Litterært særemne 2009 Tore Renberg Kompani Orheim Charlotte Isabel Hansen Jeg har lest bøkene ”Kompani Orheim” og ”Charlotte Isabel Hansen”, begge skrevet av Tore Renberg. Nå skal jeg fortelle litt om forfatteren, temaene i bøkene, sjangeren, litterære virkemidler og samtidslitteratur, som er den litterære perioden som begge bøkene hører til.

Tore Renberg 3. august 1972 Stavanger Studert filosofi og litteraturvitenskap Marcel Proust Litteraturkritiker og essayist Aktiv litteraturformidler Leseforeningen ”Multisjangerforfatter” Forfatteren av bøkene mine heter Tore Renberg. Han ble født 3. august 1972 i Stavanger, der han holder til nå også. Han er en stor norsk kjent forfatter med flere godt kjente verk. Renberg har studert filosofi og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, hvor han skrev mellomfagsoppgave om navneproblematikken i Marcel Prousts ”På sporet av den tapte tid.” Han har arbeidet som litteraturkritiker og essayist, med publikasjoner i flere aviser og tidsskrift, bl.a. Vinduet, Vagant, Kritikkjournalen, Dagens Nyheter, Dagbladet og Stavanger Aftenblad m.m. Tore Renberg har også vært en aktiv litteraturformidler, bl.a. som programleder for tv-programmet Leseforeningen (1998 og 1999) på NRK2. Renberg har skrevet i de fleste sjangre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker, dramatikk og filmmanus.

Tore Renberg Debutbok Mannen som elsket Yngve Musikk Manusforfatter Sovende floke - Debutantpris Mannen som elsket Yngve Musikk Musikal, instrumenter og band Manusforfatter Tore Renberg debuterte i 1995 med kortprosaboken Sovende floke, som brakte ham Tarjei Vesaas' debutantpris, og ble hurtig regnet som en av sin generasjons tydeligste stemmer. Det kommersielle gjennombruddet kom med Mannen som elsket Yngve i 2003, som er en av tiårets mest leste norske bøker. Høsten 2007 hadde musikalen Det Tusende Hjertet premiere på Rogaland Teater, med tekst av Tore Renberg. Forestillingen fikk svært gode anmeldelser, og kritikerne nølte ikke med å spå at en ny klassiker i sjangeren var skrevet. Tore Renberg har vært opptatt av musikk siden barneårene. Han har spilt fiolin og piano, og vært aktiv i flere band, som Hekkan, Lemen, verdensrommet, Stavanger Energi og Modan Garu. Modan Garu utga sitt debutalbum, Foxhunting For The Future i april 2008, men ble oppløst like etterpå. Renberg debuterte som manusforfatter til spillefilmen Alt for Egil i 2004. I filmserien Ekko av Ibsen stod han for manus til den første filmen Edderkoppfesten. Han har også skrevet manuset til Mannen som elsket Yngve, basert på sin egen roman fra 2003, og ble en stor suksess på norske kinoer med et besøkstall på over 175.000. Under filmfestivalen i Haugesund 2008 mottok Mannen som elsket Yngve hele 4 Amanda-priser - beste film, beste bane- og ungdomsfilm, beste regi og beste klipp.

Tore Renberg Priser Nominasjoner Tarjei Vesaas' debutantpris, 1995 P2-lytternes romanpris, 1995 Tidenprisen, 1996 Stavanger kommunes kulturpris, 2008 Bokhandlerprisen, 2008 Nominasjoner Brageprisen, 2005 Ungdommens kritikerpris, 2005 Årets roman, 2005 I 1995 fikk Tore Renberg Tarjei Vesaas' debutantpris for hans første bok - Sovende floke Samme året fikk han P2-lytternes romanpris, for Kompani Orheim. Året etter fikk han Tidenprisen, før det ble stille med utdelinger til forfatteren I 2008 fikk han både Stavanger kommunes kulturpris og Bokhandlerprisen, for Charlotte Isabel Hansen Tore Renberg har også blitt nominert til flere priser, blant annet Brageprisen i 2005 Ungdommens kritikerpris, denne også i 2005 og også i 2005, Dagbladets kåring av årets roman. 2005 var derfor et viktig år for forfatteren.

