INTERKOMMUNALT KULTURRÅD FOR NORD-JÆREN KULTURTILBUD OG KULTURINTERESSER PÅ NORD-JÆREN 2006 © TNS Gallup –

2 Innhold 1. Innledning 2. Fritidsaktiviteter - Aktivitetsnivå - Aktivitetenes lokalisering 3. Interesser, ønsker og prioriteringer - Interesser - Ønsker - Prioriteringer 4. Kulturkortet 5. Stavanger Informasjonssøk 7. Kulturaktivitetenes sosiale forankring Vedlegg 1: Om undersøkelsen (Se eget vedelegg) Vedlegg 2: Spørreskjemaet (Se eget vedlegg) Vedlegg 3: Statistiske tabeller (Se eget vedlegg)

3 1. INNLEDNING TNS Gallup har på oppdrag fra Interkommunalt kulturråd for Nord-Jæren gjennomført en undersøkelse av befolkningens kulturinteresser på Nord-Jæren, og av deres ønsker og behov når det gjelder fremtidige kulturtilbud i regionen. Undersøkelsen repeterer dels en tilsvarende undersøkelse gjennomført i Sandnes i Intervjuingen er foretatt ved postalt spørreskjema i perioden – Skjemaet ble sendt til like store utvalg på tilfeldig valgte respondenter i de fire kommunene Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg, til sammen respondenter. Til sammen 1197 skjema ble returnert i utfylt stand, tilsvarende en respons på 31% (korrigert for frafall grunnet flytting, adresseendringer etc). Responsen er høyest i Randaberg kommune, og lavest i Sandnes, men er generelt sett lik på tvers av kommunene. Frafall på enkeltspørsmål ligger gjennomgående i intervallet 3% - 10% - høyest for de største svarbatteriene. Kjønnsfordelingen i utvalget er i overensstemmelse med fordelingen i befolkningen. På den annen side er de yngste innbyggerne (29 år og yngre) underrepresentert, mens de eldste (særlig de som er 60 år og eldre) er overrepresentert. Utvalget er vektet for å utligne utvalgsskjevheter i forhold til befolkningens sammensetning etter kjønn, alder og bosted internt i hver kommune, og samtidig for det relative styrkeforholdet mellom kommunene. Vektingen kan ikke kompensere for frafall, og vi vet ikke i hvilken grad deltakelse henger sammen med generell kulturinteresse. Men den utligner uoverensstemmelser mellom utvalget og befolkningen i forhold til de tre bakgrunnskjennetegnene. Vektingen forutsetter da også at de som svarer i over- og underrepresenterte grupper av befolkningen er representative for disse gruppene.

4 2. FRITIDSAKTIVITETER Hvor ofte foretar du deg vanligvis de følgende aktiviteter? (Andel som utøver aktiviteten inntil 5 ganger per halvår). Prosent. De hyppigste aktivitetene er av typen ”selvstendige” og ”uforpliktende”, det vil si aktiviteter som den enkelte kan utføre når det måtte passe og etter innfallsmetoden. Typiske aktiviteter er turer i skog og mark, kafébesøk og å lese litteratur, som utøves av åtte-ni av ti innbyggere. Aktivitetsnivået faller når vi betrakter organiserte – og eventuelt tidsavgrensede – aktiviteter som deltakelse på idrettsarrangementer, konsertbesøk, foreningsarbeid og museumsbesøk. Endelig finner vi ”smale” kulturaktiviteter, som gjerne krever kulturell kompetanse, slik som ballett, opera og musikkorps, som utøves av et fåtall. Aktivitetsmønsteret er gjennomgående likt på tvers av kommunegrensene.

