavklart skattesituasjon, kfr. krav om utbytteskatt

Utvanningseffekten: Grunnfondsbeviseiernes kapital som pst. av egenkapitalen,

Valg av grunnfondsbevis for investeringer

Pris/Bok 2002

Direkteavkastning 2002

Egenkapitalavkastning 2001

Pris/Bok vs. Direkteavkastning **

Pris/Bok vs. Totalavkastning ****

Pris/Bok vs. Pris/Inntjening -

Pris/Bok vs. Grunnfondsbevisbrøken ***

Pris/Bok vs. Størrelsen -

Pris/Bok vs. Egenkapitalavkastning (01) ***

Prioritering av de gode papirene 1.Sikkerhet for utbyttet 2.Industriell verdiskaping 3.Grunnfondsbeviseierskap hos ledelsen 4.Minimal utvanningseffekt

Effekten av utbyttetap Avkastning av en investering på 100 kroner, og et i utgangspunktet fast utbytte på 8 kroner Uendret utbyttestrøm i evighet 8,00 %100,00 Intet utbytte i år 37,52 %93,65 Halvt utbytte i år 3 og år 47,53 %93,88 Intet utbytte i år 3, dobbelt utbytte i år 4 7,96 %99,53 Intet utbytte i år 3, halvt utbytte i år 4 7,31 %90,71

Rentenetto 1H03 (i pst. av GFK)

Resultat etter tap og tap 1H03 (i pst. av GFK)

Cost/Income 1H03

Effekten av RISK: IRR

Systemendringer og fremtidsmuligheter

1.Omdanning 2.Skattevesenet 3.Hva kan gjøres med utvanningseffekten? 4.Grunnfondsbevisgrunnfondsbeviset

Omdanning  Omdanning representerer en mulighet for å realisere ytterligere verdier – Spredt aksjonærinnflytelse – Umiddelbart oppkjøpspress  Det ligger potensial i selve spekulasjonen om omdanning  Kunnskap om potensiell omdanning fordrer nær kontakt med styre og ledelse i banken

Skattevesenet  Grunnfondsbevisene har hatt historisk høy goodwill i Stortinget, om enn ikke i Finansdepartementet  Innføring av utbytteskatt kan muligens mildnes for denne type investeringer  Øvrig skattelemping (i forhold til aksjer) er mindre trolig

Utvanningseffekten  Utvanningen forårsakes av at Sparebankens fond får "nyemittert grunnfondsbeviskapital" til pari kurs hvert år  Effekten kan mildnes av hyppige emisjoner med betydelig verdi tillagt tegningsrettene  Et annet alternativ er at det opprettes en stiftelse som tildeles midler som normalt ville gått til Sparebankens fond – og at denne betaler markedskurs for nyemitterte grunnfondsbevis

Grunnfondsbevisgrunnfondsbeviset  Lovverket hindrer i dag investeringsfond i å investere bare i et knippe av grunnfondsbevis  Dersom Sparebankene kan påvise problemer med å hente inn kapital på rimelige vilkår, kan man ha håp om regelverksendringer  Sparebanksamarbeid i seg selv kan være en begrunnelse for slik kapitalinnhenting  Ordinære aksjeselskap med spredt eierskap har fri rett til investering i grunnfondsbevis