Tema – Kompani Orheim Rus(misbruk) Kjærlighet og forelskelser Musikk Klassisk rusmisbruker Konsekvenser Andres feil Kjærlighet og forelskelser Første kyss og kjæreste Musikk Hvem man er Flukt Familieproblemer Rusen forandrer alt Grov vold Skilsmisse Vennskap Helge Ombo Begravelsen til faren Krigshistorie ”Kompani Linge” Militær leder Rusmisbruk er et sentralt tema i boka, som vi får oppleve gjennom alle de tre hovedpersonenes øyne. Vi blir godt kjent med en klassisk rusmisbruker og får oppleve hvilket konsekvenser misbruket har, ikke bare for Jarles far, men også for alle rundt han. Vi følger Terjes utvikling som alkoholiker og jo mer han ruser seg, hvor mindre kontroll har han og dette går mer og mer utover Jarle og hans mor, Sara. Det som startet med stygge ord og sårende kritikk, utvikler seg eter hvert til grov vold og overgrep, ovenfor Sara. I boka får vi høre Terjes unnskyldninger og forklaringer for at han drikker, og felles for de alle er at det aldri er noe som er hans skyld, det er alltid alle andres feil. I boka følger vi hele Jarles ungdomstid, kjærlighet og forelskelse er naturlig nok i perioder, et VELDIG viktig tema. VI får høre om hans første kyss, kjæreste og han stadig påtrengende seksuelle følelser som til hans store fortvilelse aldri får noe skikkelig utløp. Ungdommene i boken blir så å si kategorisert etter hvilken musikk de hører på, dette er fordi vi får se dem gjennom Jarles øyne og at han ser ut til å mene, at det den musikken du hører på forteller hvem du er. Jarle bruker musikken aktivt på mange måter, som trøst når det er ekstra vanskelig hjemme, som flukt når han ikke orker å være tilstede i verden og for å hente seg inn igjen. I starten av boka har den lille familien på Vestlandet det bare idyllisk og fint, men etter hvert blir familielivet mer og mer problematisk. Det meste er bra, men når Terje begynner å drikke blir forholdene i familien svekket. En luten stund bestemmer Terje seg for å slutte å drikke og planlegger en familietur for å bygge opp de som har blitt ødelagt. Terje er sentrum i eget univers og tenker over hodet ikke på hva Jarle og Sara vil eller trenger. Han går automatisk ut i fra at hans behov, er familien behov og mer eller mindre tvinger familien med på en ferietur Sara og Jarle verken ønsker eller vil være med på. Når det går opp for Terje at Jarle og Sara opplever turen som en pest og en plage, mister han besinnelsen og vi blir vitne til den groveste voldsepisoden i ekteskapet som fører til at Sara ENDELIG bestemmer seg for å forlate sin mann. Hun flytter til sin mor og vi får et sterkt innblikk i det rollebyttet som nå finner sted mellom far og sønn. Terje blir som et barn, helt ute av stand til å ta vare på seg selv og Jarle går inn i farsrollen og tar ansvar for både seg selv og sin far. Gjennom store deler av boken får vi høre om Jarles nære vennskap med bestekompissen Helge Ombo. Helge er den eneste som vet sannheten om familien til Jarle og de bygger opp et godt vennskap. De hører på samme type musikk, har de samme poltiske meningene og sammen drar de til Arendal for å markere seg mot rasisme. Bortsett fra Helge, har ikke Jarle så veldig mange venner, noe som gjør at dette vennskapet er ekstra viktig for Jarle. Vi får et godt eksempel på dette i slutten av boka, når Jarles far skal begraves. Jarle forventer nesten tom kirke, men en etter en dukker de gamle vennene opp og det viser seg at det er Helge som har organisert dette. Jarles far er svært opptatt av krigshistorie, spesielt den norske motstandbevegelsen under andre verdenskrig, ”kompani Linge”. Det kommer tydelig fram at han beundrer, nesten forguder gutta i motstandbevegelsen. Han kaller sin lille familie ”kompani Orheim”, mest på spøk, men vi kan se at han til tider oppfører seg som en militær leder ovenfor familien.