5 2. FRITIDSAKTIVITETER Hvor ofte foretar du deg vanligvis de følgende aktiviteter? (Andel som utøver aktiviteten inntil 5 ganger per halvår, på Nord-Jæren, sammenliknet med landets befolkning for øvrig**). Prosent. Kulturaktivitetene på Nord-Jæren følger generelt sett mønsteret for landet ellers. Enkelte aktiviteter som mosjon, cafébesøk,revyer, følge barn på fritidsaktivitet samt deltakelse på revyer og popkonserter utøves noe oftere. Deltakelse på idrettsarrangementer forekommer noe sjeldnere. Stavanger ligger generelt sett over landsgjennomsnittet på flere aktiviteter (noe som dels avspeiler aktivitetstilbudet) ** Sammenlikningen er foretatt med utgangspunkt i TNS Gallups nasjonale Forbruker- og mediaundersøkelse 2006 (n=9.483), og er tentativ. Hele landetSandnesStavangerSolaRandaberg Leser bøker* Mosjonerer* Går på restaurant/café etc.* Går på bibliotek* Går på museum Går i teater eller opera Går på musikal/revy Går på idrettsarrangement* Går på kunstutstilling Går på dans/diskotek* Følger barn på fritidsaktivitet* Går til gudstjeneste* Går på klassisk konsert Går på popkonsert Går på ballett-/danseforestilling Synger/spiller i korps* * = 1-5 ganger i halvåret eller oftere. Øvrige = 1 gang i året eller oftere. I de tilfeller der Kulturundersøkelsen splitter aktivitetene, legges den hyppigste aktiviteten til grunn.

6 2. FRITIDSAKTIVITETER Kulturaktivitetenes arketyper Tabellen viser en analyse som identifiserer ”underliggende aktivitetsmønstre” basert på statistisk samvariasjon mellom de enkelte aktivitetene: Aktiviteter som hyppig forekommer sammen, plasseres langs samme dimensjon Analysen avdekker fem slike underliggende aktivitetsmønstre. De uthevede ”faktoscorene” viser hvilke aktiviteter som knyttes sammen i den enkelte dimensjon, og således forklarer dimensjonens innhold: Høye positiv score betyr at aktiviteten har stor betydning for aktivitetsdimensjonen, lave/negative scorer at aktiviteten er avvikende. Ungdoms- kultur Kunst- interesse Religiøsi- tet Populær- kultur Familie- kultur Går på bibliotek0,050,090,050,090,77 Går på teaterforestilling.0,140,460,110,580,23 Går på operaoppsetning-0,120,810,000,110,00 Går på ballett eller danseforestilling0,030,64-0,020,270,09 Går på musikal0,140,370,200,670,02 Går på revy0,27-0,01 0,780,02 Går på kunstutstilling0,220,550,170,040,39 Går på museum0,240,250,240,010,63 Går på konsert med klassisk musikk-0,030,760,230,040,18 Går på konsert med populærmusikk (pop, rock, etc).0,590,06-0,120,190,08 Går på kino0,54-0,01 0,210,25 Går på festival med inngangspenger0,730,090,050,14-0,08 Går på festival uten inngangspenger0,660,020,100,250,09 Går og ser på idrettsarrangementer0,27-0,020,020,13-0,05 Deltar i organisert idrett selv0,190,100,07-0,080,05 Mosjonerer på egenhånd / annen uorg. fysisk aktivitet0,090,05-0,010,040,07 Leser bøker-0,040,17-0,020,030,53 Følger barn på fritidsaktivitet-0,10-0,260,020,260,34 Synger i kor0,000,010,270,16-0,02 Spiller i korps/orkester0,020,040,00-0,03-0,02 Driver med andre kulturaktiviteter:dikt, maler, amatørteater/revy etc.0,160,140,04-0,160,19 Går på restaurant / pub / café0,690,01-0,08-0,020,16 Går på dans / diskotek0,63-0,16-0,22-0,04-0,13 Deltar i foreningsarbeid (ikke fagforening)-0,040,100,29-0,02-0,10 Går til gudstjeneste / på religiøst møte m/dåp-0,050,070,840,050,03 Går til gudstjeneste / på religiøst møte u/ dåp-0,130,030,86-0,010,07 Besøker kirke/ religiøst forsamlingslokale ifm kulturarrangementer-0,030,280,710,190,15 Bruker friluftsområder0,020,060,030,310,27 Går på foredrag/seminarer (ikke jobbrelatert)0,190,480,25-0,100,13

