ATP-analyser for videreutvikling av Bybanen i Bergen Brukermøte for ATP-modellen, Vegdirektoratet 11.12.2008 Øyvind Dalen, Asplan Viak AS Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Disposisjon Konkurranseforhold bil/kollektiv Indikatordatabase for arealbruk Bosetting og arbeidsplassfordeling i Bergen Fordeling av arbeidsreiser Traséalternativer for utvidelse av bybanenettet Park’n’ride for sykkel Fortettingspotensialet langs traséene Kommentarer fra Bergen kommune Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Kilde: TØI 1996 Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Indikatordatabase Basert på grøntstrukturklassifisering av bebygde områder i kommunen Skiller på «grønne» og «grå» områder Supplert med data fra GAB Bruksformål (bolig, næring, ol) Boligtype (enebolig, rekkehus, boligblokk, ol) Antall boenheter Antall etasjer Befolkning og arbeidsplasser Avstand til nærmeste Bussholdeplass Lokalsenter Bydelssenter Bergen sentrum Med mer Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Analyse av arbeidsreiser Bosted og arbeidsplass på grunnkretsnivå (BOF-registeret fra SSB/Vegdirektoratet) Utvalgte arbeidsplasskonsentrasjoner Hvor kommer arbeidstakerne fra? Inndeling på «sub-bydelsnivå», avgrenset av hovedvegnettet FraSone TilSone Antall 1 2 5 3 15 4 12 …n xxx Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Kriterier for valg av trase og holdeplasslokalisering Holdeplasser nær knutepunkt og/eller viktige målpunkt Knutepunkter for pendling (matebuss/innfartsparkering) Antall bosatte, ansatte og andre målpunkt innenfor 800m gangavstand Binde sammen bydelsentrene med sentrum «pendelløsning» via sentrum Samsvar i passasjerpotensial på hver side av sentrum Samsvar i reisetid inn mot sentrum Noenlunde jevnt belegg over dagen Fortettingspotensialet rundt stoppestedene Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Mange ulike konsept ble vurdert To hovedprinsipp ble deretter videreført for mer detaljerte analyser Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Bydelssentra innen ~20min fra Bergen sentrum: Sandsli, Åsane Senter, Lagunen, Straume Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Park’n’Ride for sykkel 0,5 – 2-3km fra holdeplass Sentrumsrettede reiser Unngå overlapp med nærliggende stasjoner Dimensjonering: 5-10 plasser pr 1000 bosatte Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Fortettingspotensialet ved stoppestedene Bebyggelige arealer inntil 800m fra de aktuelle stoppestedene Hovedalternativ A er delt inn i strekningene Delstrekning A1: Starvhusgaten – Flesland. Lengde = 20,7km Delstrekning A2, nord: Åsane – Jernbanestasjonen. Lengde = 9km Delstrekning A2, vest: Jernbanestasjonen – Storavatnet. Lengde 13,4km Til sammen 43 km Hovedalternativ B er delt inn i strekningene Delstrekning B1, nord: Flaktveit – Starvhusgaten. Lengde = 12,6km Delstrekning B1, sør: Starvhusgaten – Flesland. Lengde = 16km Delstrekning B2, vest: Straume – Starvhusgaten. Lengde = 13.2km Delstrekning B2, sør: Starvhusgaten – Rådal. Lengde = 15km Til sammen 57 km Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Stasjonstype B: Lokal senter Utbyggingspotensialet vektlegges i henhold til hva slags område den aktuelle stasjonen ligger i Stasjonstype A: Bydelssenter mange offentlige og private servicefunksjoner rettet mot bydelen sammensatt servicetilbud og mange roller Målpunkt for et større omland Bymiljø skal vektlegges mest  Stasjonstype B: Lokal senter Lokalt rettet offentlig og privat servicetilbud Enklere servicetilbud som betjener et nærområde Målpunkt for et nærmiljø Bymiljø og framkommelighet for banen sidestilles Stasjonstype C: Boligområder og åpnere bebyggelse Områder med boligbebyggelse, sammensatt bebyggelse, mer spredt bebyggelse, restarealer og naturarealer Vekt på høy framføringshastighet og effektive holdeplasser Framkommelighet for banen skal vektlegges mest Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Endringskategorier 0-arealer / uendrede arealer Skoler, barnehager, sykehus/sykehjem og annen offentlig eiendom Parker, kirkegårder, idrettsanlegg/plasser, lekeplasser ol Fortetting av boligområder Seksjonering Eplehagefortetting Riving og nybygg i mindre skala Fortetting av næringsarealer Endring til mer arbeidsplassintensiv virksomhet Videreutvikling på eksisterende tomt Transformasjon Vesentlig endring av eksisterende strukturer og funksjoner (fortrinnsvis næringsarealer) Utbygging av nye arealer Nedbygging av grønne områder (ikke 0-arealer) Omdisponering av parkerings- og lagerarealer Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Beregningsmetode Kvantifiseringen av fortettingspotensialet baseres på et geografisk tverrsnitt som inneholder det ønskede omfanget av grøntarealer Denne grøntandelen legges til grunn ved beregning av fortettingspotensialet For områder som skal bebygges fastsettes en boligtetthet iht. ønsket arealstrategi Høyere fortetting ved stasjonstype A og B enn ved C Arealkategorien Usikrede grøntarealer reduseres som følge av fortetting Det forutsettes samtidig at en større andel nye grøntarealer sikres, dvs. arealkategorien Sikrede grøntarealer øker. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

Beregningsresultater: Fortetting av eksisterende boligområder gir relativt få nye boliger (1500–2000) Transformasjonspotensialet i eksisterende næringsområder er stort : 4000-5000 nye boliger 30.000-40.000 nye, mer arealintensive arbeidsplasser Det er et stort boligpotensial ved planmessig utvikling av utvalgte grøntområder. Nedbygging av grønne arealer kan gi: 35.000–36.000 nye boliger 13.000-14000 nye arbeidsplasser Totalt for hele bybanesystemet kan ca 11.000daa fortettes til bolig- og næringsformål. Dette kan gi: 42.000 nye boliger 50.000 nye arbeidsplasser Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008