Bruk av høydebasseng i vannforsyningen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet ? Morten Nicholls.
Advertisements

4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Systematisk HMS arbeid
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Hva kan brannvesenet bidra med - før, under og etter en brann?
Krav til dokumentasjon i kap
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
VELKOMMEN TIL LILLE-ERTE VBA
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
BEREDSKAP NØDVANNFORSYNING
Folkemøte Laksevåg bydel 5. oktober 2010
Drikkevannsseminar – Finnsnes
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Mal: Risikoanalyse med veiledning
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Oslo kommune Sykehjemsetaten RISIKOVURDERING ’Risiko’ - fra italiensk: betyr ’fare’ Risikoanalyse Risikokartlegging Risikovurdering «ROS» (Risikostyring.
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Konstruksjoners sikkerhet
”Det kan ikke skje meg noe………eller?”
Alle ansatte må involveres Hvordan tilrettelegge HMS-arbeidet i mindre energibedrifter? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar 2011 Eirik.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Risikostyringsprosessen
KOSTNADSPROGNOSER: Signalene fra diskusjonen av de 7 gruppeoppgaver den 25. mars, pluss andre vedtatte og antatte ambisjoner, er lagt til grunn: Vannledningsnettet.
GVD – Kartlegging av Nødvann og Øvrig Beredskap for vannforsyningen April 2012 ? ? ? Vannverk og ”Reservevannverk”:
Hvordan forholder vi oss til stille avvik?
TILSYN.
Litt om håndtering av risiko
(Ansatt i annen avdeling)
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
CAKE session no. 4 Stille avvik. Siden sist … Forrige CAKE session handlet om læring og buddysystem Buddygruppen arbeider nå med å gå gjennom innspillene.
Ledningsprioritering Kommuner som inngår i ledningsprioritering analyse  Drammen  Øvre Eiker  Lier  Røyken  Hurum  Svelvik  Sande  Ledninger.
Cake Q3 Storulykke 1.
Generell brannforebygging Erik Markhus og Ragnhild Ø. Mortensen
Opplæring: Pålogging Prosedyre for logge på og av, låse og åpne PC’er DatoVersjonForfatterGodkjent avEndringer utført André S. MathiesenTore.
1 Alarmer til demente personer Pilotprosjekt Nasjonalt program for leverandørutvikling Dialogkonferanse 11 jan 2011 Bergen Spes rådgiver Per Waardal USHT.
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
IK Bygg, et verktøy for kommunene
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Arbeidsmiljøet for ansatte
ROS-analyse.
FOKUS PÅ VANNVERKS BEREDSKAPSPLANER - MATTILSYNETS SJEKKLISTE Birger Willumsen Distriktskontoret for Salten.
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
1 Fagsamling for vann- og avløpssektoren Høgskolen i Narvik Hvilket ansvar har kommunene for å levere slokke – og sprinklervann? Einar Melheim,
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Kommunal beredskapsplikt
VELKOMMEN TIL LILLE-ERTE VBA
Thor Steffensen, Direktoratet for e-helse
ROS-analyse.
Status pr. Januar 2013 Kommunalteknisk sektor Tom A. Johansen
Helse miljø og sikkerhet
Samfunnssikkerhet og ROS!
Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen
Hensynssoner rundt Borregaard
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Einar Melheim, eget firma
Magne Roaldseth Molde Vann og Avløp KF
Oslo Havn Risikokartlegging Ytre Miljø
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av høydebasseng i vannforsyningen Britt Mathisen 20.10.05

Bassengfunksjon Ut fra plassering i vannforsyningssystemet, kan et basseng ha ulike funksjoner: Gjennomstrømningsbasseng Sidebasseng Motbasseng Tyngdepunktsbasseng I tillegg beskrives bassenget ut fra geografiske forhold som: Høydebasseng Vanntårn Lavreservoar

Regelverk Eksempler på regelverk som dekker enten planlegging, bygging og drift av drikkevannsbasseng: Matloven Kommunehelsetjenesteloven Helse- og sosialberedskapsloven Drikkevannsforskrifta Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjpnsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Plan- og bygningsloven Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Lov om offentlige anskaffelser NS-EN 1508 – Krav til systemer og komponenter for vannlagring

Hovedfunksjon Hensikten er å lagre nødvendig vannmengde med riktig plassert topp vannspeil for å : Utjevne variasjoner i forbruk (utjevningsvolum). Dette gir besparelser mhp dimensjonering av vannbehandlingsanlegg, ledninger og pumpestasjoner Bidra til stabilt trykk til abonnentene Reserve ved avbrudd/feil ved vannbehandlingsanlegg/kilde Brannreserve (boligbebyggelse 20 l/s, annen bebyggelse 50 l/s) Statistikk viser at det i 70% av brannene er tilstrekkelig med 3000 l vannmengde 87% av brannene er tilstrekkelig med 10 l/s vannintensitet Døgnutjevning er vanligst, noe som betyr at systemet for øvrig kan dimensjoneres etter døgnforbruk jevnt fordelt. Med sikker strømforsyning og reservepumper, kan utjevningsvolumet reduseres.

Volum Bassengvolum bestemmes bl.a. av funksjonen. Mtot = Mu + Ms + Mb Mtot = bassengets totalt utnyttbare volum Mu = utjevningsvolum Ms = sikkerhetsreserve Mb = brannvannsreserve Ved overslagsberegning settes ofte Mu til 20-35 % av Q d max (jo mindre anlegg, jo større %-andel)

Utjevningsvolum A1 Mu er lik areal A1 (skravert).