Virkemidler – Kompani Orheim Metaforer Kompani Orheim Surfet hull på fostervannet Biter av seg Ute til tørk Hardna som stein Som en solstråle Besjeling Humørsyke skyer Sammenlikninger Sommerballong Blinkende tjern Språklig bilde Kjørt seg til helvete Litterære virkemidler som blir brukt i Kompani Orheim er både metaforer, besjelinger, sammenlikninger og ironi: Terje, kaller familien sin for «Kompani Orheim». Da var det også helt naturlig å kalle romanen for Kompani Orheim, fordi det er en presis metafor for akkurat disse drømmene om et godt liv. Når han senere i boka skal forklare av ”vannet har gått” skriver han ”kvinnen er klissvåt fordi barnet har surfet hull på fostervannet”. Andre metaforer som blir brukt i boken er for eksempel ”Hun plukket biter av seg selv opp fra bakken”, ”Musklene henger ute til tørk”, ”Hele han har hardna som stein” og ” Han skinte alltid som en solstråle”. Eksempler på Besjelinger som blir brukt i boka er blant annet ”De humørsyke skyene raser over himmelen og slipper strimer av lys over Stavanger” Sammenlikninger blir det også brukt noen av i boka – noen eksempler kommer her: Når Tore skal beskrive at magen til Sara vokser under graviditeten, bruker han sammenlikningen ”magen blåste seg opp som en sommerballong”. Et annet eksempel er ”Leppene var hovne og øynene minnet om blinkende tjern”. Dette beskriver Sara etter at Terje hadde banket henne opp en gang. Tore Renberg bruker også en rekke språklige bilder, et av de er: ”Hva trodde du? At du skulle redde et liv som har kjørt seg til helvete?” fordi her beskriver han helvete som et virkelig sted på jorda.

Tema – Charlotte Isabel Hansen Kjærlighet Tilbakeblikk Anette Hansen Heidi Snortemo Vanskelig kjærlighet Ansvar Lite ansvarsbevisst Lotte forandrer han Barn Enebarn Spesielt bånd Studentlivet Akademia Medelever Problematikk Litteratur Proust, Derrida, Balzac og Dostojevski Former han Viktig del I denne boken er Jarles studentliv et viktig tema. Jarle går på akademia, som er et universitet i Bergen. Miljøet på skolen og blant studentene er bra og store deler av handlingen foregår på universitetet og sammen med diverse elever fra skolen. Studentlivet er viktig, men også hardt for Jarle, som er en svært god student. Han jobber mye med oppgavene og tekstene han skal igjennom, men når Charlotte kommer, blir det vanskelig for Jarle og konsentrere seg om studiene. På akademia er det ikke lov og ha med seg barn, noe som blir problematisk nå som Jarle har Isabel og passe på helt alene Litteraturstudenten Jarle Klepp som er mest opptatt av Proust, Derrida, Balzac og Dostojevskis, har store ambisjoner om studiene og er en flittig student. Forfatteren Tore Renberg har selv studert litteratur i Bergen og skriver om det han husker og kjenner igjen. Grunnen til at Renberg ble forfatter er nettopp etter at han leste Dostojevskis, da han var 14 år gammel, og bestemte seg for å bli forfatter. Litteraturen i Jarles liv er med på å forme hvem han er, hva han leser og hva han hører på og er en viktig del av han. Som i nesten alle andre bøker, er kjærlighet et viktig tema i Charlotte Isabel Hansen. Vi får høre gamle historier om Jarles kjærester og forelskelser som tilbakeblikk. Vi blir gjennom dette kjent med Anette Hansen, mor til Charlotte, som er en gammel flamme som blusser opp når Jarle finner ut at han er far til Lotte. Gjennom nesten hele Jarles studentkarriere på akademia har han hatt et godt øye for feministen Herdis Snortemo og i boka for vi et bilde av vanskelig kjærlighet mellom disse to. De er hemmelige elskere, Jarle føler noe mer, mens Herdis derimot vil ha en helt annen, nemlig Robert Göteborg, som er inspektør på Akademia. Jarle har stadig øye for nye damer, men klarer ikke å slå seg ned men en, men til slutt skjønner Jarle at det er Anette han vil ha. Som enslig student, i en liten leilighet i den store byen Bergen, er Jarle en lite ansvarsbevisst person og er vant til å kun ta ansvar og tenke på seg selv. Han bruker store deler av dagen på å studere og ellers er det festing og drikking på Garage som er det store i livet hans. Det blir et stort sjokk for Jarle når det går opp for han at han er nødt til å ta ansvar på to og passe på to, når Charlotte kommer. Den første kvelden Lotte er i Bergen setter han Lotte ned til naboen og drar ut på byen til venene sine. Her drikker han store mengder og kommer stupfull hjem for å hente Lotte. Dagen eter går det opp for Jarle hva han har gjort og han skjønner at det nå er hans ansvar og bidra for datteren sin. Den late, lite ansvarsbevisste Jarle, blir snudd til en flott far med stor vilje og ansvar. Det åpenbare temaet i boka er barn. Når Jarle skjønner at han faktisk er far til et barn snurrer jorda hans rundt. Han har alltid vært enebarn og ingen kontakt med fettere eller kusiner så erfaringen med barn er svært lav. Tusen tanker strømmer rundt i hodet hans og ønsket om faktisk ha et barn har aldri vært der, så lenger vurderer Jarle og ikke svare på brevet fra Anette og bare drite i lille Lotte, men han tar henne godt i mot og i slutten av boka bindes det et spesielt bånd mellom far og datter.