7 2. FRITIDSAKTIVITETER Ungdomskultur: Kino- og festivaler, pop-konsert og cafébesøk. Domineres av de yngste innbyggerne (15-29 år), som også gjerne er elever og studenter. (De eldste over 60 år er motpol her). Dette er den mest utpregede av de fem dimensjonene. Kunstinteresse: Deltakelse på opera- og ballettforestillinger, samt konserter med klassisk musikk. Kunstutstillinger og foredrag er også del av denne ”kulturen”. Sannsynlighet for å høre til her stiger med stigende alder, universitets- eller høyskoleutdanning, gjerne pensjonister og par uten barn i husstanden. Religiøsitet: Deltar på gudstjenester og religiøse møter, med- eller uten dåp, og besøker kirke eller religiøst forsamlingslokale i tilknytning til kulturarrangementer. Ingen utpreget sosial forankring, kanskje med unntak for innslag av pensjonister. Populærkultur: Revy, musikal og teaterforestillinger – bruk av friluftsområder. Elementer av danseforestillinger, festivaler uten inngangspenger og deltakelse i barns fritidsaktiviteter. Personer i inntektsgivende arbeid, 4-personhusholdninger og gjerne høy husstandsinntekt. Familiekultur: Bibliotekbesøk og boklesing. Kunstutstilling- og museumbesøk. Følge barn i fritidsaktivitet og bruk av friluftsområder. Innslag av ”populærkultur” men mer rettet mot bøker, utstillingsbesøk og deltakelse i barns aktiviteter. Forankring hos yrkesaktive sammen med hjemmeværende, høyt utdanningsnivå, husstander med 4 eller flere personer, etableringsfase (alder år), gjerne oppvekst utenfor kommunen. Dette er den minst utpregede av de fem dimensjonene. Kulturaktivitetenes særpreg og forankring* * Se side 21-22, for beskrivelse av arketypenes sosiale profiler.

8 2. FRITIDSAKTIVITETER Hvor pleier du vanligvis å gjøre de følgende aktiviteter? Prosent. (Andeler over 30% er uthevet. Ia = ”ikke aktuelt”) Stavangers rolle som ”kulturhovedstad” bekreftes i den forstand at de fleste aktiviteter utføres hyppigere i Stavanger enn i egen kommune, blant innbyggere i de øvrige kommunene. Bruk av friluftsområder skjer imidlertid gjerne på tvers av kommunegrensene. BostedSANDNESSTAVANGERSOLARANDABERG AktivitetsstedStavSanSolRanAndIaStavSanSolRanAndIaStavSanSolRanAndIaStavSanSolRanAndIa Kino Egen mosjon Resaurant/Café Friluftsområde Bibliotek Popkonsert Revy Teater Museum Musikal Festival u/inngp Idrettsarrangem ent Dans/diskotek Religiøst møte Festival m/inngp Kunstutstilling Barns fritidsaktivitet Foreningsarbeid Idrett selv Klassisk konsert Ballett/dansef Annen aktivitet Opera Synge i kor Spille i korps

9 2. FRITIDSAKTIVITETER Hvor ofte besøker du de følgende kulturtilbud på Nord-Jæren? Kulturaktivitetene foregår dels på tvers av kommunegrensene. Stavangerregionen utmerker seg som fellesarena på flere områder: Friluftsliv, Kino1 på Sølvberget og dels Stavanger bibliotek og Stavanger konserthus. Dette gjelder forøvrig også friluftsområdene i Sandnes. Sola-innbyggerne benytter ellers i noen utstrekning Kino1 i Vågen.

10 3. INTERESSER, ØNSKER OG PRIORITERINGER Hva interesserer du deg for? Innbyggerne har et bredt spekter av interesser. Halvparten eller flere er interesserte i ti av de femten aktivitetstypene. Blant de bredeste interessene finner vi friluftsliv, film og litteratur (som vi ovenfor har sett også er de hyppigst praktiserte aktivitetene). Blant de smaleste kulturinteressene finner vi opera, ballett/dans, jazz og museum.

11 3. INTERESSER, ØNSKER OG PRIORITERINGER Hvor fornøyd er du med kulturtilbudet i bostedskommunen din? Tilfredsheten er varierende mellom de ulike tilbudene, og mellom de fire kommunene innenfor de ulike tilbudene. Størst tilfredshet finner vi gjennomgående for friluftsområdene, kinoforestillinger og bibliotek. Tilfredsheten er lavest for opera- og ballettforestillinger. (Tilfredsheten er dermed gjennomgående høyest for de hyppigst benyttede tilbudene). Merk at mange av tilbudene har en relativt stor andel respondenter som ikke tar stilling: vet-ikke andelen er 75% for operaforestillinger, 70% for ballett/danseforestillinger, 40-60% for billedkunst, musikaler, museumsutstillinger, klassiske konserter, dans diskotektilbud etc. Vet-ikke kategorien vil i dette tilfelle gjerne bety at man ikke har erfaring å vise til. …..

