Epossjangeren og Homers Odysseen HR, JBI/HiO 16. februar 2010

Muntlige kulturer i dagens verden ”Oral poetry” Epos Historien om Gesar fra Ling (ca. år 1000?) – Tibet

I Afrika: griot (uttales ”gri-å”)

Alex Palmer Haley: Roots (1976)

Mange afrikanske epos er på verselinjer eller mer I Afrika finnes det også epos der helten tilhører en bestemt profesjon, f.eks. er jeger eller fisker

Soundjata – om grunnleggeren av Mali som rike, Soundjata Keïta Et annet afrikansk epos forteller om hvordan Soundjatas hærsjef Tiramagan Traoré brukte mann av hæren til å grunnlegge kongeriket Gabou

Tradering: muntlig overlevering, historier som lever på folkemunne

Fortløpende ”improvisasjon” ut fra en fast struktur Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner

aoide rapsode

Fortellerspesialist som hadde som yrke å huske fortellinger og framføre dem muntlig Sangerlaug med opplæring

Rytmisk resitasjon med syngende stemme Bruk av instrument

Bruker en verseform som oppfattes som heroisk Heksameter i de greske eposene

Hvordan huske utenat en så lang tekst? Iliaden: ca verselinjer Odysseen: ca verselinjer

Homer: musene Platons dialog Ion: en guddommelig kraft i epossangeren

I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa

Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): verselinjer Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha

Ganesha

Manas (utgitt i bokform i 1885) - Kirgisistan Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen

Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen

Milman Parry, 1934 Avdo Medjedovic

“Avdo Mededovic was a keen elaborator. On one occasion he heard another guslar singing a song of several thousand lines that was ‘new’ to him, and although Avdo was not particularly trying to learn it he immediately afterwards gave on request a version that lengthened the first major theme, for example, from 176 lines to 558. Yet he lengthened it precisely by working in analogous material from his repertoire, material which in turn he seems to have acquired by learning from others, not by his own invention.” (Kirk 1965 s. 25).

Rapsoden kan en struktur eller et ”skjema” som fylles ut i og med framføringen for et publikum

Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr- lover: Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven

En rapsode kunne ødelegge en manns (krigers) renommé, skape uvennskap mellom to herskere, framskynde et bryllup og forårsake død og krig

Saxo Grammaticus, en dansk historiker i middelalderen: Da den danske kongen Valdemar skulle i krigen, fikk en skald i oppgave å følge rekkene av soldater, komme med rasende angrep på fienden og dermed forsterke soldatenes lyst på hevn

Eposets verden: en verden som holdes sammen av myter En mellomting av myte og historie Ofte konflikt mellom folkeslag, kulturer og sivilisasjoner Eposets personer er underlagt skjebnen Eposet framstiller virkeligheten som en avrundet totalitet, ikke en spaltet og splittet virkelighet slik som i mange romaner (Georg Lukács)

Et epos handler om en gruppes samhold eller felles tilhørighet Heltens storhet og gudenes makt er viktig i epos

Heltediktning (”heroic poetry”) Epos kunne styrke krigermoralen hos soldater Den normanniske epossangeren Taillefer skal ha framført strofer fra Rolandsangen før slaget ved Hastings i år 1066, for å oppildne de normanniske soldatene før slaget som skulle føre til erobringen av England

Ofte om krig, heltegjerninger og samhold ”Minnesmerke-sjanger”: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet

Eposforskeren D. Madelénat har hevdet at ”i egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften”

Utviklingen i Vesten:

John Martin: “The Bard” (1817)

Odyssevs og Akillevs Odyssevs har ”metis”, altså praktisk intelligens (Metis var gudinnen som Zevs slukte)

”Telemakien”: sang 1-4 Odyssevs’ sønn Telemakos reiser rundt i Hellas for å forhøre seg om faren kan være i live Bygger opp en stor forventning til sang 5 der vi møter Odyssevs

Overgangstid: mytisk -> rasjonalitet, selvkontroll Odyssevs har sin fremste styrke i kløkt og list ”Mangforslagen”, snarrådig og slu, smidig og gløgg i vanskelige situasjoner som må takles raskt – metis Improvisasjonsevne Kan også være tålmodig og utholdende

Reise- og overlevelsesmotiv Athene som ”skytshelgen” Kalypso og Kirke -> Athene -> Penelope Vil ha gevinst av alt, men vil ikke miste det ekstatiske

Odyssevs får trylledrikk av Kirke

Odyssevs blir gjenkjent av sin hund

Den romerske dikteren Publius Papinius Statius levde på 100-tallet e.Kr. skrev et epos om Akillevs, den ufullførte Akillevsiaden Det ufullførte eposet handler primært om Akillevs’ ungdom, blant annet om hvordan hans mor Thetis overlater gutten til en kentaur for å hindre at han drar til Troja Når gutten vokser opp og blir oppdaget av Odyssevs, blir han tatt med i krigen likevel

Adorno og Horkheimer: Opplysningens dialektikk (1944) Selvdisiplin og driftsutsettelse Har en slags avstand til seg selv, ”selvet” dannes Betrakter seg selv instrumentelt (i motsetning til umiddelbart, spontant) Det kalkulerende, ”moderne” og ”borgerlige” menneske

Har “blockbustere” tatt over rollen etter eposet? ”Epic has become synonymous with a certain kind of film and the heroic archetype is now buried deep in movie lore.” (Richard Hamilton 2006)

Formellitteratur (engelsk: ”formula literature”) ”Formel”: et fast mønster, en kjent struktur, visse elementer som alltid er i samme relasjon til hverandre Den amerikanske bestselgerforfatteren Horatio Alger skrev i siste halvdel av 1800-tallet en lang rekke fortellinger som til sammen ble solgt i over 20 millioner eksemplarer. Alger brukte den samme formelen igjen og igjen, en formel som var slik: ”a poor boy from a small town goes to a big city to seek his fortune. By hard work, perseverance, and struggle against poverty and temptation, the boy inevitably rises to wealth and fame” (Ro 1997 s. 73).

Georges Simenon

I formellitteratur er det noen faste kvinnefigurer som dukker opp i verk etter verk: - ”den hellige kvinnen”: evig og kosmisk - ”drømmekvinnen”: mild, myk, sart, kjærlig - ”matronekvinnen”: oppofrende (for mann og barn), beskyttende og omhegnende - ”barnekvinnen”: søker av alle sine krefter en farsfigur med heltestatus - ”trofékvinnen”: skjønnheten som skal vises fram og være et statussymbol - ”den intellektuelle kvinne”: smart, men også beregnende - ”femme fatale”: forførende, uberegnelig (lista er delvis basert på Saint-Michel 1979 s. 75).