Livsstilskolen for hele familien Små skritt -store forandringer Anne Brit Ackers og Jane Valaker Høgalmen som begge er helsesøstre som har vært med fra da Livsstilskolen begynte som et prosjekt våren 2010. Fra 1/1-14 en del av Frisklivssentralen i Stavanger kommune. Fra 2010 har vi møtt 80 familier som har ønsket hjelp til å gjøre Livsstilsendringer fordi barnet deres strever med overvekt. Anne Brit Ackers og Jane Valaker Høgalmen Frisklivssentralen i Stavanger kommune

Teoretisk bakgrunn Videreutdanningen: Overvektsproblematikk hos barn og unge. Videreutdanningen : Motiverende Intervju Nasjonale faglige retningslinjer: Forebygging ,utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Anne Brit: Litt om den teoretiske bakgrunnen vår: Vi var så heldige at vi fikk gå på to videreutdanninger :først Overvektsproblematikk hos barn og unge og deretter Motiverende intervju. Livsstilskolen var spesielt i oppstarten sterkt inspirert av Familieviktskolan ved Paulina Nowika og C E Flodmark. Livsstilskolen er stadig i utvikling –vi ønsker å være en kunnskapsbasert praksis. Mor: «I starten var jeg skeptisk ,redd for at det skulle ha negativ effekt på selvbildet å ta opp at vi skal gå på kurs fordi du er stor». Datter: «Dette vil jeg være med på».

«Vi går sammen, noe å måle opp mot». Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert Erfaringsbasert kunnskap Brukernes kunnskap Brukermedvirkning Anne Brit: Dette er det vi tilstreber: Det kreves en bred forståelse om vi skal være gode hjelpere. Skal tiltakene være gode må kunnskapen bygge på det beste bevis vi har innenfor disse tre feltene. «Vi går sammen, noe å måle opp mot».

Målgruppe Barn i aldersgruppen 6-10 år og 10-12 år. Familier med barn som sliter med overvekt og fedme. Familiene må kunne kommunisere på norsk uten større vanskeligheter. Barna må ikke behøve særskilt tilrettelegging i fysisk aktivitet. «Vi foreldre trenger oppbakking, ikke stå alene, få trygghet på at det vi gjør er rett». Anne Brit: Henvisningene kommer fra helsesøster, fastlege og sykehus. Noen tar kontakt selv.

Mål for Livsstilskolen Oppnå varig livsstilendring, etablere sunne levevaner og stabilisere vekten Forebygge overvekt/fedme i ungdomsårene og i voksen alder. Gi familien en forståelse av sammenhengen mellom livsstil, kosthold, fysisk aktivitet og helse. At barna skal oppleve mestring og glede i forhold til fysisk aktivitet. «Utfordrende, men noe måtte gjøres». Anne Brit: Våre mål som vi ønsker å strekke oss mot.

Tverrfaglighet Helsesøster Fysioterapeut Ernæringsfysiolog Psykolog Fastlege Helsestasjonens familiesenter «Alle vet hva, men vanskelig å ta tak i alene, blir mer press større fokus». Jane: Fedme og overvekt har komplekse årsaksamanhenger , og dersom vi skal lykkast med å hjelpe familien med endringsarbeidet er det nødvendig å arbeide tverrfagleg . å den måten auker vi også kvarandre sin kompetanse Vi trur også at familien får større tillit til behandlingsopplegget når fleire yrkesgruppe er involverte. I følge forskning utgjer Tillit til behandlingsopplegget for 15 % av behandlingseffekten.