12 3. INTERESSER, ØNSKER OG PRIORITERINGER Hvor viktig mener du det er å satse på de følgende kulturtilbud på Nord- Jæren de neste årene? Innbyggerne ønsker å satse på flere av kulturaktivitetene, der prioriteringsprofilene er relativt like på tvers av kommunene. Høyest prioritet finner vi for ”lavterskeltilbudene” som friluftsområder, kino, restauranter/kaféer, bibliotek etc. Nederst på ønskelisten finner vi opera- og ballettforestillinger. Konserter, musikaler og dans plasseres midt imellom. Innbyggernes ønsker må vurderes både i forhold til deres faktiske aktiviteter i dag, og deres generelle kulturinteresser. De hyppigst forekommende aktivitetene speiler innbyggernes interesser, og dermed også deres ønsker.

13 3. INTERESSER, ØNSKER OG PRIORITERINGER I hvilken grad mener du kulturområdet prioriteres i kommunen din i dag? De fleste innbyggerne mener at kulturområdet gis stor prioritet. Halvparten sier ”ganske stor” mens én av ti sier svært stor. Færre enn én av ti mener kulturen gis svært liten prioritet. Variasjonene er relativt små mellom kommunenes innbyggere. I Stavanger mener syv av ti at kulturområdet har stor prioritet, mens det tilsvarende gjelder for fem av ti i Sola. Én-to av ti innbyggere tar ikke stilling i dette spørsmålet.

14 3. INTERESSER, ØNSKER OG PRIORITERINGER I hvilken grad mener du kulturområdet prioriteres i kommunen din i dag, og i hvilken grad bør det prioriteres i årene som kommer?* Åtte av ti innbyggere mener kulturområdet bør ha stor prioritet – tre av ti sier svært stor. Sett i lys av vurderingene av dagens situasjon, betyr dette at seks av ti innbyggere mener kulturområdet har høy prioritet i dag, og også bør ha det i fremtiden. I underkant av to av ti mener kulturområdet har liten prioritet, og bør prioriteres høyere. Færre enn én av ti mener at kulturtilbudet ikke bør prioriteres, enten de mener prioriteringen i dag er stor eller liten. To av ti tar ikke stilling. * Tabellen summerer til 100% i totalen.

15 4. KULTURKORTET I hvilken grad kjenner du til Rogaland fylkeskommunes satsing på Kulturkortet for unge? Kjennskapen til Kulturkortet er begrenset. Syv av ti hevder i liten grad å kjenne kortet, mens to av ti oppgir ”vet ikke”. Kjennskapen er gjennomgående lav, uavhengig av innbyggernes bosted. Det antydes at kjennskapen er noe mer utbredt blant de middelaldrende i aldersgruppen år, enn blant de eldre og de yngre. Men variasjonene er generelt sett små på tvers av aldersgruppene (ikke vist).

16 4. KULTURKORTET I hvilken grad tror du Kulturkortet vil berøre deg selv (som bruker eller foresatt)? De færreste tror at Kulturkortet vil berøre dem selv: To av ti mener det vil gjelde i stor grad. Vurderingen må betraktes i lys av den generelle manglende kjennskap til kortet: Tre av ti tar ikke stilling. Kun 8% av innbyggerne har stor kjennskap til kortet, og mener samtidig at det angår dem i stor grad (ikke vist).

17 5. STAVANGER2008 I hvilken grad opplever du at Stavanger 2008 angår deg? De aller fleste innbyggerne (95%) hevder å kjenne til at Stavanger-regionen har fått status som europeisk kulturhovedstad (ikke vist). Seks-syv av ti mener imidlertid at Stavanger2008 i liten grad kommer til å angå dem selv. I Stavanger mener fire av ti at det vil angå dem i stor grad.

18 6. INFORMASJONSSØK Hvor søker du vanligvis informasjon om kulturaktiviteter/-arrangementer på Nord-Jæren? Stavanger Aftenblad (Papir- og nettutgave) og venner/bekjente er de to mest benyttede informasjonskanaler (Vennekommunikasjon kan virke forsterkende i forhold til de andre kanalene). Lokale medier som Solabladet og Bygdabladet benyttes naturlig nok sterkere i disse medienes geografiske nedslagsfelt. Bosted

19 6. INFORMASJONSSØK Hvor fornøyd er du med tilgangen på kulturinformasjon? De aller fleste innbyggerne er godt fornøyde med informasjonstilgangen. Om lag åtte av ti er fornøyde, hvorav én–to av ti er svært fornøyde, mens færre enn én av hundre er svært misfornøyde. Én av ti tar ikke stilling. Tilfredsheten gjør seg gjeldende på tvers av bosted, og uavhengig av type informasjonskilde (ikke vist).