Virkemidler - Charlotte Isabel Hansen Metaforer Bumerang av jern Elveleie over kinnebeinet Marmorglatte lår Hvelvet seg ut av øyehulene Besjelinger Tausheten bar på storm og orkan Sammenlikninger Dyrke som en plante Stillehavsbølge Spant som en karusell Tore Renberg bruker også en del metaforer, besjelinger og sammenlikninger i sin tredje bok. Noen av metaforene er: ” Det slamret mot han som en bumarang av jern”, ”Sminken rant og hadde buktet seg som et elveleie over kinnbeinet”, ”Buksen hang lett over de marmorglatte lårene hennes” og ”Fiskeøynene hvelvet seg ut av øyehulene som to skinnende egg og stengte verden ute” Dette er språklige bilder og beskrivelser som gjør at man lett kan forestille seg hvordan personer ser ut og hva som foregår i boka. En av de mange besjelingene i boka kommer når Jarle nettop har hentet datteren sin hos barnevakten og Lotte får se han skikkelig full, den lyder slik ”Tausheten bar både storm og orkan. Tore bruker også en rekke sammenlikninger i boka og noen av dem lyder så her: ”Han ønsket og dyrke henne som en plante”, ”Han beveger seg som en stillehavsbølge” og ”Blikket spant som en karusell” Språket hans er veldig beskrivende og han forklarer godt hav som skjer både med metaforer, besjelinger og sammenlikninger.

Språk og virkemidler VELDIG direkte/muntlig språk Forskjellige fonter/skriftstørrelser Egne erfaringer, ikke selvbiografi Allestedsnærværende Skiftende perspektiver Større forståelse Høy gjenkjennelsesfaktor Tore Renberg er kjent for å ikke pynte på språket sitt. Han skriver ting veldig direkte, akkurat sånn som personene i bøkene snakker. Begge bøkene inneholder en rekke banneord og kraftuttrykk som sikkert ville vært sensurert hvis det hadde vært amerikanske bøker. Andre virkemidler som han bruker i begge bøkene er forskjellige skrifttyper og størrelser på ord og uttrykk, noe som spriter opp noen sider og gjør det mer interessant og lese. Tore bekrefter at boka er basert på egne erfaringer, men uten at det betyr at den er selvbiografisk eller at Jarle er modellert på ham selv. Derimot er Jarles bestevenn i boka, Helge, lagd på grunnlag av Tores ungdomskompis og gode venn Aslak Myhre. Han bruker trekk fra personer han kjenner i bøkene sine. Tore Renberg benytter en ”allestedsnærværende fortellersynsvinkel,” der vi får slippe inn i alle romanpersonenes hoder. Perspektivet skifter stadig, noe som fører til at vi får en større forståelse av de ulike personene, og man lett blir revet med. Dessuten er gjenkjennelsesfaktoren veldig høy!