ROS-analyser Behovet for beredskapsvann (reserve, krise, brann), bør inngå som en del av vannverkets ROS-analyse: Sårbarhet uttrykker et systems evne til å både fungere og å oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene (alvorligheten) av uønskede hendelser: RISIKO = SANNSYNLIGHET x KONSEKVENS For å kunne foreta en skjematisk beregning av risiko, er hver hendelse som kan inntreffe kategorisert mht. sannsynlighet for at den skjer og konsekvenser av dette.

ROS-skjema

Utførelse Anbefales utført med 2 kammer (konsentrisk eller brilleform) med tilhørende utstyr, rørarrangement, ventilasjon, avfuktning, strøm, evt. nødstrøm og styring- og overvåkingssystem. Store basseng utføres vanligvis runde, mens mindre basseng (<500 m3 ) kan være rektangulære (reduserte armeringskostnader). Material kan være betong, plast, stål og sprengt i fjell. Prefabrikerte løsninger finnes både i betong, plast og stål. Mindre basseng velges ofte utført prefabrikert av prismessige hensyn.

Utførelse, forts Ut over det som er nevnt tidligere, kan følgende kritiske fellesnevnere nevnes: Bassengvolum må vurderes jfr. sårbarhet til abonnenter (eks. sprinkleranlegg) Plasstøpt bunnplate (min. 300 mm) med forsterkning til vegger og søyler Plassering av bunnledninger før forskaling. God drenering (ellers må bassenget dim. for utvendig vanntrykk v/ tomt basseng) Flatt eller konkav tak (ikke konveks). Isolering av tak og vegger for å hindre frostsprenging og kondensering/oppvarming. Sikret adkomst. Det anbefales å legge luke til basseng innomhus for å lette tilgang (drift) og øke sikkerheten (hærverk). Tetthetsprøving før overtagelse. Rør og rørdeler anbefales lagt i rustfritt eller syrefast stål. Plassering av innløpsledning (er det behov for å levere vann tilbake til vba?) Reguleringsventil på innløp (gravitasjonsbasseng) Tappeledning skal dimensjoneres for Qmax time samt brannvann Rørbruddsventil må ikke lukke ved branntapping Tilstrekkelig dimensjon på overløpsledning og tømmeledning

Innvendig overflate Betydningen av å ha helt glatt innvendig overflate relateres førts og fremst til drift (regngjøring). Ved å konstruere bassenget riktig slik at man i stor grad hindrer slamdannelse (god sirkulasjon), og i tillegg har en god støp avtar renholdsbehovet betydelig. Ønskes en helt glatt overflate er følgende alternativer mest anvendt: Glatt forskaling med krav til minst mulig porer Overflatebehandling vha: dreneringsduk epoksybelegg (males på) plater i PE I tillegg til dette kan også hele bassenget utføres i GUP

Bassengtyper Plasstøpt Prefab. betong Prefab. GUP + - Fleksibel mhp plassering og utforming Kostbart ved mindre basseng. Kostnadseff., spes. v/ mindre basseng Tilfeller med svakheter i skjøt og forsegling Kostnadseff., spes. på rene GUP-asseng Mindre fleksibel mhp utforming og plassering Fleksibel mhp adkomst Lekkasje-utsatt Kort byggetid Begrensning i påførte laster, og temperatur. Fleksibel mhp last Lang byggetid God erfarings-utveksling Begrensning i påførte laster Skades lettere v/ hærverk Kjent teknologi Liten erfarings-utveksling Krever egne montører Lite problem m/ lekkasjer og glatte innvendige flater

Utforming Viktige komponenter: innløp utløp tømmeledning sikret overløp uten ventil sikret ventilasjon Husk kontroll av tilkobling og dimensjon av overløpsledning, jfr. oppstuvning, tilbakeslag og oversvømmelse rørbruddsventil omløpsventil tilbakeslagsventil lufteventil trykktransmitter mengdemåler

Vannkvalitet Vannkvaliteten skal ikke forringes i bassenget, noe som må ivaretas ifm prosjektering, bygging og drift. Viktige faktorer som påvirker dette er: Materialvalg (mhp korrosjon, innlekking av overflatevann, mm) Glatte og porefrie flater innvendig Oppholdstid Forhindre forurensning (eks. gjennom ventilasjonssystem og evt. overløpsledning) Vannkvaliteten skal til enhver tid kunne undersøkes!

Oppholdstid Bassenget må konstrueres slik at en unngår soner hvor vann kan stagnere (bli ”gammelt”). Dette kan redusere vannkvaliteten, spesielt mhp tilvekst av mikroorganismer, slamdannelse og temperaturendring. Faktorer som påvirker dette er : Utforming/plassering av innløpsrør (vinkling 45 x 45 grd) Vannhastighet inn i bassenget (uu= 6,4 x Di x u0/l) Vanntemperatur/temperatursjiktninger (NB!) Praktisk utforming av basseng God innblanding oppnås enklest med en jetstråle på inngående forsyningsledning. (u0= utløpshastigheten og l = avstand fra enden på innløpsledning)

Sikring mot hærverk og sabotasje Bassenget må sikres så godt som mulig mot tilfeldig hærverk, og det skal treffes tiltak for å kunne hindre, oppdage og forsinke inntrengere: Ventilkammer utføres i solide materialer Sikkerhetsdører Unngå bruk av vinduer Unngå adkomst til ventilkammer direkte fra tak Unngå direkte luftekanaler til vannkammer Innbruddsalarm

Kostnader små basseng Kilde: Norvar-rapport 137

Kostnader større basseng Kilde: Norvar-rapport 137

Kostnader Forhold som gir variasjon i investerings-kostnadene: Grunnforhold Geografisk plassering Valg av materialkvalitet Valg av standard løsninger Konkurransesituasjonen i entreprenørmarkedet

Takk for oppmerksomheten!