Intervensjon Oppstartsamtale Fire ½ dags gruppetreff i løpet av 1 ½ år. Trenings/aktivitetsgrupper på ettermiddagstid Tilbud om individuelle samtaler mellom hver gruppesamling. Videreføring/avslutningssamtale Eventuelt ansvarsgruppe Evaluering Jane Oppstartsamtalen er første møtet med familien. Vi presentere opplegget og ordner det reint formelle, Vi Avklarer forventninger frå begge parter. Ønsker familien og delta på dette? Vil familien fungere i dette opplegget? Vi henviser vidare dersom det viser seg at dei treng hjelp frå andre instanser også. Vi legg stor vekt på å skape ein god allianse og samarbeid med heile familien. Familien har ekspertise, ressurser og motivasjon som må aktiverast for at endring skal skje. *Eit av verktøya vi bruker i oppstartsamtalen , er menyagenda, dette får familien tilsendt rett førut for samtalen, og den har mange formål: Når problemet er samansett slik som med overvekt og fedme , er det vanskeleg å få overblikk. Menyen gjev visuell oversikt og informasjon over dei faktorer som kan ha innverknad på vekta, Der er også tome bobler til familien sine forslag. Familien Får anledning til å tenkje , sette opp mot kvarandre og begrunne dei ulike alternativa og prioritere. Kva er viktigast akkurat no, ? Kva trur vi at vi kan klare? Blir dermed tilpassa til familien sine ressurser og livssituasjon Familien får lov til å legge dei andre temaene til sides, innsatsområdet blir avgrensa, det blir dermed større sjangse for å lykkast fordi familien opplever det som overkomeleg. Vi sparer verdifull tid fordi vi kjem raskare til kjernen. Familien har ofte allereide starta endringsprosessen Dei opplever at dei har styring og kontroll Og vi forebygger dermed motstand. Når familien set med menyen ,er dei som regel ein tur innom alle temaene, og vi får dermed veldig mykje informasjon uten å stille spørsmål. Vi har 4 gruppetreff i løpet av 1 og ½ år. Endring tek tid , familien skal få tid til å prøve og feile og kjenne at det er dei som set i førersetet. Ingen tidspunkt passer 100% for småbarnsforeldre. Vi valgte å ha det frå 12:30 til 16:30 , og vi har bra erfaring med dette tidpunktet . . Trening:10 ganger med Smakebiter på kjekke aktiviteter som riding ,innebandy, sømjing, skøyte, dans, jogge, uteleik, stasjonstrening, foreldrene skal vere med og deltek etter beste evne. barna opplever støtte ,glede og mestring, Foreldrene melder tilbake at barna gleder seg til aktivitetane , her blir dei ikkje alltid sist slik som i mange andre samanhenger, Mange finn aktiviteter dei har lyst til å fortsette med. Individuelle samtale: Vi gjev tilbod om individuell samtale mellom samlingane. Formålet er å vedlikehalde og utvikle samarbeidet og alliansen med familien. Hjelp til å halde oppe motivasjonen og til å sjå eigne ressurser og kva dei har fått til Vi ser på menyagendaen og vi arbider ilag med familien om å sette nye mål. Vidareføre/Avslutningssamtale: mange treng langvarig oppfølging . Og vi ønsker å sikre at fam får det dei har krav på i følge Nasjonale Rettningslinjer . Kva ønsker og behov har familien? Ein av oss deltek på første ansvarsgruppe møte der dette er aktuelt og ønska. Evaluering . Vi har Skriftleg evaluering etter kvar samling. Det er vår ledesnor og Kvalitetssikring. Det Sikrer at vårt fokus er der det skal vere. «Vi hadde vært like langt om barnet ikke hadde vært med».

Tid foran tv/data/spill Hva er dere bekymret for, opptatt av og vil prioritere? Drikke Søtsaker/snop Mat i skuffer Og skap   Måltid og Måltidsrytme Mengde mat Søvn Grenser Frukt og grønnsaker Tid foran tv/data/spill   Jane: Agenda – Et eksempel på arbeidsverktøy ved det første møtet med oss. Hvorfor og Hvordan effekt Venner Fysisk aktivitet Mat på hjernen