20 6. INFORMASJONSSØK Hvor fornøyd er du med kulturinformasjonens kvalitet? De aller fleste innbyggerne er også godt fornøyde med informasjonens kvalitet. Åtte av ti er fornøyde, hvorav én–to av ti er svært fornøyde, mens færre enn én av hundre er svært misfornøyde. Én av ti tar ikke stilling. Tilfredsheten gjør seg gjeldende på tvers av bosted, og uavhengig av type informasjonskilde (ikke vist).

21 7. KULTURAKTIVITETENES SOSIALE FORANKRING Gjennomsnittlig faktorscore* Ungdomskultur Kunst- interesseReligiøsitetPoplærkulturFamiliekultur Bosted Sandnes-0,11-0,130,05-0,12 Stavanger0,100,11-0,020,050,08 Sola-0,26-0,19-0,090,03-0,14 Randaberg-0,01-0,210,170,140,13 Eta Kjønn Mann0,02-0,090,00-0,13 Kvinne-0,020,080,000,140,13 Eta Alder år0,57-0,24-0,20-0,18-0, år0,12-0,230,000,070, år-0,170,100,040,24-0,03 60 år+-0,860,630,26-0,16-0,22 Eta Tilknytning til bostedskommunen Er født og oppvokst i kommunen0,06-0,19-0,060,04-0,29 Er født og oppv. i kommunen, men bodd ute0,030,260,01-0,250,12 Er født og oppvokst utenfor kommunen-0,060,180,08-0,010,27 Eta Utdanning Ingen fullført utdanning-0,540,130,340,21-0,86 Grunnskole (10 år eller mindre)-0,21-0,120,06-0,19-0,37 Videregående utdanning (11-13 år)0,15-0,20-0,10-0,09-0,22 Universitet/høgskole, lavere nivå (1-3 år)-0,01 0,070,11 Universitet/høgskole, høyere nivå (mer enn 3 år)-0,050,310,030,100,39 Eta Faktorscorene viser gjennomsnittsverdi (avvik fra 0) for hver sosiale kategori for de fem ”kulturelle arketypene” utledet på side 5. Scorens størrelse indikerer i hvilken grad den respektive kategorien avviker fra de øvrige, fortegnet hvorvidt effekten er positiv eller negativ. Eta-koeffisienten viser den sosiale forankringens styrke, og varierer mellom 0 og 1: Jo høyere koeffisient, jo sterkere forankring.

22 7. KULTURAKTIVITETENES SOSIALE FORANKRING Gjennomsnittlig faktorscore (fortsetter..) Ungdomskultur Kunst- interesseReligiøsitetPoplærkulturFamiliekultur Yrke I inntektsgivende arbeid0,02-0,100,000,160,10 Elev/student0,670,02-0,08-0,29-0,24 Pensjonist-1,010,730,36-0,35-0,24 Trygdet (attføring/uføretrygd o.l.)-0,41-0,30-0,230,22-0,08 Hjemmeværende0,33-0,22-0,08-0,280,14 Annet0,200,05-0,88-1,07-0,96 Eta Husstandens brutto årsinntekt Under ,500,250,08-0,15-0, ,04-0,060,10-0,24-0, ,130,020,07-0,07-0, ,07-0,14-0,020,080, eller høyere0,070,04-0,030,190,15 Vet ikke0,23-0,03-0,26-0,48-0,21 Ubesvart-0,240,030,640,210,05 Eta Barn u 15 år i husstanden Nei0,000,280,07-0,10-0,16 Ja0,00-0,35-0,090,120,20 Eta Antall personer i husstand 1 person-0,150,200,01-0,33-0,32 2 personer-0,110,500,190,05-0,10 3 personer0,31-0,14-0,23-0,18-0,20 4 personer0,06-0,350,080,230,18 5 eller flere personer-0,04-0,26-0,170,070,34 Eta

23 OM UNDERSØKELSEN Populasjon og utvalg (Prosent)