Likheter og ulikheter Likheter Ulikheter Samme personer Forhold mellom mennesker Oppvekst Ulikheter Ny by Mer ansvar Hovedtemaene De største likhetene i de to bøkene jeg har lest er at de handler om mange av de samme personene, selv om det også er noen som ikke er med i den siste og noen nye ukjente. Vi kjenner igjen blant annet Jarle og hans mor, Sara, mens Lotte, Herdis og Anette er nye og ukjente personer i bok nr 2. Handlingen i ”kompani Orheim” foregår for det meste i Stavanger, på skolen til Jarle og hjemme hos familien Orheim Klepp. Handlingen i Charlotte Isabel Hansen foregår i motsetning i Bergen, på Akademia, hjemme hos Jarle og i Bergen-by. Noe som gjør at det er stor forskjell på miljøene og stedene som skildres i bøkene. Begge bøkene handler om Jarles oppvekst og hvordan han vokser opp og blir til en voksen man. I ”Kompani Orheim” er det mest Jarles oppvekst som er tema, men si ”C I H” er også Charlottes oppvekst og barneliv skildret godt. Man ser her forskjellen på hvordan forholdene var under Jarles og Charlottes oppvekst. Temaene som blir tatt opp i ”K O” er de fleste, kjente temaer som folk kan kjenne seg igjen i og forstå hvordan foregår og føles. Man hører ofte om de tingene som blir tatt opp og man mange vet mye om det. Hovedtemaene i C I H” er mer ukjente for folk og det er ikke noe man hører så mye om. Det er vanskeligere og sette seg inn i fordi det ikke er så veldig normalt og siden det ikke skjer så ofte – det er mer spesielle temaer. Dette er nok den vesentlige forskjellen på de to bøkene.

Sjanger Oppvekstroman: Èn hovedperson Grupper eller enkeltpersoner. Fra barndom til voksenalder Grupper eller enkeltpersoner. Far-sønn-forhold Siden både kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen på en måte er en serie så er begge bøkene oppvekstromaner. I disse romanene følger man som regel én hovedperson fra barndom og inn i voksenalder, med vekt på personlige utvikling i møte med skiftende modenhet og omgivelser. Noen oppvekstromaner skildrer en gruppe unge, mens de fleste skildrer enkeltpersoner. (kompani Orheim skildrer Jarles oppvekst i 1970- 90 åra og Charlotte Isabel Hansen skildrer Jarle fra slutten av ungdomslivet og inn i starten av voksenlivet) Kompani Orheim kan man kalle en oppvekstroman, en dannelsesroman, men like mye er det et dobbeltportrett av far-sønn-forholdet. Både Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er oppvekstromaner og bygger begge to, på de typiske trekkene ved sjangeren.

Samtidslitteratur Fra 2000 → nå. Om seg selv og egne erfaringer Ingen felles ”merkelapp” Spriker i alle retninger Stort mangfold ingen bestemte regler Samtidslitteratur er et begrep som beskriver litteratur som er skrevet etter 2000 og som kommer nå. Forfatterne skriver ofte om seg selv og egne erfaringer og får ofte stor medieomtale Det er ingen felles ”merkelapp” på samtidslitteraturen, fordi det ikke er et bestemt tema og ting det blir skrevet om, men flere retninger som dominerer. Dagens litteratur spriker i alle retninger, kan man heller si. Mangfoldet i samtidslitteraturen er stor og alt er lov. Det er ingen bestemte regler for hvordan man skal skrive og hva de forskjellige tekstene skal inneholde.

Min anbefaling Hvis du bare skal lese to norske bøker i livet, så anbefaler jeg disse to. Takk for meg  Jeg likte begge bøkene veldig godt og kost meg veldig mens jeg leste begge to. De er både morsomme, spennende, fengende, engasjerende, vanskelig å legge fra seg og ikke minst triste. Jeg vil virkelig anbefale begge to, men de er litt tunge i starten så det er dumt og hoppe fra barnebøker med stor skrift og bilder, til disse bøkene.