En dag på Livsstilskolen Kl. 12.30 Velkommen til 1. gruppesamling Målinger og registrering Kl. 13.00 Presentasjon av oss alle Gjennomgang av dagens program Kl. 13.15 Felles foreldre og barn: Tema: Ernæring og fysisk aktivitet Kl. 14.10 Barnegruppen Lager mat Kl. 14.10 Foreldregruppen Vanlige spørsmål om overvekt Kl. 14.30 Pause med mat Utstilling av nyttig informasjon Kl.15.00 Foreldregruppe og barnegruppe hver for seg 16.15 Evaluering Felles avslutning på dagen. Her er eit eksempel på korleis ei samling ser ut, Denne dagen er det fysisk aktivitet og mat som er tema ,og det er fysioterapeutane og oss helsessøtre som står for programmet, Her fyller vi på med praktiske tips, :tallerkenmodellen, nøkkelhullsmerking, brødskala, sjeldenmat og kvardagsmat, og korleis finne ut kva dei ulike matvarene inneheld. ,Undervisning om korleis maten påvirker blodsukkeret. På denne samlinga er barna i begge aldersgruppe tilstades. Andre samling er med Ernæringsfysiolog , Berre dei eldste barna deltek , det blir formykje teori for dei minste. Dei har eige opplegg. 3 og 4. samling er med Helsestasjonens familiesenter og psykolog med styrking av foreldrerolla, hjelp til å sette grenser, sjølvtillit og sjølvfølelse. mat og følelser og motivasjon. På dei 2 siste samlingane, har Barna eige program, kost i teori og praksis; smaksprøver på mange ulike grønnsaker .lager mat til felles pause. Korleis takle ferier, som er ei stor utfordring for dei fleste. Tur i butikk med oppgåver. Vi har leik og Aktiviteter som har som mål å styrke mestring og selvfølelse, vi har henta en del frå Lions Quest, vi gjev mykje oppmerksomhet, støtte og bekreftelse til barna. Siste del av dagen er det tid for Foreldre å dele med kvarandre: Kjenne seg igjen i andre sine opplevelser, Mange kjenner skuld og skam i høve til å ha eit barn med overvekt eller fedme. Deler erfaringer ,ideer og synspunkt. Det verkar mykje sterkare når andre foreldre fortel kva dei får til ,en om vi skulle seie det. (gje kvarandre hjelp og støtte.sjå og bekrefte andre sine styrker og ressurser.) Vi har prøvd ulike måter, først mest lederstryrt, siste gangane har vi oppmuntra foreldrene til å komenterer og kome med innspel, etter inspirasjon frå MI-teori. Meir aktive foreldre ved den siste måten. Foreldregruppen: metode MI «Vi hadde aldri trodd at det var så positivt som det var, treffe andre i samme situasjon ,andre foreldre som strever med det samme».

«Jeg har på en måte vært litt stolt, og det tror jeg også barnet vårt har vært. Litt stolte over å gå på Livsstilskolen for det viser i alle fall at vi tar tak i noe. Så sånn sett har det berørt meg som mor ,både ved å ha fått bekreftelse av at det vi gjør er rett, men også at vi tar ansvar».(Mor til jente 9 år) Anne Brit: Du har sikkert lagt merke til sitatene nederst på hvert bilde. Sitatene kommer fra foreldre og barn som har gått på Livsstilskolen.

Vår tilnærming og fokus Identifisere og bevisstgjøre familiens ressurser Styrke familiens fungering Allianse med familien Finne hva det er som virker for den enkelte familie Små endringer over tid er det mest virksomme middel til varige resultat Gjennom kontinuerlig evaluering, refleksjon og korrigering blir vi stadig bedre! «Dette motiverte henne, det vi foreldre sa gjaldt ikke, måtte høre det fra andre». Anne Brit: En oppsummering av vår tilnærming og fokus: Troen på at alle mennesker har ressurser til å gjøre endringer når de forsøker er grunnleggende. Vi skal legge til rette for at disse ressursene kan brukes. Alliansen : 30 % av utfallet av behandlingen skriver seg fra denne.

“The curious paradox is that when I accept myself just as I am, then I can change”. Carl Rogers Anne Brit: Carl Rogers var en innflytelsesrik amerikansk psykolog. Han hadde stor betydning for utviklingen av klientsentert terapi. Han endret senere navnet til den personsentrerte tilnærming .

Effekten Familien samarbeider Økt selvtillit/selvfølelse Mindre mobbing Venner Mestre fysisk aktivitet Vekt Anne Brit: Dette er foreldrenes erfaringer og tilbakemeldinger: De forteller om mer positivt samspill i familien. Effekten er størst når alle er med. Lettere å snakke sammen på en skikkelig måte fordi de har fått ord å bruke. Mindre skyld og skam. Økt status på skolen – bedre med venner. Mange veldig aktive allerede før de begynte på Livsstilskolen- men de som strevde med dette merker midre klaging og barna er letter å få med på aktiviteter. Alt dette påvirker hverandre! «Hun er blitt mer glad-selvtillit på skolen».

Vekt «Nye innfallsvinkler, en døråpner for oss». Anne Brit: Et hovedmål er naturlig nok å stabilisere vekten. Mange klarer det- andre klarer det ikke. Langtidsperspektivet: Kunnskaper og holdninger til å ha med seg til senere i livet. Vanskelige ting kan oppstå og det vil påvirke familien- det vanskelige må komme først. «Nye innfallsvinkler, en døråpner for oss».

Pippi Langstrømpe Anne Brit:Og hvis du tenker på å gjøre noe lignende så har vi denne til deg!

Våre familier har lært oss at det er God omsorg å stoppe en negativ vekstutvikling Anne Brit: Våre familier har lært oss at det er god omsorg å stoppe en negativ vektsutvikling.